Brennbare rettigheter

Stipendiat ved institutt for geografi Tarje I. Wanvik besøker områdene som del av sin PhD om sosiale investeringer og lokalt styresett i samfunn preget av omstridte energiprosjekter.

Oljesandområdene i Alberta er enorme, og en flytur over dem bekrefter dette til det absurde. Jeg er i området for å intervjue lokale urfolksgrupper som kjemper for rettighetene sine til å jakte, fiske og sanke midt i blant det industrielle eventyret som legger beslag på stadig større områder, på alle kanter av gruppenes tradisjonelle territorier. 

I disse dager rammes lokalsamfunnene tredobbelt. For det første er den omfattende industrielle utviklingen svært begrensende for dem. Det er gruvedrift, gjerder, seismikk-linjer, motorveier, industri og enorme åpne sår i landskapet så langt øyet kan se, og omfattende forurensing av både vann og luft. 

For det andre har mange i lokalsamfunnene gjort seg avhengig av arbeid i og for oljeindustrien. Dermed rammer den lave oljeprisen dem tungt. Flere av samfunnene jeg studerer har også omfattende bilaterale avtaler med industrien om såkalt «local content», det vil si forfordeling på arbeidsmarkedet, kontrakter til lokale entreprenører med mer, samt mer direkte støtte til lokale aktiviteter og infrastruktur. Dette gjør dem ekstra sårbare for svingninger i oljeselskapenes inntekter. 

Og som ikke dette var mer enn nok til å ta knekken på de fleste av oss, så ble hele området rammet av en ødeleggende skogbrann i mai og juni i år som herjet over mer enn 6 500 hektar med skog rundt byen Fort Mcmurray, hjem til over 80 000 mennesker som er direkte eller indirekte involvert i oljeindustrien. Hele byen ble evakuert under svært dramatiske omstendigheter, og 10 til 15 prosent av byens boligområder brant opp.

Sammen med Håvard Haarstad har jeg tidligere skrevet om sårbarheten og ustabiliteten i oljelandskaper som dette, eller "carbonscapes", som vi kaller dem. I artikkelen jeg nå forbereder viser jeg hvordan både landskapet, styresettet og maktforholdene er ustabile i dette området. Slik forsøker jeg å argumentere mot ideer om sti-avhengighet og ressurs-forbannelse, men samtidig berede grunnen for at samfunnet i større grad må basere seg på en bredere diferensiering av økonomi, kunnskap og tjenester for å være bedre rustet for plutselige endringer og omkalfatringer. 

Under denne argumentasjonen ligger et ønske om å underbygge og utvide vår forståelse av hva som skal til for å endre samfunnsforhold som tilsynelatende er uforanderlige, med en forutbestemt utviklingsbane.