Deep Sea Minerals Conference Bergen 2022

Befolkningsvekst og velstandsøkning, samt Parisavtalens mål om å begrense utslipp av klimagasser, gjør at det etterspørselen etter marine metaller er forventet å øke i tiden fremover. Dette er fordi det kreves metaller i produksjonen av grønn teknolog, herunder smarttelefoner, vindmøller, og elbiler. Mesteparten av viktige energiomstillingsmetaller som kobolt, nikkel, mangan, kobber sink og sjeldne jordarter er å finne i verdenshavene, og de inneholder høyere metallkonsentrasjon enn de mineralavsetningene som finnes på land. 

Ifølge International Energy Agency kan behovet for mineraler være fire ganger så stort som i dag allerede i 2040, hvor havbunnsmineraler derfor kan spille en nøkkelrolle i det grønne skiftet. I norske havområder er det påvist mineralforekomster som verden har et stort behov for, og norske myndigheter er allerede i gang med å kartlegge mulighetene for mineralutvinning på norsk kontinentalsokkel. Havbunnsmineralloven ble vedtatt i 2019, og i 2020 iverksatte Olje- og energidepartementet en åpningsprosess.

Utfordringen er imidlertid å lokalisere avsetninger som kan danne et godt ressursestimat, utvikle teknologier for leting og økonomisk utvinning som samtidig ivaretar miljøet, samt å danne et oppdatert faktagrunnlag for de skadevirkningene en eventuell utvinning kan ha på naturmangfoldet i havet. Kunnskapsgrunnlaget om miljøvirkningene står sentralt, og miljøkonsekvensene må tas på største alvor. Det var dette som var temaet for Deep Sea Minerals konferansen som ble avholdt i Bergen 26-27. oktober i år, hvor miljøhensyn var et gjennomgående tema for bedriftene som var representert. Optimismen stor, og det ble vist til flere ulike teknologiske løsninger for skånsom utvinning av havbunnsmineraler. 

Konferansen ble åpnet av Cook Islands president Mark Brown, som er det første landet i verden som åpner opp for leting etter dyphavsmineraler. Cook Island har i år tildelt tre letelisenser, og er med det verdensledende i jakten på de kritiske mineralene. Myndighetsdelegasjonen fortalte om prosessen frem til tildelingen av lisensene, og delte sine erfaringer om arbeidet med å minimalisere de miljømessige konsekvensene.

På konferansens første dag var også International Seabed Authority og Olje- og energidepartementet representert, samt flere sentrale aktører fra det geovitenskapelige miljøet. Fokuset på vern og beskyttelse av sårbare naturtyper og arter i sårbare områder sto sentralt, hvor samtlige aktører presenterte sitt arbeid med miljøovervåking og forskning på bunnforhold, biologisk mangfold, fauna og miljøpåvirkning. 

På konferansens dag to sto teknologiske løsninger for utvinning og prosessering på programmet, hvor både norske og internasjonale selskaper var representert. Samme dag publiserte Olje- og Energidepartementet konsekvensutredningsrapporten, som på konferansen ble prestert av statssekretæren i Olje- og energidepartementet Andreas Bjelland Eriksen. Oljedirektoratet la så frem rapportens overordnede konklusjoner, som kan leses her. Norges erfaring fra Olje og gassektoren trekkes frem som avgjørende, ved at vi har opparbeidet en betydelig erfaring innen miljøovervåking, teknologiutvikling og forvaltning av naturressurser. 

Konsekvensutredningsrapporten skal nå sendes på offentlig høring, som igjen vil utgjøre en del av beslutningsgrunnlaget for åpningsprosessen. Etter planen skal åpningsmeldingen legges frem for behandling i stortinget våren 2023, hvor det nå gjenstår å se om kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig. Se oversikten over de ulike fasene for undersøkelse og utvinning av havbunnsmineraler i figuren under.