Bærekraftig utvikling, for hvem?
Aldri før i historien har mennesker påvirket biosfæren i så stor grad som over de siste femti åra. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på våre behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine.
Hovedinnhold
En bærekraftig utvikling vil nødvendigvis inneholde en rekke vanskelige kompromisser; mellom fattig og rik, mellom mennesker og natur, mellom by og land og ikke minst mellom nålevende og fremtidige generasjoner. Selv om bærekraftig utvikling nå er en etablert politisk målsetning både nasjonalt og internasjonalt, har likevel begrepet vært omdiskutert siden det ble lansert. Begrepet er i seg selv motsigende; «bærekraft» representerer en begrensning av ressursbruk, mens «utvikling» i første rekke er knyttet til økt forbruk. Kan man måle bærekraftig utvikling? Og på hvilken skala bør utviklingen være bærekraftig; lokalt, nasjonalt, regionalt eller globalt?
Et viktig prinsipp for bærekraftig utvikling er føre-var-prinsippet som ble vedtatt på FNs toppmøte i Rio i 1992. Når menneskelige aktiviteter kan føre til negative konsekvenser som vitenskapelig sett er sannsynlig, men usikkert, skal tvilen komme miljøet og mennesket til gode. I Norge skal føre-var-prinsippet i utgangspunktet inngå i planlegging og virksomhet innen alle sektorer, og det skal være et overordnet prinsipp i norsk miljøpolitikk. Det er nedfelt i Nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling, i Svalbardmiljøloven, i Naturmangfoldloven og i forslag til ny havressurslov. I dag inneholder de fleste handlingsprogram som omhandler bærekraft visse felles prinsipper:
- bevaring av biologisk mangfold
- folkelig deltakelse i beslutningsprosesser
- forpliktelse til bruk av beste praksis; «best practice»
- globalt perspektiv
- intet tap av humankapital eller naturkapital
- kontinuerlig forbedring og behov for god planlegging; «good governance»
- rettferdighet mellom generasjoner
- samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling
- sikker evaluering av naturverdier og bevaring av natur
- varsomhet ved risiko, usikkerhet og irreversible prosesser
Hva er bærekraftig ressursbruk?
Hensynet til miljøet utgjør en sentral del av kravet om bærekraft. Minstekravet for en bærekraftig utvikling er at økosystemene, klimatiske prosesser og atmosfæren ikke settes i fare. Det finnes ikke fastsatte grenser for befolkningsvekst eller bruk av energi, landarealer, naturressurser og vann. Likevel sier Bruntlandrapporten at ”Verden må sikre en jevn fordeling av begrensede ressurser og legge til rette for en teknologi som kan redusere presset”. Det er svært komplisert å avgjøre hva som er bærekraftig bruk av ressurser for nålevende generasjon, enn si med tanke på fremtidige generasjoner. Nesten all viten om naturlige systemer har i seg større eller mindre grad av usikkerhet, selv om vi ofte får inntrykk nøyaktighet og presisjon. Vi vet f.eks. ikke hvor mange arter som finnes på kloden, og mange av artene er ennå ikke kartlagt. Vi utrydder arter som vi ennå ikke har rukket å beskrive. Konsekvensene av tap av ulike arter er heller ikke kjent fordi vi ikke kjenner artenes funksjon i økosystemet og fordi artene lever sammen i komplekse næringsnett.
Kan vi få til både miljøvern og økonomisk vekst?
Selv for dem som ikke stoler på Klimapanelet bør mulighetene for å skape et bedre samfunn være både interessante og åpenbare, men dessverre er ikke alle bidrag i debatten på parti med framtiden. Utviklingslandenes krav om utvikling og industrilandenes bekymring for miljøet representerer en hovedkonflikt i forståelsen og gjennomføringen av en bærekraftig utvikling. Som Brundtland-rapporten poengterte: ”Dessverre er det slik at nesten all virksomhet medfører en eller annen form for miljøproblemer. Derfor vil alltid spørsmålet om noe bidrar til bærekraftig utvikling eller ikke, måtte besvares relativt.»
Bærekraftig utvikling har altså vært et gjennomgående tema siden 80-tallet; nå har vi attpåtil fått FNs Millennium Development Goals, men vi ser fortsatt at de fattigste kommer skjevt ut. Det er betimelig å spørre hva bærekraftig utvikling virkelig betyr og for hvem?
