Anbefaler flere bølgemålinger fra skip
Judith Thu Ølberg har nylig levert sin masteroppgave om bølgemålinger fra skip. Dataene samlet hun fra seilskipet Statsraad Lehmkuhl, som del av jordomseilingen One Ocean Expedition.
Hovedinnhold
- Skip kan dekke områder der vi mangler målinger fra tradisjonelle bølgebøyer. Flere bølgesensorer burde derfor bli montert på både forskningsskip og kommersielle skip i årene fremover, sier Judith Thu Ølberg, som nylig leverte sin masteroppgave om nettopp bølgemålinger fra skip, ved Geofysisk institutt, UiB.
Feltarbeid under One Ocean Expedition
- Jeg valgte å skrive masteroppgave om dette temaet fordi jeg interesserer meg for bølger, og selvfølgelig fordi det gav meg muligheten til å gjøre feltarbeid om bord på Statsraad Lehmkuhl. Jeg synes også det er ekstra spennende å analysere data som man har samlet selv, sier Ølberg.
Måleinstrumentene har levert data fra hele jordomseilingen på nærmere to år. Ølberg sitt feltarbeid på Statsraad Lehmkuhl fant sted over to måneder, på etappen mellom Palau og Singapore. Selve sensoren som ble brukt på skipet er utviklet av Jean Rabault ved Meteorologisk institutt, sammen med masterstudent Fabian Knoblauch (UiO).
Viktig kunnskap
Ølberg sier at måling av bølger er viktig for å forbedre kvaliteten av bølgemodeller og satellittmålinger, noe som gir viktig kunnskap for flere sektorer.
- Disse kildene blir blant annet brukt i transportsektoren når det skal planlegges fergestrekninger, veier og broer, og i offshoresektoren når det skal bygges maritime konstruksjoner, bølgebrytere og kaier, forteller hun.
Bølgemålinger kan også bidra til bedre kunnskap om såkalte monsterbølger, eller store bølger som kan oppstå uten forvarsel og være farlige for skip og konstruksjoner som befinner seg på havet.
- Mulig å gjøre gode målinger fra skip
Man måler i dag bølger på mange ulike måter, eksempelvis ved bruk av satellitter, radar, flytende bøyer eller måleinstrumenter montert på konstruksjoner ute i havet, som plattformer.
- Å gjøre bølgemålinger fra skip er en ny og komplisert metode, fordi man må korrigere for skipet sin egen bevegelse i bølgene, sier Ølberg, og legger til:
- Gjennom arbeidet med oppgaven har jeg likevel funnet ut at det er mulig å gjøre gode bølgemålinger fra skip. Den signifikante bølgehøyden stemmer godt overens med data fra satellitter og bølgemodeller, mens en utfordring med målingene er at bølgeperioden har dårligere nøyaktighet.
Statsraad Lehmkuhl seilte gjennom to tyfoner, med sterk vind og røff sjø, utfor Japan høsten 2022. F.v. Judith Thu Ølberg og Astrid Bergland.
Ølberg forteller videre at bølgesensorene på skipet målte noen veldig høye bølger. Den største bølgen som ble målt under jordomseilingen hadde en signifikant bølgehøyde på hele 14 meter.
- Men jeg fant også ut at dette systemet har en tendens til å overestimere de høyeste bølgene, sannsynligvis fordi skipets bevegelse ikke blir korrigert tilstrekkelig, legger hun til.
Metode
For å finne sine resultater, forteller Ølberg at hun først regnet havoverflatens bevegelse, ved å kombinere målinger av distansen mellom måleinstrumentet og havet med korrigeringer for skipets bevegelse.
Tre ulike sensorer var montert på Statsraad Lehmkuhl for å måle avstanden til havoverflaten.
- Deretter har jeg regnet ut bølgeparameterne: signifikant bølgehøyde og bølgeperiode. Jeg har samlet data fra satellitter og bølgemodeller langs ruten til skipet for å sammenligne bølgeparameterne statistisk, forklarer hun.
Kan dekke flere områder
Den store fordelen med å gjøre bølgemålinger fra skip, er ifølge Ølberg at skip kan dekke områder der vi mangler målinger fra tradisjonelle bølgebøyer, for eksempel i Sørishavet.
I masteroppgaven konkluderer hun derfor blant annet med at man i større grad bør montere bølgesensorer på både forskningsskip og kommersielle skip i årene fremover.
Morsomt og lærerikt feltarbeid
Ølberg forteller at det å gjøre feltarbeid om bord Statsraad Lehmkuhl både var en morsom og lærerik opplevelse.
Hun gikk her inn som en del av et større nettverk av studenter og forskere fra flere institusjoner.
- Forskningsoppgavene om bord ble gjennomført ved at to forskere til enhver tid hadde ansvar for flere instrumenter som samlet data om blant annet havets kjemi, biologi og plastforurensning. Noen målinger skulle gjøres til faste tidspunkter hver dag, mens andre instrumenter skulle overvåkes og vedlikeholdes, som for eksempel bølgesensoren, sier Ølberg.
Utenom selve forskningen fikk Ølberg også tid til å fokusere på selve opplevelsen av å være på jordomseiling med Statsraad Lehmkuhl.
- Det var spennende å lære om seilingen, og spesielt å klatre i riggen, forteller hun.
One Ocean Expedition
I august 2021 la seilskipet SS Statsraad Lehmkuhl ut på en 20 måneder lang reise rundt hele kloden. Skipet seilte 55 000 nautiske mil, og besøkte 36 havner over hele kloden. Målet var å skape oppmerksomhet og dele kunnskap om havets sentrale rolle for en bærekraftig utvikling.
Ekspedisjonen var en del av FNs tiår med havvitenskap for en bærekraftig utvikling, og på seilasen inngikk blant annet undervisning, forskning og faglige konferanser. En rekke institusjoner deltok som partnere under seilasen.
I løpet av ekspedisjonen har UiB blant annet undervist om klima i Det karibiske hav, hatt 90 studenter om bord via emnet SDG200 og avholdt konferanse i Sør-Afrika om fremtidens havutdanning.
15. april 2023 returnerte Statsraad Lehmkuhl til Bergen. Det var også starten på havfestivalen One Ocean Week.
