En konstituering av masaikultur. En antropologisk studie av to frivillige bistandsorganisasjoners intervensjoner i Kenya

Masteroppgave levert ved Institutt for sosialantropologi, våren 2014.

Av: Aida Tesfai
Veileder: Førsteamanuensis Bjørn Enge Bertelsen

Avhandlingen er basert på seks måneders feltarbeid ved foten av Kilimanjaro i Kenya, og er en studie av én norsk-kenyansk- og én amerikansk frivillig humanitær organisasjon som opererer i samme masailandsby.

Organisasjonene har ulike moralske og praktiske innfallsvinkler til bistandsarbeid, men arbeider med mye av det de identifiserer som den samme tematikken. Til tross for at det er mange ulikheter mellom organisasjonene finnes det mange likhetstrekk, særlig en logikk som knytter seg til det en kan kalle retten til å intervenere i det organisasjonene konstituerer som «masaikulturen». Tross liknende mål – å avskaffe omskjæring av jenter blant masaiene – og en felles ideologi om intervensjon, så befinner organisasjonene seg i en slags «stillingskrig» i masailandsbyen Kavu. Uenigheter, og at ingen av organisasjonene er villig til å inngå kompromiss, gjør at konflikten tilspisser seg. En konkurransesituasjon oppstår og maktrelasjonene gjør seg synlige.

Et hovedanliggende i avhandlingen er å vise noen av de ringvirkningene organisasjonenes tolkninger av ulike fenomen får i den konkrete konteksten de opererer i. Ved å studere hvordan organisasjonene definerer «kultur», «kunnskap» og «kommunikasjon» vil oppgaven forsøke å gi et bilde av hvordan de opererer, ut i fra sine forståelser. Omskjæring av jenter i masailandsbyen blir av organisasjonene definert som en tradisjonell praksis. Med trykk på «tradisjon», og en forståelse av tradisjon som statisk, blir intervensjonene organisert deretter. Gjennom ulike caser belyser oppgaven hvordan omskjæring av jenter kan være tilknyttet deres identitet som masai. Det kan virke som om organisasjonenes vestlige utgangspunkt hemmer dem fra å se dette. Av blant annet dette kommer et av de mest sentrale spørsmålene i oppgaven; er det i det hele tatt er mulig for en vestlig bistandsorganisasjon å fristille seg fra sitt vestlige utgangspunkt?