De globale sosiale og miljømessige konsekvensene av det nordiske elbil-fenomenet

Batterier er sentrale i overgangen til fornybar energi og den grunnleggende teknologiske innovasjonen som driver dekarboniseringen i transportsektoren. Globalt salg av elbiler har vokst eksponentielt siden 2010 (IEA, 2020). Salget fortsatte å akselrere i 2021 og Norge er i forkant av dette skiftet. Det er en utbredt enighet om at masseadopsjon av elbiler er uunngåelig, men hastigheten på skiftet vil delvis avhenge av at prisen på elbiler senkes for å bli mer konkurransedyktig med fossilbiler (BNEF, 2020; IEA, 2020) og tilgjengeligheten av utvunnete mineraler og produserte komponenter som halvledere. Litium-ion-batterier står for øyeblikket for en tredjedel av kostnadene ved å bygge en elbil, og EV-revolusjonen krever derfor at prisene på råvarene og arbeidskraft knyttet til utvinning og produksjon holdes så lave som mulig.

I dette prosjektet sporer jeg verdikjedene til Li-ion-batteriene som elbiler er avhengige av, med fokus på de negative konsekvensene. Som et minimum krever batterier utvinning av mineraler, prosessering, produksjon, transport og resirkulering. De miljømessig usikre utvinningsindustriene og giftige prosessene som kreves for oppstrømsaktiviteter, finnes i stor grad i det globale sør. I mellomtiden tar gryende, men raskt voksende industrier for battericelleproduksjon, gjenbruk og resirkulering av batterier etter at de ikke lenger brukes i kjøretøy fart i Europa og Norden spesielt. Ansvarlig sluttbehandling er viktig for miljøspørsmål, i tillegg til å redusere etterspørselen etter ny utvinning som forventes å falle betydelig under etterspørselen ettersom nasjoner forplikter seg til avkarboniseringsstrategier avhengig av batterier.

Se den første presentasjon her: