Integrin alfa11 sin rolle i utvikling av munnhulekreft
Himalaya Parajuli disputerer 29. april 2016 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: "Integrin alfa11 sin rolle i utvikling av munnhulekreft"
Main content
På verdensbasis er kreft i munnhulen den sjette vanligste formen for kreft, men i utviklingsland er det den tredje vanligste kreftformen. Til tross for at vi de senere årene har fått bedre diagnostikk og behandling er fremdeles overlevelsesraten etter fem år mindre enn 50 prosent. Tobakk, alkohol og virusinfeksjon kan forårsake endringer i munnslimhinnen som resulterer i kreftutvikling. Det er også vist at spesifikke proteiner kan kobles til utviklingen av munnhulekreft. Et av disse er integrin alfa 11, og normalfunksjonen til dette proteinet er å å forankre cellene i bindevevet.
Den første del av avhandlingen har undersøkt utrykk av dette proteinet i normal munnslimhinne, forskjellige stadier av munnhulekreft og i munnslimhinne med kronisk betennelse (lichen planus). Integrin alfa 11 ble påvist i økt mengde i bindevevet rundt kreftvevet sammenliknet med friskt vev eller vev med kronisk betennelse. Dette indikerer at integrin alfa 11 kan ha en viktig funksjon ved kreftutvikling.
Videre arbeid var rettet mot å undersøke hvordan integrin alfa 11 i bindevevet som omgir en kreftsvulst påvirker kreftcellene i svulsten. Studien viste at redusert forekomst av proteinet alfa 11 i bindevevcellene førte til nedsatt vekst av kreftcellene og deres redusert evne til å innfiltrere bindevevet. Ved å bruke dyremodeller ble det vist at integrin alfa11 også har en betydning i utvikling av munnhulekreft ved å regulere nydannelse av blodkar.
Samlet peker resultatene i avhandlingen mot at integrin alfa 11 i bindevevet rundt munnhulekreft har en aktiv rolle i kreftutviklingen.
Personalia
Himalaya Parajuli er fra Nepal og født i 1977. Han fullførte sin Bachelor in Dental Surgery (BDS) i 2004 ved People’s Dental College and Hospital, Kathmandu, Nepal og praktiserte i landet som tannlege til 2009. I perioden 2010 til 2016 var han ph.d.-stipendiat ved Institutt for klinisk medisin, og doktorgradsavhandlingen er et samarbeid mellom Institutt for klinisk medisin og Institutt for biomedisin, Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen.