Strategi marin forskning og utdanning

Den marine aktiviteten ble evaluert av et internasjonalt ekspertpanel i 2014 ledet av professor Thomas Kiørboe ved Danmarks tekniske universitet. Evalueringen ga verdifulle innspill knyttet til kvaliteten på og organisering av den marine virksomheten.

I 2015 ble marin forskning vedtatt som ett av tre tematiske satsningsområder for 2016-2022 gjennom UiBs strategi Hav – Liv - Samfunn. Organisering og faglig innretning av UiBs marine satsing, deretter kalt UiB marin, ble vedtatt av Universitetsstyret  i 2016:

De sentrale elementene i dette vedtaket om organisering av UiB marin var:

• å videreutvikle eksisterende sterke fagmiljø og utvide den marine satsningen ved UiB til å omfatte flere fakultet, fag og perspektiv
• å profilere UiB som en utdanningsinstitusjon med stor bredde av marine emner og fag, og å gjøre det lettere å utnytte disse mulighetene på tvers av fag og fakulteter
• å styrke samarbeidet med partnerne i Bergen gjennom eksisterende fagmiljøer og nye forskningssentre og med mål om å utvikle en marin campus, samt med andre norske universiteter om marin sektor

UiB marin retter seg mot fem tematiske satsingsområder (ikke prioritert rekkefølge) der Universitetet i Bergen kan etablere seg i den internasjonale forskningsfronten: 

• Dyphav og polarforskning
• Biologiske prosesser, marint miljø og økosystemdynamikk 
• Havets helse og human helse
• Forvaltning av havområder og marine ressurser
• Havets historier

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet (MN) er vertsfakultet for UiB marin, mens dekanene ved UiB utgjør styringsgruppen for satsingsområdet. Dekan ved MN utnevner en prodekan til «Marin dekan» for UiB.

Marin dekan oppnevner et marint utvalg, som til sammen skal dekke de fem tematiske områdene. Utvalgets rolle er blant annet å bistå marin dekan og -direktør i utforming og gjennomføring av styringsgruppens vedtak.

En verden i endring

Havet har vært et viktig grunnlag for fremveksten av det norske samfunnet. Havet og kystområdene har til alle tider vært viktig for menneskeheten for ferdsel, transport og matforsyning, etterhvert også for handel, næringsliv, rekreasjon og fritid. Ressurser i havet - samt på og under havbunnen - er viktige for næringsvirksomhet nasjonalt og internasjonalt.

Fiskeri og havbruk, gamle og nye energikilder, mineralutvinning, sjøfart og turisme legger stadig økende press på miljø og ressurser. Konkurranse om tilgang til marine ressurser og til hav- og havbunnsareal krever videreutvikling av nasjonalt og internasjonalt rettsregime for å sikre god og bærekraftig bruk av ressursene, rettferdig fordeling og bekjempelse av fattigdom.

Dette ligger til grunn for FNs bærekraftsmål, der bevaring og bærekraftig utnyttelse av havet knyttes til utvikling og fattigdomsbekjempelse. Dette er også tema for regjeringens havmelding for utenriks- og utviklingspolitikken der marin forskning og globale samfunnsutfordringer møtes. UiB skal gjennom marin forskning og utdanning bidra til fokus på globale spørsmål og på kompetanseheving i landene i sør.

Havet står for 50 prosent av global bioproduksjon, 16 prosent av menneskehetens proteintilførsel og to prosent av vårt totale matinntak. Mat fra havet har stor betydning for global helse og havet kan bidra til bærekraftig energi. Bedre utnyttelse av marine ressurser er nødvendig for å dempe belastningen på andre økosystemer knyttet til forventet velstands- og befolkningsøkning, og for å møte klimaendringer som trolig setter matproduksjon på land under stort press. 

OECD, EU og regjeringen er opptatt av havets bidrag til arbeid, verdiskapning og velferd. Det marine miljøet vil, om det forvaltes godt, være et av de viktigste fundamentene for kunnskaps- og velferdsnasjonen Norge for kommende generasjonene. Regjeringen ønsker å femdoble verdiskapningen fra havet i en tid der de tradisjonelle fiskeriene neppe kan levere større fangster. Vekst må derfor skje gjennom andre måter å utnytte havets ressurser på.

Havet og kystområdene er i forandring som følge av menneskelig virksomhet. I det siste året har plastforurensning fått global oppmerksomhet. Det som har blitt stadig klarere de siste tiårene, er at menneskelig virksomhet på mange måter truer livet i havet og dermed også livet på land. Paradoksalt nok forventes havet til å bidra til at en voksende verdensbefolkning får tilstrekkelig med mat.

For at det skal være mulig må det skapes en økt historisk bevissthet om havet og betydningen av de endringer som skjer i det og med det, på samme måte som det har vært helt nødvendig å etablere en økt bevissthet om klimaet og betydningen av menneskelig aktivitet for klimaendringer.

Havets rolle i globalt og regionalt klima samt klimaeffekter på havet, viser hvor sammenvevde Universitetet i Bergens satsninger på marin forskning, samt klima og energiomstilling er. Klimaendringer medfører at temperaturen øker ned til store havdyp og bidrar til havstigning.

Havnivåendringer vil påvirke levevilkår i lavtliggende områder og endog eksistensen av øystater. Sjøisen i Arktis minker raskt i utbredelse og havsirkulasjonen forandres. Saltbalansen i havet endrer seg som følge av endrede nedbørsmønstre. Oksygeninnholdet i viktige områder synker, og det skjer en forsuring av havet som følge av økt opptak av karbondioksid.

Endringer i klima fører til endringer i vandringsmønstre for fiskeressursene. Samlet vil disse endringene kunne påvirke de marine økosystemene forbi irreversible vippepunkt. Klimaendringenes antatte negative effekt på matproduksjon på landjorden vil samtidig føre til økt betydning av marin matproduksjon.

Større klimaendringer kan i løpet av relativt kort tid også påvirke næringsgrunnlaget i arktiske og subarktiske strøk. Disse klimaeffektene kan åpne tilgang til nye ressurser på havbunnen og nye transportruter. Dette gjør at både kyststatene i Arktis, EU og land som Kina og Japan viser økt interesse for fremtidig bruk av disse områdene. Endringer i Arktis vil medføre politikkutfordringer som vil fordre kompetanse innen politikk, juss, økonomi, samfunnsfag, kulturfag og miljøfag.

Historien om UiB og havet

Bergens museum og deretter UiB har i snart 200 år gitt vesentlige bidrag til marin forskning og forståelsen av havet. Det går en linje fra Wilhelm Frimann Koren Christie (1778-1849) og etableringen av Bergens museum i 1825 – via presten og zoologen Michael Sars (1805-1869), hans sønn zoologen Georg Ossian Sars (1837-1927), Biologisk stasjon på Marineholmen (1892), fysiologen, oseanografen og polarforskeren Fridtjof Nansen (1861-1930), oseanografen Bjørn Helland Hansen (1869-1957) og meteorologen Vilhelm Bjerknes (1862-1951) – til dagens UiB med grunnforskning av høy internasjonal kvalitet, sentre for fremragende forskning og forskningsdrevet innovasjon og nye marint relaterte sivilingeniørutdannelser.

Havet gir unike muligheter for grunnforskning innen en rekke tema der UiB har sterke tradisjoner. UiB skal både være et ambisiøst grunnforskningsuniversitet og en viktig aktør i kompetanseutvikling som trengs for omstilling og videreutvikling av samfunnet vårt.

Maritim virksomhet i Bergen er meget omfattende og kan være en betydelig ressurs for å møte noen av disse utfordringene. Det må derfor forventes at UiBs marine virksomhet i økende grad også vil omfatte maritim sektor. Dette skjer allerede i samarbeidet med næringsklyngene.

Et tidlig marint utvalg? Den norske nordhavsekspedisjonen med DS «Vøringen» i 1876-78: Zoolog Georg Ossian Sars (øverst til venstre), meteorolog og oseanograf Henrik Mohn, premierløytnant R. M. Petersen, kaptein Joachim Grieg, kjemiker David Hercules Tornøe, marinekaptein og hydrograf Carl F. Willie, landskapsmaler Frantz W. Schiertz, zoolog og overlege Daniel C. Danielssen og zoolog og kjøpmann Herman Friele (nederst til høyre).

Universitetet i endring

Forventningene til universitetene har endret seg betydelig de siste tiårene både nasjonalt og internasjonalt. Fra å være forskningsbaserte leverandører av høyt utdannet arbeidskraft, til å være i direkte dialog med næringsliv og forvaltning for blant annet å bidra til omstilling av arbeids- og næringsliv og til å løse globale samfunnsutfordringer.

Stortinget og regjeringen har gradvis økt styrken i denne direkte kommunikasjonen blant annet ved å innføre Technology Transfer Offices (som Bergen Teknologioverføring) ved alle universiteter og innføre innovasjon som vår fjerde lovpålagte oppgave, ved å bevilge midler til tematiske programmer og SFI-ordningen i Forskningsrådet, ved opprettelsen av Innovasjon Norge, samt gjennom finansiering av næringsklynger (som NCE Seafood Innovation Cluster, NCE Maritime CleanTech og GCE Subsea) i næringslivet. 

UiBs strategi om kompetanseklynger er et viktig virkemiddel for å møte denne type forventninger.

Både globale og nasjonale perspektiver tilsier at UiB må utvide bredden i sitt marine engasjement langt utover naturvitenskapene. UiB har derfor nå organisert sin marine satsing på en ny og mer helhetlig måte. En endra bredere tilnærming kan oppnås gjennom sterkere integrasjon med de øvrige marine kunnskapsinstitusjonene og det marine og maritime næringslivet i Bergen.

UiB vil bidra til dette gjennom flere marint innrettede studieprogram, tilrettelegging for marin innovasjon og oppstartsbedrifter, en marin campus med forskningssentre som spenner over flere institusjoner og klare ambisjoner om å inkludere helse, samfunnsvitenskap, juss og humanistiske fag i neste generasjon av havforskning.

Løsningene skal utvikles i «Havbyen Bergen»

UiBs strategi harmonerer med perspektivene og utfordringene som FN, OECD, EU og regjeringen trekker opp.

UiB skal forbli Nordens ledende forsknings- og utdanningsinstitusjon i marine fag - og inngå i et internasjonalt ledende marint forskningsmiljø. Sammen med partnere i Bergen, først og fremst Havforskningsinstituttet, kan vi bygge en marin campus som kan bli Europas sterkeste integrerte klynge for marin utdanning, forskning, forvaltning og innovasjon. Denne campusen skal, med mange fremragende sentre, forskningsgrupper og utdanninger som ryggrad, bidra til å løse viktige lokale og globale utfordringer.

Vi skal etablere et internasjonalt omdømme som tiltrekker oss marint interesserte studenter og forskere. Sammen med offentlige og private aktører skal UiB skape arenaer for nysgjerrighet, vitebegjær og stolthet over byens marine fokus.

Denne filmen viser hvorfor Bergen er havbyen i Norge: