Hva forsker du på, Ole Reidar Vetaas?

Under feltarbeidet til mastergraden ble jeg helt forhekset av kultur- og naturlandskapet. Jeg minnes at sauene breket på setervollen, isbreene kalvet som tordenevær mens jeg vandret over verdens stiligste endemorener i Bødalen, Nordfjord.

Ole Reidar Vetaas har studert geografi, biologi, økologi og samfunnsøkologi. I hovedfagsoppgaven (master) skrev han om endring i miljø og vegetasjon (primærsuksesjon) etter den lille istid foran Jostedalsbreen i Nordfjord. I doktorgraden var temaet endring av vegetasjonsdekke (sekundærsuksesjon) i relasjon til klima og arealbruksendring i en tåkeoase i Rødehavsfjellene i Sudan.

En dynamisk forståelse av naturen

Han er opptatt av å bruke en dynamisk forståelse av naturen til å forbedre miljø- og naturforvaltningen. Hans faglige interessefelt handler derfor om å forstå endringer i naturen, for eksempel endring av skogsdekke og tregrenser som et resultat av klima- og areaslbruksendring. Han stiller spørsmål som: 

• Hvordan blir biodiversiteten påvirket av introduserte trær og planter?
• Hvordan påvirker klima de romlige variasjonen i biodiversiteten, og hvordan kan en klimaendring påvirke framtidens biodiversitet?
• Hvordan blir rødliste-arter og arter med begrenset utbredelse (endemiske) påvirket av naturinngrep og klimaendring?

- Nå forsker jeg på endring av tregrenser som et resultat av klima og arealbruksendring og hvordan biodiversiteten blir påvirket av introduserte bartrær langs norskekysten. Et forskningsprosjekt tar for seg hvordan klima påvirker den romlige variasjonen i biodiversiteten i Himalaya, Andes og oseaniske øyer med høye fjell (f. eks. Hawai og Tenerife). Et annet prosjekt studerer hvorfor to beslektede furuarter som vokser i India-Nepal og på Kanariøyene har like krav til klima, og hvordan klima- og arealbruksendring vil påvirke dem i fremtiden, forteller han.

Hvorfor er dette viktig?

- Biodiversiteten og enkeltarter er truet av arealbruksendring og naturinngrep. I en interaksjon med klimaendring kan dette medføre regional og global utryddelse av arter og tap av viktige nøkkelhabitat i naturen. Det er særdeles viktig å ha en dynamisk forståelse av naturen og motvirke det statiske synet mye av forvaltningen bygger sine handlinger på, sier Ole Reidar Vetaas.

Geografi, helhet og sammenhenger

Ole Reidar har alltid vært interessert i geografi, helt siden han som barn ble undervist i O-fag (orienteringsfag). I ungdommen ble han fasinert av hvordan oppfattelsen av natur og prosesser kan endre seg med bruk av ulik skala i tid og rom.

- Da jeg studerte den lille istid på masternivå skjønte jeg at jeg var en del av den geografiske vitenskapskulturen, hvor man forsøker å forstå prosessene og helheten mer enn enkeltdelen, forteller han.

Han mene at geogtrafistudiet er så bra fordi det forsøker å se sammenhenger mellom samfunn og natur og hvordan de gjensidig påvirker hverandre. Det er samtidig viktig å lære hvordan lokale og regionale prosesser henger sammen med de globale endringer som skjer i dag.

Geografifaget er unikt fordi det i utgangspunktet er en interdisiplinær eller flerfaglig disiplin som benytter empirisk forskning på ulike skala til å både forstå og forklare kompliserte interaksjoner mellom natur og samfunn.

Hva er ditt beste råd til dagens studenter?

- Lær deg og tenke selvstendig, og forsøk å se helheten ved å forstå enkeltdeler godt nok til at du klarer å lage din egen syntese.