Han forsket på klimaendringer før (nesten) alle andre

Gjennom en serie gjesteforelesninger ved UiB skal den kanadisk-amerikanske forskeren dele av kunnskapen han har opparbeidet seg gjennom et særdeles innholdsrikt akademikerliv.

– Dette er andre gang jeg er i Bergen. Første gang var tidlig på 70-tallet en gang, da jeg reiste gjennom Norge og holdt foredrag, forteller Zubrow, som nå er professor i antropologi ved universitetene i Buffalo og Toronto.

Født ved andre verdenskrigs slutt i 1945, vokste Zubrow opp i Finland og senere England, før han og familien kom til USA og delstaten Colorado på 50-tallet. Hans omreisende oppvekst er beskrivende for hvordan resten av livet hans også ble.

Kloden som felt

Zubrows yrkesliv har brakt ham over hele verden. Fra ørkener i Midtøsten og Nord-Afrika, til Nord-Finland, Russland og Arktis, samt hele veien ned til Australia igjen. Og selvfølgelig over hele Nord-Amerika og Mexico. I motsetning til mange andre i hans disiplin, har Zubrow valgt hele kloden som sitt forskningsområde.

– Mange arkeologer og antropologer velger seg ut én bestemt tidsalder, ett bestemt sted, og blir eksperter på det. Jeg har valgt det motsatte, sier Zubrow, som i hovedsak bruker såkalt «spatial statistics» i sin forskning.

Gjennom denne metoden kan han finne ut mye. Blant annet hvor migrasjon vil inntreffe, hvorfor folk flytter, og ikke minst, hvordan klima påvirker det hele.

– Jeg var med på klimaforskningen helt fra starten av, forteller han.

Betydningen av klima

Allerede som High School-elev i Colorado på slutten av 50-tallet, fikk Zubrow jobb som assistent for en atmosfærisk fysiker. Jobben bestod i å kartlegge ozonnivået i luften.

– Jeg skrev ned alle tallene som ble ringt inn fra stasjoner verden over. Vi gjorde dette, blant annet, for å finne ut hvordan atomiske prøvesprengninger påvirket nivået av O3 i luften. Men etter hvert som man analyserte dataene, forstod man at klimaet endret seg også i områder hvor det ikke hadde vært slike sprengninger, sier Zubrow.

Effektene av det som senere skulle bli kjent som global oppvarming så han altså før de fleste andre. Det skulle også bli et sentralt tema i hans forestående karriere som forsker.

– Jeg hadde egentlig bestemt meg for å bli teoretisk matematiker, og dro til Harvard for å studere nettopp det.

Men etter rundt et halvt år ombestemte den nå 20 år gamle Zubrow seg.

– Gidder jeg virkelig å bruke resten av livet sittende på et kontor? «Nei» var det klokkeklare svaret, og dermed byttet jeg til antropologi.

Masteren skrev Zubrow, ikke overraskende, om nettopp klimaendringer.

– Min tidligste forskning handlet om pollennivået i det sørvestlige USA, og hvordan det endret seg i samråd med klimaet.

Forstår innvandring

Etter Harvard gikk turen videre til University of Arizona, hvor han tok sin Ph.D-grad.

Senere jobbet han i over 10 år ved Stanford University i California, før han dro videre til Buffalo i New York og nå Toronto i Canada. Hele veien mens han har reist verden rundt og gjort feltarbeid.

Zubrow anslår selv at han har skrevet rundt 12 bøker, fått 125 vitenskapelig artikler publisert og har mottatt omkring 22 millioner dollar i forskningsmidler. Midlene har blitt brukt til å finne ut hvordan befolkningsforflytning blir påvirket av klimaendringer.

– Vi vet at temperaturene i Arktis endrer seg fire ganger raskere enn på resten av kloden. Jeg er først og fremst opptatt av hvordan endringer i Arktis påvirker andre deler av verden. Ikke nødvendigvis at 4 grader opp her, betyr 2 grader varmere der. Men heller, for å ta et konkret eksempel, hvordan temperaturendringer i Arktis også endrer bevegelsesmønsteret til Monsunregnet i India, og at folk dermed må flytte som en konsekvens, forteller Zubrow.

Den erfarne forskeren er spesielt opptatt av situasjonen til dem som må flytte på seg, fordi han forstår den så godt.

– Jeg har også vært en innvandrer - fra Finland til England, og så til USA i barndommen. Og videre gjennom yrkeslivet. Jeg har vært heldig, men kan kjenne meg igjen i mange av utfordringene migrasjon fører med seg. Språklige utfordringer, kulturelle forskjeller, for ikke å nevne de juridiske prosessene man må gjennom.

Får penger av Henrik VIIIs bestemor

Professoren er akkurat nå halvveis inne i sin periode som Lady Margaret Beaufort Visiting Professor at Cambridge University.

Lady Beaufort var moren til kong Henrik den syvende, og bestemoren til Henrik den åttende. I motsetning til sitt barnebarn, var hun mer opptatt av utdanning enn halshugging, og ga derfor penger til både Christ's og St. John's College i Cambridge. Noen av de pengene får nå Zubrow.

– Da jeg først ble forespeilet dette, tenkte jeg at med alle rentene over årene, så ville dette bli en enorm sum. Men dessverre ikke, de hadde visst allerede brukt mesteparten på bygninger og andre ting, humrer han.  

Ezra Zubrow holder tre forelesninger ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved UiB mellom 12. april og 3. mai.

Programmet for gjesteforelesningene finner du her.

– Jeg er veldig beæret over å få komme til Universitetet i Bergen, og én ting kan jeg love: jeg kommer til å lære mer av dere, enn dere gjør av meg, postulerer den ydmyke professoren avslutningsvis.