Vold holder kvinner på plass

Hva har egentlig partnervold med kjønn å gjøre? Er vold mot kvinner et tegn på at kvinner fortsatt ikke er likestilt?  Eller er det heller et utrykk for menns avmakt når likestillingen har gått for langt, for fort?  Om menn også utsettes for partnervold, er vel ikke partnervold «kjønnsbasert»? Og når kvinner selv støtter opp om en samfunnspraksis, hvordan kan feminister da fordømme den praksisen som vold mot kvinner? Disse er kontroversielle spørsmål innen forskningsfeltet vold mot kvinner som Jakobsens forskning gir nye svar på. Hun har analysert de sosiale normene som rettferdiggjør noen typer partnervold i Tanzania. Dette er et samfunn hvor der ellers er lav aksept for vold.

Avhandlingen øker vår forståelse, ikke bare av vold mot kvinner, men også av forholdet mellom frivillighet og tvang, og av makten i samfunnets uskrevne regler mer generelt.  Studien viser hvordan tvang og samtykke er sammenbundet i vold. Den advarer mot å tolke kvinners støtte for samfunnsregler som er opprettholdt med vold, som frivillig samtykke.  Den viser hvordan vi kan forstå at en type vold er kjønnet uavhengig av spørsmålet om det er flest kvinner eller menn blant ofrene og utøverne.

Jakobsens forskning understreker hvor viktig det er å fokusere nettopp på den volden som er i tråd med samfunnets uskrevne regler for kvinners oppførsel.  Allmenne oppfatninger om hvordan menn og kvinner bør oppføre seg i Tanzania viste seg å være tett sammenbundet med en type partnervold som var sett på som rett og riktig. Denne ‘gode julingen’ var rettferdiggjort av disse selvsagte reglene, samtidig som den også opprettholdt de.  Den gode volden tok sikte på kvinners avvikende oppførsel.  Om den var godt utført, ville den også ha en avskrekkende effekt i samfunnet generelt. En god omgang juling opprettholdt lov og orden ved å håndheve regler om kvinnens plass i ekteskapet i den sosiale orden. Studien viser således hvor likestillingstiltak som fokuserer på formelle rettigheter, mens de unnviker uskrevne regler om menns og kvinners roller i det private liv, kommer til kort.

Personalia:

Hilde Jakobsen er født I 1977 i Trondheim og vokste opp i Ghana, Kenya, Tanzania, Zimbabwe og Namibia. Hun har mastergrad i moderne historie fra St Andrews universitet i Skottland og i kriminologi fra Cambridge universitet i England. Hun jobbet med vold mot kvinner i flyktningeleirer i Tanzania, Guinea og Tsjad før hun begynte som stipendiat i fagmiljøet Gender and Development ved HEMIL-senteret, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen.