Hjem
Institutt for geovitenskap
Disputas på Svalbard

Aleksandra Anna Smyrak-Sikora disputerer 27. februar med avhandlingen: "Development of extensional growth basins: A field based study, Svalbard, Norway"

Aleksandra Anna Smyrak-Sikora disputerer 27.2.2020 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Development of extensional growth basins: A field based study, Svalbard, Norway".

Bilde av Aleksandra Anna Smyrak-Sikora i felt på Svalbard
Foto/ill.:
Gareth Lord

Hovedinnhold

DISPUTAS
 
MSc. Aleksandra Smyrak-Sikora disputerer for ph.d.-graden:
 
Tid: Torsdag 27. februar 2020, kl. 09.15 
Sted: Lassegrotta, UNIS
 

Avhandlingens tittel:
Development of extensional growth basins:  A field based study, Svalbard, Norway 


Opponent
Professor Mary Ford
Research Center Pétrographiques Et Géochimiques, Frankrike

Opponent
Seniorforsker Louise Hansen
Norges geologiske undersøkelse (NGU)
                                                               
Øvrig medlem i komiteen:
Professor Haakon Fossen
Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen
                               
Leder av disputasen
Professor Eva Falck
Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen  

Avhandlingen omhandler hvordan forkastningsbetingete sedimentære bassenger har utviklet seg og blitt fylt igjen med sedimenter i karbon- og triastidene på Svalbard. Avhandlingen benytter seg av eksempler fra innerst i Billefjorden og på vestkysten av Edgeøya. Ved bruk av tradisjonell geologisk kartlegging i flere sesonger kombinert med digitale tredimensjonale bilder av fjellsidene har det lykkes å stadfeste bassengenes utvikling i rom og tid.

Avsetningene i Billefjorden, som den gang lå nær 20 grader sørlig bredde, viser at de først ble avsatt under tropiske humide forhold; sand, leire og torv på en elveslette med sumper. Senere forandret forholdene seg til et varmt og tørt klima, samtidig med begynnende strekninger i jordskorpen, noe som førte til jordskjelv og innsynkninger. Avsetningene av sand og leire ble nå kontrollert langs større og mindre nydannede forkastninger. Deretter ble bassenget fylt med evaporitter og tropiske karbonatavsetninger, men var stadig kontrollert av aktiviteten langs forkastningene.

Lignende forkastningsbetingede avsetninger kan også påvises i trias på vestkysten av Edgeøya. I motsetning til Billefjorden er de tektoniske bevegelsene på Edgeøya i mindre grad kontrollert av bevegelser i jordskorpen, men av et større delta som bygger seg ut fra Uralområdet i øst. Naturlig innsynkning av deltakomplekset gir ustabilitet i sedimentmassene, noe som medfører mindre undersjøiske ras, som kan observeres i lagrekken. Til tross for stor forskjell i skala og tektoniske forhold viser bassengene beskrevet på Edgeøya lignende utvikling i form og geometri som bassenget beskrevet i Billefjorden. Noen av hovedfunnene viser at den endelige asymmetriske formen som ofte er observert i denne typen forkastningsbetingede sedimentære bassenger kan innledes med en symmetrisk bassengform.

Studiet har store praktiske implikasjoner for leting etter grunnvann, reservoarer som inneholder olje og gass, eller reservoarer for CO2 lagring i undergrunnen.