Hitler som politisk tenker
Hva var det ved Hitlers tenkning i begynnelsen av 1930-årene som fascinerte så mange tyskere, ikke minst studenter og den akademiske elite? Og hvilke planer var det som på denne tiden rørte seg i Hitlers revolusjonære selvbevissthet?
Hovedinnhold
Abstract:
Forskere som har forsøkt å analysere Hitlers Mein Kampf og hans mange artikler og taler har ofte hatt vanskelig for å finne noe som kan karakteriseres som politisk teori eller politisk tekning i dette materialet. Fra Hitlers tekster, sa historikeren Johan Sanness, steg det bare opp "et rått gufs av uhygge fra et sykt og perverst sinn." Det er imidlertid lett å glemme at den Hitler som skrev Mein Kampf ikke var den krigsforbryteren som var ansvarlig for holocaust og kastet verden ut i et ragnarok uten like. I begynnelsen av 1930-årene fikk Hitler betydelig støtte fra det tyske folk - og ikke minst fra studenter og den akademiske eliten. Hva var det ved hans politiske tenkning som fascinerte disse gruppene? Hvordan skal denne tenkningen karakteriseres?
I sitt innlegg vil Nils Gilje særlig legge vekt på Hitlers revolusjonære selvbevissthet og hans planer for en radikal transformasjon av det tyske samfunnet.
En oversikt over videre innslag i vår:
Onsdag 8. april kl. 14.15: Jørn Jakobsen og David Vogt: Om strafferettens politisk teoretiske forbindelse
Onsdag 6. mai kl. 18.15: Cornelius Cappelen og Kristine Bærøe: Personlig ansvar og helse
Alle foredragene blir holdt på det nye seminarrommet i 1. etg., Sydnesplassen 12/13 (lokalet hvor HFs info-senter var før).
