Stater uttrykker tillit til barnevernssystemer

Barnevernssystemet og sosialtjenester er blant de legitime statlige institusjonene som er nødvendige for en velferdsstats demokratiske styring, stabilitet og bærekraftighet. Legitimitet knyttes ofte opp mot tillit og derfor undersøker denne artikkelen offentlig tillit i barnevernssystemer gjennom å sammenligne seks europeiske stater: Tsjekkia, England, Finland, Norge, Polen og Romania. Disse seks landene er valgt på bakgrunn av forskjellene innenfor barnevernssystemer, velferdsstatsmodeller og rangeringer i målinger av barnevelferd. Studien gir viktig innsikt og kunnskap om folks tillit til barnevernssystemer gjennom representative data fra seks europeiske stater.

Risikoorientert system vs. Familieorientert system 

De seks statene i denne studien representerer ulike barnevernssystemer. England, Finland og Norge har familieorienterte systemer, mens Tsjekkia, Polen og Romania har risikoorienterte systemer. Studiens funn viser at folk fra et familieorientert system har betydelig høyere nivå av tillit enn folk fra stater med risikoorienterte systemer. De to systemene varierer i sin tilnærming til familier og barn som trenger støtte og tjenester. Det grunnleggende målet i risikoorienterte systemer er å sikre barns sikkerhet og det er et system som har relativt høy terskel for intervensjon og et snevert område for hva som anses som statens ansvar for å gripe inn. Et familieorientert system tar sikte på å hjelpe og støtte familier og fremme tjenester for å skape endringer i familiens omstendigheter. I slike systemer er terskelen for å gripe inn lavere, da barnets behov ligger som grunnlaget for tjenester og intervensjon. 

Selv om folk flest generelt har tillit til statens barnevernssystemer, finnes det viktige forskjeller mellom stater. Innbyggere i England og Finland rapporterer høyere tillit enn innbyggere i Romania og Norge. Forskjeller mellom befolkningene knyttes til institusjonell kontekst og type barnevernssystem i staten. Innbyggeres synspunkt på hvorvidt systemet står overens med deres egen moral utgjør kun små forskjeller i støtte av intervensjon. Et av de mest bemerkelsesverdige funnene er at to samfunn som er kjent for å være svært barnesentrert - Norge og Finland - viser en tendens av polarisering gjennom en tydelig forskjell i støtte for statlig intervensjon som begrenser foreldres rettigheter. Dette kan til en viss grad tyde på legitimitetsutfordringer i dette området av velferdsstaten. 

Studien gir viktig innsikt i innbyggeres tillit til barnevernssystemer som styrker vår kunnskap om statlig legitimitet, offentlig administrasjon og domstoler. Forskningen gir ny innsikt i litteraturen om institusjonell kontekst og utvider vår kunnskap om etablerte autoriteters betydning. Artikkelen gir også innsikt i hvordan en persons holdninger og moralske prinsipper preger hvorvidt de mener at staten skal gripe inn eller ikke.

Artikkelen er åpent tilgjengelig og kan leses ved å klikke på denne lenken.