Introduksjon av Mari Bygstad

Jeg heter Mari, og er ny vitenskapelig assistent for forskergruppen naturressurs-, miljø og utviklingsrett. Jeg går forskerlinjen, og skal skrive forskningsbasert stormaster om pant over utvinningstillatelser etter havbunnsmineralloven. Jeg har en liten jente på 4 år, så fritiden min går mye på å være sammen med familien min. Ellers elsker jeg å gå i fjellet, så det prøver jeg å få til så ofte det lar seg gjøre. 

Fra tidligere har jeg 11 års arbeidserfaring fra den maritime næringen, hvor jeg har jobbet operasjonelt i ulike deler av industrien. Bakgrunnen min gjør at jeg har en særlig interesse for havet, og juridiske problemstillinger knyttet til sjørett, naturressursrett, energi og miljø. Den raske utviklingen mot et grønnere samfunn fører til et økt behov for forskning og kompetanse, særlig innenfor havressurser og fornybar energi. Dette er noe jeg ønsker å jobbe videre med, og jeg gleder meg til å lære mer om forskergruppens arbeid. 

Temaet for masteroppgaven min er aktuell i forbindelse med den omstillingen som kreves for å nå klimamålene. Verdenssamfunnet står i økende grad overfor en menneskeskapt klimakrise, hvor den globale temperaturen har blitt om lag én grad varmere siden førindustriell tid. Dette fører til alvorlige konsekvenser som økt risiko for ekstremvær, nedbør, oversvømmelser og forurensing av havet. 

Behovet for rask reduksjon i utslipp av klimagasser er avgjørende, og utvikling av ny teknologi står sentralt ved en omstilling til et lavutslippssamfunn. Elektrifisering av samfunnet fører igjen til økt behov for marine mineraler, fordi enkelte mineraler er avgjørende i produksjon av grønn teknologi som blant annet vindturbiner, batterier, solcellepaneler og el-biler. En akselerert overgang til fornybar energi vil følgelig føre til økt etterspørsel etter kritiske mineraler, og spiller en nøkkelrolle i det grønne skiftet. 

Omkring 71 % av jordens overflate er dekket av hav, og på havbunnen finnes metalliske mineraler av økonomiske interesse. Det har lenge vært kjent at det finnes mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel, men det er først nå de siste årene det er bevilget ressurser til å kartlegge ressurspotensialet. Blant mineralene som er påvist i norske havområder er bly, sink, kobber, mangan, jern, kobolt og sjeldne jordarter. Dette er mineraler som er sentrale for blant annet å gi bilbatterier større ytelse, lang levetid og høyere energitetthet, og til produksjon av kraftige magneter til bruk i vindturbiner. 

I forlengelse av den økte interessen for dyphavsmineraler trådte havbunnsmineralloven i kraft 1. juli 2019, og Olje og energidepartementet har nå sendt konsekvensutredningen på offentlig høring. Høringsinnspillene vil utgjøre en del av beslutningsgrunnlaget, når Stortinget til våren 2023 skal avgjøre om det skal åpnes for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. 

En eventuell utbygging på norsk kontinentalsokkel vil være kapitalintensiv, og kreve samspill mellom privat og offentlig finansiering. For det private næringsliv må det legges til grunn at det vil oppstå et stort behov for lånefinansiering, hvilket gjør det nødvendig med en panteregulering som sikrer investering og utbygging. I arbeidet med masteroppgaven skal jeg derfor analysere innholdet og rekkevidden av pantereglene etter havbunnsmineralloven, for å så vurdere om regelverket legger til rette for effektive finansieringsløsninger og en økonomisk lønnsom kommersialisering av dyphavsindustrien.