Avlagte doktorgrader tilknyttet Forskergruppen for formuerett

Dag Jørgen Hveem: Bankers rådgivningsplikt overfor forbrukere - aktsomhetsnormen

Hovedtemaet i avhandlingen er å klargjøre ansvarsnormen som gjelder ved bankers finansielle rådgivning, med særlig fokus på forbrukernes rettsstilling. Siktemålet er å gi en rettsdogmatisk fremstilling av gjeldende rett, med enkelte rettspolitiske innslag. I hovedsak er det rådgivning knyttet til finansielle plasseringer og frarådningsplikt overfor låntakere og kausjonister som analyseres.

Merete Endestad: Opphavsrett og konkurs. En formuerettslig analyse av opphavsrettigheter som dekningsobjekt

Hovedproblemstillingen i avhandlingen er om en kreditor kan ta dekning i utvalgte opphavsretter i forbindelse med en konkurs. Avhandlingen tar for seg beslagsforbudet hos opphaver og opphavers arvinger i Åndsverkloven § 77, samt spørsmål som oppstår ved konkurs hos rettighetshavere. Problemstillingene undersøkes komparativt, i relasjon til engelsk, tysk og nordisk rett. I avhandlingen foretas det også en vurdering av hvorvidt opphavsrettigheter kan benyttes som dekningsobjekt ved grenseoverskridende konkurs. Formålet med denne undersøkelsen er å få frem problemstillinger og utfordringer en står overfor når det åpnes en konkurs med grenseoverskridende virkninger, blant annet spørsmål om hvilket lands rett som skal legges til grunn.

Marianne Mathilde Rødvei Aagaard: Virkninger av formuerettslig ugyldighet - Særlig om restitusjonskrav og ugyldighetens tingsrettslige virkninger

I avhandlingen analyseres virkningene av ulike formuerettslige ugyldighetsgrunner når ugyldighetsinnsigelse gjøres gjeldende først etter at den aktuelle disposisjonen er oppfylt. Oppmerksomheten rettes særlig mot spørsmålet om når, og etter hvilke ugyldighetsgrunner, gjenoppretting i form av tilbakelevering av ytelser kan kreves, og hvordan tilbakeføringskravet etter de ulike ugyldighetsgrunnene står seg i møtet med regler om foreldelse og konkurs. Også øvrige problemstillinger som oppstår i forlengelse av at et gjenopprettingsoppgjør skal finne sted behandles. Dette gjelder blant annet forholdet mellom naturalrestitusjon, verdirestitusjon og erstatning som mulig virkemiddel for å oppnå gjenoppretting, samt restitusjon av annet enn det overleverte basert på surrogatbetraktninger.

Avhandlingen er gitt ut som bok: Marianne M. R. Aagaard, «Restitusjon : om virkninger av formuerettslig ugyldighet» (2019), Cappelen Damm Akademisk (ISBN : 9788202594718).

Jannik Woxholth: Aksjonæravtaler

Avhandlingen tar i hovedsak for seg to typer spørsmål. For det første behandler avhandlingen spørsmål knyttet til aksjonæravtalers gyldighet mellom partene. Utgangspunktet er her hovedregelen om at avtaler er bindende mellom partene, men også unntak til denne hovedregelen gjør seg gjeldende. For det andre behandler avhandlingen spørsmål knyttet til aksjonæravtalers virkning overfor tredjeparter. Her gjelder utgangspunktet om at aksjonæravtalen bare er bindende mellom partene. Avhandlingen tar for seg forskjellige unntak knyttet til dette utgangspunktet i relasjon til, henholdsvis selskapet selv og partenes rettsetterfølgere.

Maria Vea Lund: Passivitet : binding og rettstap som ulovfesta passivitetsverknader

Det er ikke tvilsomt at en person som holder seg passiv i visse situasjoner kan bli regnet for å ha gitt et bindende løfte eller for å ha tapt en rett som følge av passiviteten – også der en slik rettsvirkning ikke kan forankres i en lovregel. Forutsetningen for at et løfte skal regnes som gitt eller en rett tapt på grunn av passivitet har vært et til dels tåkelagt terreng. På samme måte har forholdet mellom det avtalerettslige avkallet og det ulovfestede rettstapet vært diffust. Avhandlingen analyserer argumentasjonen som fører frem til hver av disse rettsvirkningene.  

Avhandlingen er gitt ut som bok: Maria V. Lund, «Passivitet» (2017), Cappelen Damm Akademisk (ISBN : 978-82-02-52887-4).

Silje Karine Nordtveit: En formuerettslig analyse av fordringens stiftelsestidspunkt

Avhandlingen tar for seg spørsmålet om når en fordring stiftes. Utgangspunktet for det rettslige problemet som skal drøftes er at kreditor har en fordring mot debitor Denne fordringen bygger på et sett ulike faktiske handlinger eller hendelser som har inntruffet eller utviklet seg over tid, og som etter hvert medfører at fordringen kan kreves oppfylt. Spørsmålet i avhandlingen er ikke om det er oppstått en fordring, men på hvilket stadium i denne tidsmessige utviklingen det rettslige forholdet mellom debitor og kreditor tidligst kunne karakteriseres som et fordringsforhold.

Avhandlingen er gitt ut som bok: Silje K. Nordtveit, «Når oppstår en fordring?» (2017), Cappelen Damm Akademisk (ISBN : 978-82-02-55757-7).

Erlend Baldersheim: Til tingsrettens ontologi

Avhandlingen tilbyr en teoretisk refleksjon over et utvalg utgangspunkter, begrep og teorier i den sivilrettslige disiplinen tingsrett. Avhandlingen identifiserer og underbygger problematiske aspekt ved sedvanlige oppfatninger i den skandinaviske rettsvitenskapen. Gjennom påvirknings av problematiske aspekter åpner avhandlingen et rom for tingsrettslig teoretisering, og utnytter dette rommet til å sette frem en teori om eiendomsrettens overgang ved kjøp og salg. I sum kan avhandlingen leses som et angrep på og oppgjør med en bestemt tankemåte – den såkalte «funksjonelle tilnærmingen» - som har vært rådende i den skandinaviske tingsretten i lang tid.

Avhandlingen er gitt ut som bok: Erlend Baldersheim, «Til tingsrettens teori» (2017), Cappelen Damm Akademisk (ISBN : 978-82-02-53216-1).

Arnt Skjefstad: Fradrag for fordel ved erstatningsutmåling

Erstatningsreglene hjemler bare erstatning for økonomisk tap, så langt tapet ikke burde vært unngått. Dette tapet skal erstattes fullt ut. Samtidig er det et grunnleggende prinsipp at skadelidte ikke skal tjene på skaden. Denne tematikken har tradisjonelt vært drøftet i tilknytning til regelen om compensatio lucri cum damno. Her har man tatt som utgangspunkt at fordeler skadelidte får som følge av det ansvarsbetingende forholdet, skal trekkes fra i erstatningen. Denne regelen er også kjernen i emnet for avhandlingen, der de tradisjonelle vilkårene for fradrag analyseres. Dessuten analyseres forholdet til beslektede tema innenfor den alminnelige erstatningsrettens utmålingslære, slik at virkeområdet for compensatio-regelen klargjøres. Et viktig mål for analysene er å utvikle nærmere kriterier for fradragsvurderingen slik at rettsanvendelsen kan bli mer forutberegnelig.

Avhandlingen er gitt ut som bok: Arnt E. Skjedstad, «Erstatningsberegning : særlig om fradrag for fordeler» (2016), Cappelen Damm akademisk (ISBN : 978-82-02-47400-3).

Torger Kielland: Patentering av informasjonsteknologiske oppfinnelser

Patenter meddeles etter patentloven § 1 første ledd, Jf. § 2 første ledd, på «oppfinnelser» innenfor ethvert teknisk område. Etter patentloven § 1 andre ledd er imidlertid en rekke frembringelser unntatt fra patentbarhet, deriblant «noe som bare utgjør [...] programmer for datamaskin». Patentloven § 1 er en implementering av Den europeiske patentkonvensjon artikkel 52, og må tolkes i lys av konvensjonen og praksis knyttet til denne. I internasjonal og utenlandsk praksis har bestemmelsen imidlertid lenge blitt forstått slik at den ikke utelukker patentering av oppfinnelser som bare benytter seg av et datamaskinprogram. Avhandlingen påviser imidlertid at adgangen til å patentere informasjonsteknologiske oppfinnelser går lenger enn dette, og også omfatter oppfinnelser som retter seg mot måten en datamaskin håndterer data, uavhengig av formålet med oppfinnelsen. Dette innebærer at programvare, til tross for unntaket for «noe som bare utgjør [...] programmer for datamaskinprogrammer» i patentloven § 1 andre ledd, ikke bare kan patenteres, men at man også kan få patent på «ren programvare».

Avhandlingen er gitt ut som bok: Torger Kielland, «Patentering av informasjonsteknologiske oppfinnelser» (2017), Universitetsforlaget (ISBN : 978-82-15-02913-9).

Lars Anders Heimdal: Rettsvalg ved erstatning for krenkende ytringer - studier i internasjonal privatrett

I erstatningssaker med tilknytning til flere stater må det foretas rettsvalg – et valg av hvilken stats interne materielle rett som skal anvendes. Temaet for avhandlingen er rettsvalget ved krav om erstatning for personlighetskrenkelser. Med personlighetskrenkelser siktes det her til æreskrenkelser og krenkelser av privatlivets fred som skjer i form av ytringer. Hovedformålet med fremstillingen er å foreta en analyse av rettsvalget ved krav om erstatning for personlighetskrenkelser som problem og å oppstille et forslag til hvordan dette kan løses.

Johan Sandstedt: Förarbeten till en komparativ sakrättsdialog: Dubstantialismens blick på den nordiska funktionalismen med exemplifering genom valda fragment

Avhandlingens mål er å innlede en komparativ tingsrettslig dialog mellom substantivistiske og funksjonalistiske jurister. Forskjellene mellom de to tilnærmingene undersøkes gjennom tre problemstillinger. Først ser avhandlingen på funksjonen kreditorbeskyttelse. De to neste problemstillingene undersøkes fra et substantivistisk perspektiv: Den andre problemstillingen handler om andre funksjoner som kan utledes fra eiendomsretten, mens den tredje problemstillingen tar for seg begrepene «eier» og «eiendomsrett»

Avhandlingen er gitt ut som bok: Johan Sandstdt: «Sakrätten, Norden och europeisering : nordisk funktionalism möter kontinental substantialism» (2013), Jure (ISBN : 9789172235175).

Jan-Ove Færstad: Erstatningsansvar for villedende informasjon

En informasjonsgivers påvirkning av en informasjonsmottakers virkelighetsbilde gjennom, for eksempel, uriktig eller upresist formulerte rapporter og råd, vil kunne føre til økonomisk tap for informasjonsmottakeren ved at han innretter seg etter denne informasjonen. Avhandlingens emne er å undersøke når erstatningsrettens regler gir grunnlag for å holde informasjonsgiveren ansvarlig for sin påvirkning av informasjonsmottakerens virkelighetsbilde forut for informasjonsmottakerens tapsbringende innrettelse. Formålet med undersøkelsen er å analysere de rettslige kriteriene for erstatningsansvar en slik situasjon.

Avhandlingen er gitt ut som bok: Jan-Ove Færstad, «Erstatningsansvar for villedende informasjon» (2014), Gyldendal juridisk (ISBN : 9788205461482).

Miriam Skaag: Starttidspunkt for foreldelsesfrister

Emnet for avhandlingen er starttidspunkt for foreldelsesfrister. Foreldelse innebærer at et krav ikke lenger kan kreves oppfylt, fordi fordringshaveren innen en tidsmessig grense – en foreldelsesfrist – har unnlatt å foreta bestemte skritt for å holde kravet «i live». Målsetningen med avhandlingen er å klarlegge foreldelsesfristens start etter gjeldende rett og vurdere om og i hvilken grad de gjeldende regler om friststart bør endres. Det blir i den forbindelse gjort rede for ulike modeller for foreldelsesfristens starttidspunkt med inspirasjon fra fremmede rettssystem.

Avhandlingen er gitt ut som bok: Miriam Skag, «Starttidspunkt for foreldelsesfrister» (2012), Cappelen Damm Akademisk (ISBN : 9788202369576).

Ingunn Elise Myklebust: Strandrett og offentleg styring av arealbruk i sjø. Strandeigaren sin rett til tradisjonelle og nye utnyttingsmåtar i sjøen i møte med offentleg arealplanlegging og konsesjonsreglar

Lars Erik Steinkjæ: Eneretten til bioteknologiske oppfinnelser

Olav Fr. Perland: Tilretteleggeransvar. Verdipapirforetaks erstatningsansvar ved tilrettelegging av aksjeemisjoner

Hans Fredrik Marthinussen: Forholdet mellom panterett og pantekrav. Om panterettens avhandighet av det pantesikrede krav i norsk og europeisk rettstradisjon og betydningen av denne avhengigheten for fremtidig regulering av panterett blant annet i Skandinavia, EU og utviklingsland

Endre Nåmdal: Ansvarsgjennombrot som grunnlag for aksjonæransvar for miljøskadar

Hilde Hauge: Ugyldighet ved formuerettslige disposisjoner. Analyser av begrepsbruk, strukturer og argumentasjonslinjer i den avtalerettslige ugyldighetslære

Anne Marie Frøseth Anfinsen: Skadelidtes egeneksponering for risiko i erstatningsretten

Amund Bjøranger Tørum: Direktekrav. Særlig om direktekrav ved kjøp, tilvirkning og entreprise. Formuerettslige analyser i komparativ belysning

Erik Monsen: Berikelseskrav. Vederlagskrav og vinningsavståelseskrav

Bent Liisberg: Læren om mildere erstatningsansvar ved svikt i offentlig servicevirksomhet - en juridisk vranglære? En kritisk analyse av rettskildebruk og argumentasjonsteknikk i norsk teori og høyesterettspraksis. På sporet av gjeldende rett - en opprydningsetappe

Knut Martin Tande: Lenker til andres materiale på WWW som selvstendige krenkelser av åvl. §2, åvl. §43 eller mfl. §1

Fillip Truyen: Aksjonærenes myndighetsmisbruk. En studie av asl./asal. § 5-21 og uskrevne misbruksprinsipper

Andreas Meidell: International contracts and currency exchange rate fluctuations. A study in the anational legal approach to international contracts

Tore Lunde: God forretningsskikk næringsdrivande imellom

Bjarte Askeland: Erstatningsrettslig identifikasjon

Berte-Elen Reinertsen: Løsørepant over landegrenser

Rune Sæbø: Innsidehandel med verdipapir

Johan Giertsen: Generasjonsskifte: Kontrakts- og arverettsspørsmål som oppstår når et foretak overføres til livsarving

Ernst Nordtveit: Oppdragssamarbeid. Joint ventures i oppdragsindustri, entreprenørverksemd, forsking og utvikling

Kåre Lilleholt: Personskifte i husleigeforhold

Kristian Huser: Avtaletolking. En innføring i avtaletolkingens alminnelige del (1983)