Studier

Persontilpasset oppfølging for tidligdiagnostikk og forebygging av pankreaskreft hos personer med arvelig økt risiko

Paxlovid er et legemiddel godkjent i Norge til behandling av akutt covid hos pasienter med økt risiko for alvorlig sykdom og død. Det er vist redusert risiko for død hos pasienter som behandles innen fem dager etter diagnose. Behandlingstid er fem døgn. Vi ønsker å gjøre en dobbelt-blindet placebo-kontrollert randomisert studie med primærendepunkt forekomst av persisterende covid symptomer etter 3 og 6 måneder. Sekundærendepunkter er alvorlighetsgrad av akutt sykdom og død. Det vil bli inkludert voksne pasienter (18 til 65 år) med mild til moderat sykdom uten kontraindikasjoner mot Paxlovid. En undergruppe vil bli grundig fulgt med MR og nevrokognitive undersøkelser, og med mikrobiologiske og immunologiske undersøkelser. Det overordnete målet er å undersøke om Paxlovid beskytter mot persisterende symptomer etter covid-19. Les mer om studien her.

En ny kostholdstrend er å bytte fra kumelk til plantebaserte melkealternativer drevet av troen på at denne overgangen er gunstig av helsemessige årsaker i tillegg til bærekraftsaspektet ved et plantebasert kosthold. Trenden med å bruke plantebaserte melkealternativer er spesielt populær blant unge kvinner, hvor jodstatus også er en bekymring, både globalt og i Norge. Noen av de plantebaserte alternativene er beriket med jod, men både biotilgjengeligheten og hvordan dette påvirker jodstatusen er ukjent. Et annet aspekt er at effekten av inntak av kumelk på blodlipider er mye studert, men det er mangel på studier om effekten av havremelk på blodlipider.

Prosjektet er en del av et EU-finansiert prosjekt som retter seg mot unge kvinners kunnskap om kosthold og ernæring. Hensikten med studien er å undersøke kunnskap om kosthold og ernæring og å måle status av mikronæringsstoff blant unge kvinner (18-24 år) i Norge. Dette ønsker vi å undersøke ved at deltakerne vil bli tilfeldig fordelt i to ulike grupper. Den ene gruppen (intervensjonsgruppen) vil får undervisning og informasjon om kosthold og ernæring, mens den andre gruppen (kontrollgruppen) ikke får dette. Vi vil videre undersøke om undervisning og opplæring om ernæring kan bidra til å bedre kunnskap om ernæring og status av mikronæringsstoff blant unge kvinner. Prosjektet vil bidra med viktig kunnskap om hvordan man kan øke kunnskap og bevissthet om ernæring og bidra til å forebygge ernæringsmangler i befolkningen.

Mikroplast, dvs plastpartikkel som er mindre enn 5 mm, har blitt et økende miljøproblem. I de siste årene har mikroplast blitt påvist i mat og drikke, men helsekonsekvensene er stortsett ukjent. Derfor ønsker vi å kartlegge mikroplast inntak hos gravide kvinner med hjelp av spørreskjema for sjømatinntak (som er antatt en stor kilde til mikroplast inntak), for plastemballasje av mat og bruk av kjøkkenredskap laget av plast. Vi skal også samle avføringsprøver fra de gravide kvinnene og måle mikroplast i disse prøvene med en metode som vi har utviklet. For å kunne estimere eksponerignen av mikroplast til fosteret skal vi lagre og analysere morkake og navlestrengsblod som blir samlet under fødselen. Gjennom studien vil vi bedre kunnskap om mikroplast inntaket hos gravide kvinner i Norge og dens betydning for fosterhelse.

Barn med ADHD opplever ofte vansker med matinntak. Medisinsk behandling medfører ofte reduksjon av matlyst, som kan påvirke vekst slik at barna ikke oppnå den genetisk predisponerte høyden. Dessverre er det mangelfull kunnskap om hvordan diagnoses og dens behandling påvirker vekst og matinntak. Derfor ønsker vi å undersøke særlig matinntak hos barn i alderen 7-12 år ved å bruke en 3 dagers kostregistrering og andre spørreskjema om barnets spisevaner.

Substudie i den nasjonale LIPØDEM-studien. Du kan finne mer informasjon om den nasjonale studien her.

Dialogbasert tidlig oppdagelse - evaluering av en ny tilnærming for tidlig oppdagelse av førskolebarn med en bekymringsfull atferdsmessig eller emosjonell utvikling.

Studie som undersøker effekten av et nytt legemiddel hos personer med erytropoietisk protoporfyri (EPP). Les mer om informasjon og påmelding til studien her.

Studien skal undersøke effekten av to ulike kosthold på remisjon (tilbakegang) av type-2 diabetes. Les mer om informasjon og påmelding til studien her.

Foreldreveiledning for foreldre til barn med autismespekterforstyrrelser. Du kan lese mer om studien samt melde din interesse her.

• FATCOR oppfølgingsstudien

  Målet med prosjektet er å undersøke forekomsten av tegn til hjertesykdom hos personer med overvekt og fedme. Du kan lese mer om første runde av studien her.

• IDA-studien

  Persontilpasset blodtrykksbehandling. Se nettside.

• HUSK3

  Helseundersøkelsen i Hordaland. Se nettside her. 

• JOINTHEART

  Studie på leddgikt og hjerte

• BORALIS

  Studie som undersøker om behandling av tannkjøttsykdommen periodontitt kan ha en påvirkning på lungehelsen. Les mer om prosjektet og påmelding til prosjektet her.

• RHINESA 4G

  Generasjonsstudie i lungehelse. "Respiratory Health In Nothern Europe, Spain and Australia". Se nettside. 

• COVID-19 RHINESA

  Mottagelighet for covid-19 og 3G oppfølging

• EPHOR

  Arbeidslivseksposomet i Lungehelseundersøkelsen i Bergen vil hente inn detaljert informasjon om mange av de faktorer som man utsettes for i løpet av en arbeidsuke.  Formålet med prosjektet er å undersøke kortvarige eksponeringer i løpet av en arbeidsuke –både på arbeid og i fritid – og deres betydning for lungefunksjon og luftveier. 

• ECRHS 4

  European Community Respiratory Health Study. Fjerde runde av denne lungehelseundersøkelsen pågår nå i Bergen, studien startet for mer enn 30 år siden. Se nettside for mer info.

• MAKROALGESTUDIEN

  Studie som skal skaffe mer kunnskap om innholdet av jod og tungmetaller i tang- og tareprodukter. Les mer på denne lenken; Vi vet for lite om tang og tare | Havforskningsinstituttet (hi.no)

• BRØDSTUDIEN

  Effekt av fiberbrød på postprandiale glukosenivåer - Pilot studie

• PANGUT

  Kasusstudie på inkretineffekt

• CARBHEALTH Gastric Emptying

  Effekt av fiberbrød på magetømming og postprandiale glukosenivåer 

• FASTESTUDIEN

  Undersøker metabolske endringer over 24 timer etter et måltid

• JOD-studien

   Validering av jodkalkulatoren. Se mer info her.

• CARBFUNC

  Kostholdsstudie. Se informasjon her.

• CARBHEALTH

  Effekt av fiberbrød på magetømming og postprandiale glukosenivåer. Se mer info her.

  For påmelding til studie, fyll ut dette skjemaet.  

• CPH

  Hovedformålet med denne studien er å undersøke endring i midjeomkrets etter 12 ukers inntak av et kyllingproteinhydrolysat (CPH) supplement sammenlignet med placebo hos personer med abdominal fedme

• FHF

  Hovedmålet med denne studien er å undersøke endringer i kardiovaskulær indeks (triacylglyserol/HDL-kolesterol × midje/hofteforhold) etter 12 ukers tilskudd av marin proteinhydrolysat (MPH) hos voksne friske personer

• PSORAX35

  Effekt av silderogn på psoriasis

• Mistubishi MT-7117-G01

  Studie som undersøker effekten av et nytt legemiddel hos personer med erytropoietisk protoporfyri (EPP).

• COVID-19 INFEKSJON

  Klinisk og immunologisk respons ved covid-19 infeksjon. Se mer info her.

• RE:STATE

  Studie som undersøker faktorer som kan påvirke påliteligheten til nevrobildedata. Les om forskergruppen her

• PREDPOR

  Prediktorer for sykdomsaktivitet og langtidskomplikasjoner ved akutt intermitterende porfyri. Les mer her.