Mathilde B. Sørensen, GEO, forteller om Jordskjelvet i Tyrkia 6. februar
Mathilde B. Sørensen, professor i seismologi ved UiB, forteller om jordskjelvet som rammet Tyrkia mandag 6. februar, midt på natten, i grenseområdet mellom Tyrkia og Syria. Skjelvet hadde styrke 7.8, og var dermed det kraftigste skjelvet Tyrkia har opplevd siden 1939.
Hovedinnhold
Det jobbes fremdeles med å få oversikt over konsekvensene av skjelvet, men det er ingen tvil om at katastrofen er omfattende. Hva var det som skjedde, og hvorfor gikk det så galt?
Jordskorpen er delt opp i en rekke større og mindre plater som beveger seg i forhold til hverandre. Det er på grensene mellom disse platene de største jordskjelvene skjer. Skjelvet 6. februar skjedde i et område der fire plater møtes og påvirker hverandre som vist i figur 1. Den Afrikanske platen beveger seg nordover og kolliderer med Eurasia. Samtidig beveger den Arabiske platen seg nordover, hvilket fører til at den Anatolske platen, som dekker det meste av Tyrkia, blir skvist vestover. Skjelvet skjedde langs Øst Anatolia Forkastningen som markerer den sørøstlige avgrensning av den Anatolske platen mot den arabiske platen.
Skjelvet skjedde altså på en aktiv plategrense og var i seg selv ikke en overraskelse. Men selv på slike plategrenser går det langt tid mellom de største skjelvene. Det er flere grunner til at konsekvensene av skjelvet er så store. For det første betyr størrelsen på skjelvet at det forårsaket veldig kraftige rystelser over et veldig stort område, katastrofeområdet strekker seg over mer enn 200 km. For det andre skjedde skjelvet i nærheten av flere større byer, for eksempel var (ifølge US Geological Survey) mer enn 200.000 mennesker bosatt i området med de kraftigste rystelser med stort skadepotensiale. Kvaliteten på bygninger er viktig for hvor store konsekvenser et jordskjelv får. I det rammede område er det mange sårbare bygninger som tåler rystelsene fra jordskjelv dårlig. Nærheten til den syriske grensen og det store antall mennesker på flukt i området, kaldt vintervær, og store logistiske utfordringer gjør situasjonen enda verre.
I Norge overvåker vi jordskjelv gjennom Norsk Nasjonalt Seismisk Nettverk (NNSN; www.skjelv.no) som ledes av Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen. Nettverket består av 42 seismiske stasjoner som er plassert så vi kan best mulig måle alle norske jordskjelv. Samtidig registrerer vi større jordskjelv som skjer rundt om i verden. Jordskjelvet 6. februar ble tydelig registrert over hele Norge der rystelsene ankom ca. 6 minutter etter skjelvet begynte i Tyrkia. Registreringer fra målestasjoner nær Bergen (ASK), Ny-Ålesund på Svalbard (KBS), Kongsberg (KONO), Trondheim (LADE) og Tromsø (TRO) kan sees i figur 2.
