Resultater fra folkeforskning knyttet il ISLAS2022 feltarbeid
Folkeforskning koblet til ISLAS2022 gir forskerne et større bilde av sine lokale målinger
Hovedinnhold
Vann er en ressurs som har et grunnleggende verdi for samfunnet, for eksempel med tanke på energiproduksjon. Å forutsi hvor og når det regner eller snør, og hvor mye, er fortsatt svært utfordrende. I ISLAS-prosjektet undersøker vi hvordan vann flytter seg gjennom atmosfæren, fra hav til land. For å bestemme vannets veier samt opprinnelsen til regn og snø som faller i Norge sammler vi vannprøver i feltet, og måler dens fysiske egenskaper i laboratoriet.
Våren 2022 arrangerte ISLAS-forskere store feltmålinger i Nord-Skandinavia. Basert i Kiruna, Andøya og Ny Ålesund samlet vi unike målinger fra mange måleinstrumenter, blant annet fra et forskningsfly. Våre muligheter til å ta prøver på forskjellige steder, spesielt av snø på bakken var imidlertid begrenset til veien som går fra Andøya til Kiruna. Ytterligere prøvetaking bidra åpenbart til et mer tydelig bilde av hvordan snøfallshendelser fra kampanjen artet seg.
Med hjelp av kontakter ved Universitetet i Tromsø og Polarinstituttet ba vi derfor inbyggere i Tromsø om å samle overflatesnø fra forskjellige steder i Påskeuken. Tilsammen 19 folkeforskere ble med, hentet prøvetakingsutstyret bestående av små prøvetakingsposer, glassampuller og en skje, og registrerte seg på prosjektets nettside for å motta oppdateringer og instruksjoner.
Påsken 2022 var varmere og mildere enn vanlig i Nord-Norge, og det var ikke alltid lett å finne fersk snø. Med inntil 5 prøver samlet inn fra hver deltaker fikk vi til slutt 71 vannprøver som vi kunne analysere i laboratoriet vårt i Bergen. I løpet av analysen ble først små mengder av vannet omgjort i en liten ovn til vanndamp, som deretter ble ført inn i en måleinstrument for å måle mengden stabile vannisotoper i prøven med hjelp av en laserstrål.
De 71 prøvene er fordelt over et stort område av Nord-Skandinavia (Figur 1). De fleste prøvene kom fra rund omkring Tromsø. Noen prøver ble imidlertid samlet lengre vekk, som i Nord-Finnmark, på Lofoten, i Finland og til og med i Sunnmøre. Det er tydelig fra den store romlige fordelingen av prøvene at folkeforskningen var i stor grad komplementær til prøvetakingen som ble utført av ISLAS-forskerne. Prosjektforskerne ville aldri ha vært i stand til å besøke et lignende utvalg av prøvetakingssteder på så kort tid. Takket folkeforskningen har vi nå innblikk om hvor forskjellig prøver er når avstanden øker.
Figur 3: Snøprøver samlet inn fra folkeforskere er fra kystnære områder, og har derfor mindre variasjon enn prøvene samlet inn lenger inlands
De fleste prøvene ble samlet inn i nærheten av kystområder. Sammenlignet med prøvene fra ISLAS-forskere har luftmassene der ikke ennå reist over fjellkjeden. Vannet i snøprøvene er derfor nærmere havvann enn det som ble samlet inn lengre innlands av våre forskere, og isotopverdiene er mindre negativt (Figure 2). Likheten mellom de prøvene fra folkeforskningen viser at prøvetakingen fungerte slik vi håpet. Som neste steg vil vi bruke alle målinger til å sammenlikne med omkringliggende prøver og med værvarslingsmodeller.
ISLAS-forskerne er dypt takknemlig til alle deltakere i ISLAS2022 folkeforskningen for deres iherdige arbeid med å samle inn verdifulle vitenskapelige prøver fra avsidesliggende steder. Det hadde vært umulig for oss å få et lignende datasett uten hjelp fra alle folkeforskerne.
Oversiktstabell over alle prøver fra folkeforskning
Prøve 1-25
Prøve 26-50
Prøve 51-72