Hvor stabilt er politisk sakseierskap? Nye data fra Sverige
Gjesteforsker Stefan Dahlberg finner i en ny artikkel at politisk sakseierskap er langt mindre stabilt enn tidligere antatt, men at hvilken definisjon av sakseierskap som legges til grunn har betydning. Artikkelen er publisert i Scandinavian Political Studies og skrevet sammen med Love Christensen og Johan Martinsson.
Main content
Hvor stabilt er politisk sakseierskap?
I artikkelen Changes and Fluctuations in Issue Ownership: The Case of Sweden, 1979–2010 undersøker gjesteforsker Stefan Dahlberg, Love Christensen og Johan Martinsson (alle fra Göteborgs universitet) hvor stabilt politisk sakseierskap er med 1979-2010-data fra Sverige.
Sakseierskap har lenge vært et viktig konsept i studier av partiatferd, partistrategi og partikonkurranse. I nyere tid har det også komt til anvendelse i studier av velgeratferd. Tradisjonelt har sakseierskap blitt sett som et stabilt fenomen hvor partier har ulike saksprofiler og tjener på å profilere seg på viktige politiske saker eller saksfelt.
I nyere tid har flere studier vist endring og fluktuering hva gjelder sakseierskap og i tillegg at kunnskapen om hva som bidrar til det er begrenset.
Definisjonen av sakseierskap har betydning
Forfatterne finner at politisk sakseierskap er langt mindre stabilt enn tidligere antatt, men at hvilken definisjon av sakseierskap som legges til grunn har betydning. Dette viser i tur at forskning på sakseierskap preges av begrepsmessig uklarhet. Videre fluktuerer sakseierskap mellom de politiske blokkene snarere enn mellom partier innenfor samme blokk. Et annet funn er at endringer i sakseierskap ikke har tiltatt over tid. Studien viser også at politiske saker som gjelder resultatoppnåelse, som økonomiske saker, er mer volatile enn andre saker.
Stefan Dahlberg er gjesteforsker ved Institutt for sammenliknende politikk høsten 2014.
