Faglitteratur og andre kilder

Foto/ill.:

Fagbokforlaget

Av Sören Koch og Jørn Øyrehagen Sunde, nyeste utgave fra 2020.

Comparing Legal Cultures er Norges nyeste og mest brukte lærebok i komparativ rett, og viser den sterke koblingen mellom forskning og utdanning. Både medlemmer og assosierte medlemmer av forskergruppen har bidratt i utviklingen av boken, og den er dermed et av mange produkter som følger av forskergruppens samarbeid. Boken identifiserer og forklarer rettshistorisk betingede særtrekk i femten utvalgte rettskulturer, med formål om å skape forståelse for utfordringer knyttet til blant annet rettens internasjonalisering, rettspluralisme og motstand mot slike tendenser i samfunnet og blant jurister.

For mer informasjon se forlagets nettside.

Foto/ill.:

Pax Forlag

Av Dag Michalsen og Eirik Holmøyvik, fra 2015.

Lærebok i forfatningshistorie er skrevet av Eirik Holmøyvik og Dag Michalsen. Boken er skrevet som lærebok i forfatningshistorie for juridiske studenter, men kan leses av alle som ønsker innsikt i norsk forfatningshistorie. Tekstene bygger på de siste årenes forfatningshistoriske forskning. 

Lærebok i forfatningshistorie gir en grundig innføring i norsk forfatningshistorie fra 1814 og frem til i dag. En viktig ambisjon er å fremstille den norske forfatningsutviklingen i lys av internasjonale kontekster og tendenser. Utgangspunktet er den moderne forfatningen og dens fremvekst rundt 1800 på grunnlag av naturretten og opplysningstidens forfatningsteorier. Den norske grunnloven av 1814 var del av denne internasjonale forfatningsbevegelsen. I boken blir Grunnlovens tilblivelse og innhold forklart historisk og komparativt. Den norske forfatningsutviklingen etter 1814 belyses gjennom Grunnlovens endringer og skiftende tolkinger på sentrale områder som maktfordelingen og statssuvereniteten, de politiske og statsrettslige konsekvensene av unionen med Sverige mellom 1814 og 1905, fremveksten og utviklingen av domstolenes prøvingsrett overfor lover og Grunnlovens betydning ved krise og unntakstilstand. 

For mer informasjon se forlagets nettside.

Foto/ill.:

Fagbokforlaget

Av Jørn Øyrehagen Sunde, fra 2005.

Speculum legale - Rettsspegelen siktar mot å vera ei lærebok om den norske rettskulturen si historie i eit europeisk perspektiv ved å presentera rettshistoria som ein spegel som gjer det mogleg å reflektera over retten slik den er i dag, og retten sitt framtidige endringspotensial.

Ein lærer gjennom erfaring. Rettshistorie er retten og rettsvitskapen sitt kollektive minne, som gjer det mogeleg for rettssubjekta og for retten sine profesjonelle aktørar å dra vekslar på tidlegare erfaringar. Slik sett er rettshistoria det stødige fundamentet til ein rett som stadig endrar seg på alle nivå. Retten kan samanliknast med eit hav: På overflata finn ein lov- og rettsreglar, på eit mellomnivå finn ein rettslege prinsipp som at avtalar skal haldast, medan ein på havbotnen finn rettslege grunnførestillingar som det autonome individet. Samla sett utgjer desse tre nivåa rettskulturen. Gjennom å gjera rettskultur til objektet for rettshistoria kan ein setja retten inn i ein heilskapleg struktur slik at samanhengen mellom retten som intellektuell aktivitet og handverk, mellom dei store filosofiske ideane og dei konkrete rettsavgjerdene trer klart fram.Intellektuelt gods, som idear og førestillingar, reiser like lett over geografiske avstandar som materielt gods, og nye metodiske grep spreier seg like raskt som tekniske nyvinningar. Det er innanfor rammene av nasjonen at retten får si form gjennom at rettssubjekta skapar sedvane, gjennom at rettspraksis skapar presedens og prejudikat, og gjennom lovgjeving. Dette gjer at retten må forståast innanfor både ein nasjonal og ein internasjonal kontekst. 

For mer informasjon se forlagets nettside.

Foto/ill.:

Pax Forlag

Av Dag Michalsen, nyeste utgave fra 2023.

Rett er et internasjonalt fenomen. Hvordan utviklet rett seg i forskjellige samfunn over tid?

I denne boken viser professor i rettshistorie Dag Michalsen de lange linjene i rettens internasjonale historie fra antikken til i dag. Han tar for seg romersk rett, islamsk rett, kongelig lovgivning i middelalderen, naturrett og forfatninger på alle kontinenter frem til dagens EU-rett.

Hvilke rettslige trekk hadde middelalderkongedømmet eller folkeretten fra 1600-tallet? Og hvilken rolle spilte oppfinnelsen av det moderne aksjeselskapet for utviklingen av moderne økonomi? Slike og mange andre spørsmål drøftes. Norsk rettshistorie er skrevet inn i den internasjonale rettshistorien.

For mer informasjon se forlagets nettside.

Foto/ill.:

Pax Forlag

Av Jørn Øyrehagen Sunde (red.), fra 2019.

Tema for boken er kontekstualisering, begrepshistorie, historisk komparasjon og intertekstuell lesing som metodiske grep ved bruk av rettshistoriske kilder. Disse temaene er behandlet på bakgrunn av refleksjonene til åtte rettshistorikere rundt egen metodebruk. 

Boken er myntet særlig på jurister og historikere ved sida av rettshistorikere, fordi den behandler både utfordringen med å forstå det historiske og det rettslige når en skal få rettshistoriske kilder i tale.

For mer informasjon se forlagets nettside.

Foto/ill.:

Fagbokforlaget

Av Jørn Øyrehagen Sunde og Knut Einar Skodvin (red.), fra 2010.

Boken Rendezvous of European Legal Cultures er utviklet i et samarbeid mellom Jørn Øyrehagen Sunde og Knut Einar Skodvin, skrevet særlig for studenter i komparativ rett.

Rett er kultur gjennom at den ikke bare er et spørsmål om lover og håndhevingsorgan, men òg om forestillinger og forventninger. Disse blir endret kontinuerlig gjennom observasjoner av fremmed rett. Slik kan man si at alle europeiske rettskulturer egentlig er sammenblandede rettskulturer, og at møtet mellom det fremmede og kjente utgjør selve kjernen i en rettskultur. Dette gjør at internasjonaliseringen av retten ikke er noe nytt. Samtidig er omfanget og tempoet sjelden stort fordi ulike rettskulturer møtes i Menneskeretts- og EF-domstolen. Det er tema i Rendezvous of European Legal Cultures, sammen med hvordan den nordiske og samiske rettskulturen plasserar seg i forhold til de nasjonale og den europeiske rettskulturen.

For mer informasjon se forlagets nettside.

Foto/ill.:

Springer International Publishing

Av Sören Koch og Marius Mikkel Kjølstad, fra 2023.

Sören Koch og Marius Mikkel Kjølstad har sammen skrevet boken Springer Handbook for Legal Cultures. A Selection of the World's Legal Cultures. Den første utgave ble publisert av Springer Nature i 2023.

Boken gir en den første systematiske oversikten over utvalgte rettskulturer. Boken bygger på et annet klassifiseringssystem enn det klassiske skilles mellom common og civil law, og muliggjør dermed rettskulturell komparasjon.

For mer informasjon om boken se her.

Foto/ill.:

Kagge Forlag

Av Jørn Øyrehagen Sunde, fra 2023.

Kong Magnus 6. er ein av dei mest fasinerande norske kongane. Han levde i eit spanande hundreår, der Norge utvikla seg i stor fart og fekk – som eit av få land i Europa – ei lovbok som vart nytta i heile landet. I dag er han difor kjent som Magnus Lagabøter. 

Magnus Lagabøter er likevel kanskje den av dei norske mellomalderkongane vi veit minst om. Med Kongen, lova og landet har Jørn Øyrehagen Sunde skrive eit formidabelt verk. Med stor kunnskap og suveren formidlingsevne skriv han fram ein mann og ei tid som er overraskande attkjenneleg og moderne, internasjonalt orientert og jordnær på same tid.

Eigentleg skulle han ikkje bli konge. 

Storebror hans skulle overta trona etter kong Håkon 4., medan den unge prins Magnus vart utdanna hos dei fattige fransiskanarmunkane. Då han likevel vart krona som kong Magnus 6. i 1261, vart han den einaste kongen i norsk mellomalder som ikkje førte krig. I staden skapte han Landslova, som vart ein grunnstein i norsk politikk, rett og samfunn. Han vart heller ikkje grav lagt saman med andre norske kongar, men hos munkane i fransiskanarklosteret der han gjekk i skule. 

For mer informasjon se forlagets nettside.

Foto/ill.:

Dreyers forlag.

Av Jørn Øyrehagen Sunde, fra 2023.

"Korleis vert det norske rettssystemet endra av kunstig intelligens? Svaret ligg i historia."

1000 år med norsk rettshistorie viser korleis norsk rett har vorte endra av ny kommunikasjonsteknologi det siste millenniet. Retten gjekk frå å vera munnleg til skriftleg på 1100- og 1200-talet, og den handskrivne retten vart erstatta av trykt rett på 1600- og 1700-talet. Frå 1983 vart norsk rett digitalisert. Det vil seia at lover, høgsterettsdommar og juridisk litteratur vert søkte opp på internett og lesne på ein datamaskin. Digitaliseringa av norsk rett har no kome så langt at sjølv grunnleggjande strukturar som rettferdsidealet og juridisk metode er i endring. Difor står rettsstaten overfor like store utfordringar i dag som då kommunikasjonsteknologien endra seg med skriven og trykt rett.

I denne situasjonen må vi læra av historia, ikkje minst korleis rettstryggleik og rettsstaten kan sikrast. For den nye kommunikasjonsteknologien kan gjera retten både undertrykkjande og frigjerande, alt etter kva val vi tek i åra som kjem.

For mer informasjon se forlagets nettside.

Foto/ill.:

Pax Forlag.

Av Marius Mikkel Kjølstad (red.), fra 2023.

Frederik Stang var en av de mest sentrale politiske skikkelsene i Norge på 1800-tallet, først og fremst som statsråd i nærmere 30 år. Hvordan mente Stang at samfunnet burde se ut? Hans forelesninger i naturrett fra 1830 til 1831 gir oss et godt innblikk. I denne boken utgis forelesningene i transkribert versjon. Vi får vite hva Stang tenkte om blant annet filosofi, menneskets vesen, rettens oppgave, eiendom, kontrakter, ekteskap og familie, straff, statens formål, maktfordeling og demokrati. Forelesningene kaster nytt lys over Stangs tenkning, men også over naturrettstradisjonen i Norge og måten historikerne har fremstilt Stang på i ettertid. I innledningen argumenterer bokas redaktør Marius Mikkel Kjølstad for en ny forståelse av forelesningene.

Frederik Stang (1808–1884) var dosent og lektor i lovkyndighet fra 1830 til 1834. Han utga en statsrettsbok i 1833, som i flere tiår sto som den ledende fortolkningen av Grunnloven. Som statsråd drev han viktig reformarbeid på mange samfunnsområder. Stang bidro til å styrke regjeringens politiske posisjon, og i 1873 ble han den første statsminister i Norge etter at stattholderembetet ble fjernet.

For mer informasjon se forlagets nettside.

Foto/ill.:

Cappelen Damm Akademisk

Av Jørn Øyrehagen Sunde og Brage Thunestvedt Hatløy (red.), fra 2022.

Jørn Øyrehagen Sunde og Brage Thunestvedt Hatløy har skrevet boken Eidsivatinget. Den norske tingtradisjonen gjennom 1000 år, som ble utgitt av Cappelen Damm Akademisk i 2022.

Eidsivatinget ble ifølge sagaen satt på Eidsvoll i år 1022 av Olav 2 Haraldsson, bedre kjent som Olav den hellige. Eidsivatinget var ett av fire lagting i Norge, og ble holdt på Eidsvoll frem til 1620. De norske lagtingene fra mellomalderen ble avskaffet i 1797, men etablert på nytt i 1887, og Eidsivating har siden den gang vært en av de norske appelldomstolene.

Går det en linje fra det middelalderske tinget til det moderne lagtinget i Norge i dag? Spørsmålet blir i denne boken utforsket gjennom en rekke bidrag som til sammen dekker 1000 år av norsk rettshistorie. Tingtradisjonen blir ført fra tidlig middelalder til den blir en sentral del av det norske styringssystemet i høymiddelalderen. Den beholdt sin posisjon i flere hundre år for deretter å bli gravis nedbygget fra 1600- og særlig på 1700-tallet. Fra 1814 fikk tingtradisjonen langsomt en renessanse, men med ganske andre funksjoner og former enn i middelalderen. I møte med en digital hverdag vil nye forandringer komme, og tingtradisjonens historie kan spille inn i utformingen av tingets framtid.

For mer informasjon se her.

Foto/ill.:

Fagbokforlaget

Av Jørn Øyrehagen Sunde, fra 2015.

Høgsteretts historie 1965-2015: at dømme i sidste instans er skrevet av Jørn Øyrehagen Sunde. Høgsteretts historie 1965-2015 er ei endringshistorie. Det er historia om ein domstol som lenge stritta imot endring, men som særleg etter Berlinmuren sitt fall vart riven med av samfunnsutviklinga og av ivrige einskildpersonar som staka ut ein ny kurs for den fremste representanten for den tredje statsmakta i Noreg. I dag er Høgsterett kanskje meir ei statsmakt enn nokosinne i si 200 år lange historie. For domstolen har ein nesten uavgrensa kompetanse, er ein nesten rein prejudikatsdomstol, er premissleverandør for den juridiske metoden, kan påverka tilsetjinga av nye høgsterettsdommarar, og er ein dialogpartnar i det transnasjonale rettsregimet. Dette er historia om korleis det vart slik.

For mer informasjon se forlagets side.

Foto/ill.:

Edinburgh University Press

Av Jørn Øyrehagen Sunde og Andrew Simpson (red.), fra 2023.

Boken handler om skottisk og norsk rett, og foretar både en rettshistorisk og komparativ analyse av de to rettskulturene. 

For mer informasjon se forlagets side.

Foto/ill.:

Mohr Siebeck forlag

Av Ingvill Helland og Sören Koch (red.), fra 2014.

Nordic and Germanic Legal Methods gir en introduksjon og sammenligning av ulike teorier om rettskilder og tolkningsprinsipper i Europa, i lys av en rettskulturell kontekst.

For mer informasjon se her.

Foto/ill.:

Fagbokforlaget

Av Eirik Holmøyvik, fra 2012.

Maktfordeling og 1814 er skrevet av Eirik Holmøyvik og gjer greie for opphavet til maktfordelingsprinsippet og viser korleis det blei eit sentralt prinsipp i statsretten og grunnlovene frå slutten av 1700-talet. Hovuddelen i boka er ein historisk og Maktfordelingsprinsippet er eit av dei grunnleggjande prinsippa i statsretten. Det seier at den lovgjevande, den utøvande og den dømmande makta må haldast åtskilde og plasserast hos ulike personar og organ. Føremålet med ei slik deling av statsmakta er å hindre maktmisbruk og sikre eit styre etter.

Foto/ill.:

Fagbokforlaget

Av Jørn Øyrehagen Sunde, fra 2007.

Den juridiske komedien. Ein antologi over tanke og praksis i den norske rettskulturen si historie: Internasjonaliseringa av alle samfunnsområde har aktualisert spørsmålet om kultur. Retten er ikkje noko unnatak verken når det gjeld internasjonalisering eller når det gjeld ei aukande interesse for det kulturelle grunnlaget for gjeldande rett, metode og rettsforståing. Den norske rettskulturen er ei samansett eining og forma i møtet mellom rettsfilosofi og allmenn rettsforståing, mellom lov og sedvane, og mellom Høgsterettspraksis og allmenn praksis. Avhandlingane, artiklane og essaya i Den juridiske komedienreflekterer denne mangefasetterte skapingsprosessen gjennom å handsama tema som ein rettskultur sin karakter, rett som førestilling og iscenesetjing, internasjonaliseringa av retten, normskaping, metode, sekularisering, nasjonalisering og profesjonalisering. Slik kan antologien vonleg opna opp for nye perspektiv både på historia, på retten i samfunnet i dag, og på kultur. Jørn Øyrehagen Sunde er professor ved Det juridiske fakultet i Bergen og rådgjevar i historiske spørsmål ved Museet Baroniet Rosendal.

For mer informasjon se forlagets side.

Foto/ill.:

Marius Mikkel Kjølstad

Av Marius Mikkel Kjølstad, fra 2023.

Ved norske arkiv-, biblioteks- og utdanningsinstitusjoner er det oppbevart mange håndskrevne juridiske forelesningsmanuskripter fra 1800-tallet. Slike manuskripter kan være en viktig kilde for rettshistorisk forskning. Denne oversikten inneholder et register over manuskripter som er oppbevart, inkludert manuskriptreferanser og informasjon om materiale som er digitalisert og transkribert. Oversikten er utarbeidet i 2023 av Marius Mikkel Kjølstad, stipendiat i rettshistorie ved Det juridiske fakultet, Universitet i Bergen. 

Oversikten er strukturert kronologisk etter forelesere fra 1814 til og med de som begynte sin forelesningsvirksomhet før år 1900. Manuskripter med ukjent foreleser er samlet mot slutten av oversikten.

Hele oversikten kan også lastes ned som eget dokument, vedlagt nedenfor. 

(NB = Nasjonalbiblioteket, RA = Riksarkivet, UiO UJUR = Juridisk bibliotek)

Lorents Lange

Henrik Steenbuch

Claus Winter Hjelm

Ulrik Anton Motzfeldt

Frederik Stang d.e.

Anton Martin Schweigaard

Georg Frederik Hallager

Peter Jonas Collett

Frederik Christian Stoud Platou

Torkel Halvorsen Aschehoug

Frederik Brandt

L.M.B. Aubert

Marcus Pløen Ingstad

Ebbe Hertzberg

Bernhard Getz

Francis Hagerup

Johannes Bergh

Bredo Morgenstierne

Herman Scheel

Oscar Platou

Absalon Taranger

Fredrik Stang d.y.

Ukjent foreleser