Klassifisering av forsøk etter forventet belastningsgrad

• administrering av bedøvelsesmiddel, unntatt for avliving som eneste formål
• farmakokinetiske studier hvor det gis en enkelt dose av en substans og tas et begrenset antall blodprøver (totalt < 10 % av sirkulerende blodvolum), og substansen ikke forventes å gi noen påvisbar skadelig virkning
• ikke-invasiv billeddiagnostikk (f.eks. MRI) med egnet behandling med beroligende eller bedøvende legemidler
• overfladiske inngrep, eks. øre- og halebiopsier, ikke-kirurgisk subkutan implantasjon av minipumper og transpondere
• bruk av utvendig telemetrisk utstyr som kun forårsaker mindre svekkelse av dyrene eller mindre forstyrrelse av normal aktivitet og atferd 
• administrering av stoffer subkutant, intramuskulært, intraperitonealt, intravenøst via overfladiske blodkar og via sonde, hvor stoffet kun har en mild innvirkning på dyret, og volumene er innenfor passende grenser med hensyn til dyrets størrelse og art
• modeller med fremkalling av tumorer, eller med spontane tumorer, som ikke forårsaker noen påvisbar klinisk skadelig effekt (f. eks. små subcutane, ikke-invasive knuter)
• avl av genetisk modifiserte dyr hvor effekten på fenotypen forventes å være mild 
• fôring med modifiserte dietter som ikke tilfredsstiller alle dyrets næringsmessige behov og forventes å gi mild klinisk abnormalitet i løpet av studien  
• kortvarig opphold (< 24 timer) i metabolismebur 
• studier som innebærer kortvarig sosial isolasjon og kortvarig enkeltoppstalling av voksne rotter og mus tilhørende sosiale stammer
• modeller som eksponerer dyr for skadelige stimuli som gir kortvarig mild smerte, frykt eller annen belastning og som dyrene lett kan unngå 

en kombinasjon eller gjentakelse av følgende eksempler kan klassifiseres som “lett belastende”: 

• vurdering av kroppssammensetning ved hjelp av ikke-invasive metoder med minimal fengsling
• monitorering av EKG med ikke-invasive metoder med minimal eller ingen fengsling av tilvente dyr 
• bruk av utvendig telemetriutstyr som ikke forventes å ha noen påvirkning på sosialt tilpassede dyr, og som ikke påvirker normal aktivitet og atferd 
• avl av genetisk modifiserte dyr som ikke forventes å gi klinisk påvisbar skadelig fenotype
• tilsetting av inerte markører i dietten for å følge tarmpassasjen
• tilbakeholdelse av fôr til voksne rotter i < 24 timer
• “open field testing”, dvs. vitenskapelige forsøk for å undersøke bevegelse, undersøkende atferd og fryktlignende atferd hos laboratoriedyr (rotter/mus)

• hyppig bruk av testsubstanser som gir moderate kliniske effekter, og uttak avblodprøver (> 10 % av sirkulerende blodvolum) på bevisste dyr i løpet av få dager uten at volumtapet erstattes
• studier for fastsettelse av akuttoksiske doser, tester for kronisk toksisitet/carsinogenitet med ikke-dødelige endepunkter
• kirurgiske inngrep under generell anestesi og egnet smertelindring assosiert med postoperativ smerte, annen belastning eller svekkelse av allmenntilstanden. Dette omfatter for eksempel thorakotomi, craniotomi, laparatomi, orchidektomi, lymfadenektomi, thyroidektomi, ortopedisk kirurgi med effektiv stabilisering og sårbehandling, organtransplantasjon med effektiv avstøtningsbehandling, og kirurgisk implantasjon av katetre eller biomedisinsk utstyr (f.eks. telemetriske sendere, minipumper osv.) 
• modeller med fremkalling av tumorer, eller med spontane tumorer, som forventes å gi moderat smerte eller frykt eller moderat påvirkning av normal atferd 
• stråling eller kjemoterapi med subletal dose, eller med en ellers letal dose, men med gjenoppbygging av immunsystemet. Skadelige bivirkninger forventes å være milde eller moderate og kortvarige (< 5 dager)
• avl av genetisk modifiserte dyr, som forventes å resultere i en moderat skadelig fenotype 
• etablering av genetisk modifiserte dyr gjennom kirurgiske inngrep
• bruk av metabolismebur som innebærer moderat bevegelsesbegrensning over en periode på opp til 5 dager
• studier med modifiserte dietter som ikke tilfredsstiller alle dyrets næringsbehov, og som forventes å gi moderat klinisk abnormalitet i løpet av studien
• tilbakeholdelse av fôr til voksne rotter i 48 timer
• fremkalling av flukt- og tilbaketrekkingsreaksjoner hvor dyret ikke er i stand til å flykte eller unngå påvirkningen, og som forventes å resultere i moderat frykt     

• toksisitetstesting med døden som endepunkt eller hvor dødsfall må forventes og det fremkalles alvorlige patofysiologiske tilstander (f.eks. akuttoksisitetstesting av en enkelt dose (se OECDs retningslinjer for testing))
• testing av utstyr som ved svikt kan forårsake alvorlig smerte, frykt eller død (f.eks. hjerteassisterende utstyr)
• utprøving av vaksine karakterisert med vedvarende svekkelse av dyrets tilstand, progressiv sykdom som fører til døden, forbundet med langvarig moderat smerte, frykt eller annen belastning 
• stråling eller kjemoterapi med dødelig dose uten gjenoppbygging av immunsystemet, eller gjenoppbygging med produksjon av transplantat-kontra-vertsreaksjon (GVDH = graft versus host disease)
• modeller med fremkalling av tumorer, eller med spontane tumorer, som forventes å gi progressiv dødelig sykdom forbundet med langvarig moderat smerte, frykt eller annen belastning (f.eks. tumorer som forårsaker avmagring, invasive bentumorer, tumorer som fører til metastatisk spredning, og tumorer som får utvikle sår)
• ethvert inngrep på dyr under generell anestesi, som forventes å resultere i alvorlig eller vedvarende moderat postoperativ smerte, frykt eller annen belastning eller alvorlig og vedvarende svekkelse av dyrets allmenntilstand (f.eks. fremkalling av ustabile benbrudd, thoracotomi uten adekvat smertelindring og trauma for å produsere multippel organsvikt)  
• organtransplantasjon hvor organfrastøting sannsynligvis vil medføre alvorlig ubehag,annen belastning eller svekkelse av dyrets allmenntilstand (f.eks. xenotransplantasjon)
• avl av dyr med genetiske sykdommer, som forventes å oppleve alvorlig og vedvarende svekkelse av allmenntilstanden (f.eks. Huntingtons sykdom, muskeldystrofi og modeller for kronisk tilbakevendende nevritt)
• bruk av metabolismebur med betydelig bevegelsesbegrensning over en lengre periode
• elektrisk sjokk som dyret ikke kan unnvike (f.eks. for å produsere tillært hjelpeløshet)
• fullstendig isolasjon av sosiale arter over lengre perioder (f.eks. hunder og primater) 
• immobiliseringsstress for å fremkalle magesår eller hjertesvikt hos rotter
• tvunget svømming eller annen fysisk trening med utmattelse som endepunkt