Ergonomisk risikovurdering og ergonomi i det forebyggende HMS-arbeidet.

Ergonomisk risikovurdering er aktuelt som en del av det forebyggende HMS-arbeidet, i forbindelse med fysiske og organisatoriske endringer, eller gjennomføres som følge av at arbeidstakere melder om særlig belastende arbeidsoppgaver. I prinsippet bør tiltak først og fremst adressere organisatoriske faktorer som styrings- og planleggingssystemer og muligheten til å påvirke arbeidet. Dette kan være en måte å fjerne belastningen før den påvirker den ansatte. Først når organisatoriske tiltak er gjort, eller det ikke er mulig å fjerne belastningen helt vil det være aktuelt å gjøre tiltak rettet mot oppgaven og deretter den enkelte medabeider.

 Tiltakshierarki:

1. Begrense belastningen via organisatoriske tiltak
2. Tekniske hjelpemidler for å gjøre oppgaven lettere
3. Personlig verneutstyr og arbeidsteknikk

Det fins egne vurderingsmodeller og kartleggingsverktøy som spesielt er utarbeidet for å vurdere ergonomisk risiko. De belyser hvordan dere kan prioritere tiltak for å unngå skade og sykdom. Noen av verktøyene er enkle å bruke, mens andre krever litt mer øving i å benytte og tolke. Bedriftsfysioterapeutene har trening i dette og kan bistå avdelingen ved behov. Les mer om HMS-risikovurdering og sikker jobb analyse (SJA). Du finner enkelte av de aktuelle vurderingsmodellene for fysisk arbeidsmiljø på Arbeidstilsynets temasider om ergonomi.

Kontakt bht@uib.no for henvendelser.

Dersom bedriftshelsetjenesten bistår ved ergonomisk risikovurdering for, vil det i etterkant av vurderingen lages en rapport med anbefalinger om eventuelle tiltak. Rapporten dokumenteres i Ephorte.
I prinsippet kan alle ansatte (uavhengig av rolle i organisasjonen) kontakte bedriftshelsetjenesten med en henvendelse. Det vil imidlertid i være naturlig å involvere/ orientere leder, verneombud og evt. andre HMS-ansvarlige i prosessen, da det er arbeidsgivers ansvar å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø og å følge opp eventuelle anbefalinger etter vurderingen. 

NB. ergonomisk risikovurdering er ikke det samme som når bedriftsfysioterapeuten foretar en individuell kartlegging av en arbeidstaker og gir anbefalinger til enkeltindividet basert på kartleggingen. Dette dokumenteres i journal og er taushetsbelagt.

Kontakt bht@uib.no for henvendelser.

Det er lettere å oppnå gode ergonomiske forhold dersom det konkretiseres på agendaen. I denne sammenheng kan f. eks det å sette fysisk arbeidsmiljø på årshjulet være en måte å sørge for at disse forholdene tas tak i.

Et møte med gjennomgang av aktuelle oppgaver som kan være knyttet til arbeid på kontor, laboratoriet, eller andre fysisk krevende arbeid - alt ettersom hva som er mest aktuelt på avdelingen deres.

Før feltarbeid og tokt skal det foretas risikovurderinger. Hva kan være aktuelle fysiske utfordringer i disse sammenhengene?

I forbindelse med vernerunder dukker det opp aktuelle forbedringsområder eller behov for ytterligere kartlegging. Konkretiser hva som skal gjøres, sett en frist og sjekk ut om tiltakene er utført når datoen kommer.

Tenk over om utstyret har hensiktsmessig utforming og tilpasningsmuligheter før anskaffelse. Vær oppmerksomme på at endringer kan medføre både forbedring og forverringer i funksjonalitet. Utstyr som skal benyttes av flere ansatte bør ha enkle og gode tilpasningsmuligheter. Det bør dessuten tas høyde for store individuelle forskjeller i fysiske forutsetninger for brukerne av utstyret.

Konferer med de ansatte. Brukerne av utstyret har ofte tanker om hva som fungerer godt/ mindre godt på eksisterende utstyr, eller har ønsker om andre funksjoner på nyanskaffelser. Det er kostnadseffektivt å gjøre et godt valg. Utstyr eller omgivelser som må byttes ut eller tilpasses er dyrt. 

Andre forhold som har innvirkning på arbeidsplassens funksjonalitet kan dreie seg om lysforhold, møblement, plassering av utstyr, håndtak/ grep, akustikk, lyddempning, fargevalg og kontraster i omgivelsene.

Bedriftshelsetjenesten kan si noe om hva som er gode ergonomiske prinsipper. Ta gjerne kontakt for rådgivning eller litt «sparring» om hva som kan være lurt å tenke gjennom ved innkjøp, anskaffelser og innredning.

Det hjelper det ikke med utstyr med gode tilpasningsmuligheter dersom de ansatte ikke kjenner til hvordan de skal nytte seg av innstillingsmulighetene. Ta en sjekk på avdelingen; Kjenner de ansatte til hva som er korrekt innstilling av en arbeidsstol f. eks? Og hvor bevisste er arbeidstakerne rundt viktigheten av variasjon i arbeidsbelastning?

I henhold til Forskrift om utførelse av arbeid, § 23-2, skal det foretas opplæring om ergonomisk belastende arbeid. Dette gjelder både for tungt manuelt arbeid samt ensformig arbeid som f. eks kontorarbeid. Arbeidsgiver har dermed et ansvar for å gi informasjon om og veiledning i hvordan arbeidstakerne skal stille inn og benytte seg av tilgjengelig utstyr, samt opplæring i riktig arbeidsteknikk.