Stråling og strålevern

Universitetsdirektøren har ansvar for alt arbeid med strålekilder ved Universitetet i Bergen. Universitetsdirektøren har delegert oppgaven med den praktiske gjennomføringen av strålevernsarbeidet til Sentral strålevernkoordinator.

Universitetsdirektøren:

• Har ansvar for at det utarbeides retningslinjer for strålevern og bruk av strålekilder.
• Har i samarbeid med Sentral strålevernkoordinator ansvar for at årsrapport og tilleggskrav fra Statens strålevern følges opp.
• Skal i samarbeid med Sentral strålevernkoordinator har oversikt over alle strålekilder, samt oversikt over alle laboratorier der strålekilder brukes.
• Kan gi skriftlig advarsel eller nekte et prosjekt eller en bruker retten til å bruke strålekilder, dersom arbeidet utføres i strid med gjeldende lover og forskrifter.

Fakultetsdirektør:

• Skal i samarbeid med Sentral strålevernkoordinator ha oversikt over fakultetet sine strålekilder.
• Kan gi skriftlig advarsel eller nekte et prosjekt eller en bruker retten til å bruke strålekilder, dersom arbeidet utføres i strid med gjeldende lover og forskrifter.

Instituttleder/avdelingsleder/senterleder:

• Skal utnevne lokal strålevernkoordinator og påse at koordinatoren har nødvendig kompetanse.
• Skal se til at lokal beredskapsplan er utarbeidet i tilfelle uhell og uønskede hendelser med strålekilder.
• Skal se til at det gjennomføres risikovurdering før oppstart av arbeid med strålekilder.
• Skal se til at gravide arbeidstakere ikke blir utsatt for mer enn 1 mSv til fosteret.

Sentral strålevernkoordinator:

• Skal oppfylle krav til faglig kompetanse gitt i lov, forskrift og veileder.
• Skal ha god kunnskap om lover og forskrifter.
• Skal administrere UiB sitt systematiske arbeid med strålevern.
• Skal påse at UiB har de nødvendig godkjenningen for arbeid med strålekilder.
• Skal utføre årlig kontroll ved de enhetene ved UiB som bruker strålekilder.
• Skal være kontaktledd mellom Statens strålevern og UiB og årlig sende inn årsrapport for strålevernsarbeidet ved UiB.
• Skal ha oversikt over UiB sine strålekilder og laboratorier der strålekilder benyttes.
• Skal påse at laboratorier der strålekilder benyttes følger kravspesifikasjonen gitt i Strålevernforskriften og i Veileder 2.
• Skal kunne veilede arbeidstakere om sikker håndtering av strålekilder samt bruk av verne- og sikkerhetsutstyr.
• Skal utføre eller få utført målinger og vurderinger for å bestemme stråledoser.
• Har på vegne av Universitetsdirektøren myndighet til å stanse arbeid som er i strid med gjeldende lover og regler.

Lokal strålevernkoordinator:

• Skal administrere det lokale strålevernsarbeidet.
• Skal ha kjennskap til lover og forskrifter, og ha gjennomført tre-dagers kurs med eksamen i strålevern.
• Skal kunne gi opplæring til ansatte, studenter og gjester i trygg bruk av strålekilder, samt bruk av verneutstyr og avfallshåndtering.
• Skal ha oversikt over enhetens strålekilder, inkludert innkjøp, bruk, håndtering og avhending.
• Skal ha oversikt over alle laboratorier der strålekilder benyttes og at de er forsvarlig merket.
• Skal se til at det utarbeides lokale prosedyrer for arbeid med strålekilder.
• Skal årlig rapportere innkjøp, bruk og avfallshåndtering til Sentral strålevernkoordinator.
• Skal delta ved risikovurderinger av arbeid med strålevern.
• Skal varsle alle avvik vedrørende bruk av strålekilder i linjen og til Sentral strålevernkoordinator.

Fagansvarlig/Prosjektleder:

• Skal vurdere om det er nødvendig å bruke strålekilder.
• Skal gjennomføre risikovurdering før oppstart av nytt arbeid eller der ny strålekilde tas i bruk.
• Skal informere lokal strålevernkoordinator om aktiviteter der strålekilder benyttes.
• Skal se til at alle aktuelle brukere får tilstrekkelig opplæring.
• Skal ha gjennomført tre-dagers kurs i strålevern med eksamen.
• Skal følge de lover, forskrifter og interne rutiner som til enhver tid er gjeldende.

Romansvarlig:

• Skal ha kjennskap om strålekilder som benyttes ved laboratoriet.
• Skal se til at arbeidet utføres på en forsvarlig måte.
• Skal se til at nødvendig verneutstyr er tilgjengelig.
• Skal har gjennomført dagskurs i strålevern.

Bruker:

• Skal som et minimum ha e-læringskurs i strålevern og intern opplæring av lokal strålevernkoordinator før arbeidet starter.
• Skal sette seg inn i utførte risikovurderinger, eller selv utføre risikovurdering.
• Skal sette seg inn i lokale retningslinjer, prosedyrer og rutiner.
• Skal bruke egnet verneutstyr der det er påkrevd.
• Skal sørge for at håndtering av strålekilder utføres på en sånn måte at det ikke medfører risiko for egen eller andres helse, sikkerhet, arbeidsmiljø eller ytre miljø.
• Skal ved uhell varsle til faglig ansvarlig/prosjektleder og lokal strålevernkoordinator.

Andre forhold:

• Lavere grad studenter skal ikke håndtere åpne radioaktive kilder eller åpne røntgenapparat uten avtale med lokal strålevernkoordinator.
• Gravide brukere skal, etter at graviditeten er kjent og så lenge graviditeten varer, ikke utsettes for mer enn 1 mSv til fosteret. Ved UiB vil det i praksis si at gravide i utgangspunktet ikke skal utføre arbeid med åpne radioaktive kilder. Les mer om graviditet og stråling.
• Dersom risikovurdering av arbeidsrutinene viser at brukere kan utsettes for mer enn 6 mSv i løpet av ett år, enten som en følge av arbeidets art eller som følge av et uhell, skal brukeren gjennomgå helseundersøkelse før bruk av ioniserende stråling. Les mer om Helsekontroll ved arbeid med ioniserende stråling.

Varsle via HMS-avvikssystemet i UiBHjelp.

I tillegg er vi pålagt å varsle om ulykker og unormale hendelser til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).Skriftlig melding skal sendes fra virksomheten til Direktoratet så snart som mulig og senest innen 3 virkedager.

Det er den enkelte enhet som skal varsle om ulykken/hendelsen. Enheten må også informere Sentral strålevernkoordinator.

1. Hendelser som forårsaker eller kunne ha forårsaket uønsket eksponering av arbeidstaker, pasient eller annen person vesentlig utover normalnivåene, eller uventede stråleskader.
2. Tap, tyveri eller sabotasje av strålekilder.
3. Uønsket utslipp av radioaktive stoffer til omgivelsene.
4. Hendelser som kan medføre bestråling av allmennheten slik at individ kan bli eksponert for en effektiv dose over 0,25 mSv/år
5. Teknisk svikt av strålevernmessig betydning.
6. Vesentlig avvik fra tilsiktet absorbert dose eller aktivitet til eksponert vev hos pasient.
7. Alvorlig radioaktiv forurensning av virksomhetens område eller utstyr.
8. Funn av eierløse strålekilder.

Ved UiB benyttes det strålekilder både til forskning og undervisning. Alle som benytter strålekilder plikter å sette seg inn i UiB sin Retningslinjer for strålevern og bruk av stråling ved UiB.Ved enheter der strålekilder benyttes skal linjeleder utnevne en lokal strålevernkoordinator og arbeid der strålekilder inngår skal risikovurderes. Linjeleder i samarbeid med lokal strålevernkoordinator skal se til at ansatte som skal bruke strålekilder har tilstrekkelig opplæring og påse at korrekt verneutstyr er tilgjengelig. Ansatte som arbeider med ioniserende stråling er pålagt å registrere arbeidet i et eksponeringsregister. Lenke til stoffkartoteket der man kan registrere eksonering finnes på HMS-portalen.

Alt arbeid med strålekilder krever opplæring, både teoretisk og praktisk. Her finner du en oversikt over kurstilbudet til UiB, både fysiske kurs og e-læringskurs.

All bruk av og arbeid med stråling skal bygge på følgende grunnprinsipp:

• Alt arbeid med radioaktive kilder skal være vel begrunnet. Dvs at nytteverdien av bruk av stråling skal være større enn risikoen.
• Arbeid med radioaktive kilder skal følge ALARA-prinsippet (As Low As Reasonably Achievable – så lav stråledose som mulig).
• All bruk av stråling skal optimaliseres.
• Dosegrenser gitt i Strålevernforskriften og i Vedlegg 2 til forskriften skal ikke overskrides.

Årlig dosegrense er 20 mSv for yrkeseksponerte og til andre (befolkningen for øvrig) er dosegrensen 1 mSv.  Dosegrensene skal aldri overskrides. Dersom yrkeseksponert kan motta dose over 6 mSv/år skal personen ha regelmessige helsekontroller.

• Lov om strålevern og bruk av stråling
• Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernsforskrifta)
• Forskrift om utførelse av arbeid (ioniserende stråling) 
• Forskrift om systematisk helse-, miljø- og tryggleiksarbeid i verksemder (internkontrollforskriften)
• Avfallsforskriften
• Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall

Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet er landets fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet. 

• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
• Veileder 1: Veiledning om industriell radiografi
• Veileder 2: Bruk av åpne radioaktive kilder i laboratorium
• Veileder 5: Veileder om medisinsk bruk av røntgen og MR-apparatur underlagt godkjenning
• Veileder 7: Veileder for sikker bruk av kortbølget ultrafiolett stråling (UVC)
• Veileder 9: Veileder om industrielle kontrollkilder
• Veileder 14: Veileder om strålebruk innen odontologi

Nyttige lenker

• Nordisk selskap for strålevern (nsfs)
• International Atomic Energy Agency (IAEA)
• International Commission on Radiological Protection (ICRP)
• International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection (ICNIRP)

Enheter som planlegger å bruke eller håndtere strålekilder skal utarbeide en skriftlig HMS-risikovurdering knyttet til strålebruken. Nye aktiviteter skal ikke settes i gang før risikovurdering er gjennomført og nødvendige forebyggende tiltak er iverksatt.

Risikovurderingen skal gi ansatte og studenter nødvendig informasjon om risikoene forbundet med arbeid med strålekilder.

Ved risikovurdering av en enkelt arbeidsoppgave og/eller aktivitet (f.eks en prosedyre eller metode) anbefaler vi Sikker jobbanalyse (SJA).

Viktige moment når man risikovurderer:

• Er prosjektet innenfor de godkjenningene for strålebruk som UiB har
• Finnes det andre metoder som ikke innebærer bruk av strålekilder (substitusjonsplikt)
• Stiller bruken av strålekildene spesielle krav til utformingen av lokalene som ventilasjon, avtrekkskap eller skjerming av vegger, gulv og tak
• Er det behov for fysiske sikkerhetsmekanismer som interlock på dør, varsellys, el.
• Hvordan skal strålekildene avhendes
• Krever det opplæring i bruk av strålekildene
• Er det spesielle krav i forhold til transport av strålekildene
• Krever lovverket målretta helseundersøkelser

For risikovurdering av én spesifikk strålekilde anbefaler vi bruk av en enkel eksponeringsmatrise. Den kan vedlegges HMS-risikovurderingen eller Sikker Jobbanalysen.

Her kan du lese mer om ulike risikovurderingsmetoder knyttet til HMS og beredskap. 

• Før oppstart av arbeid med strålekilder skal du i henhold til substitusjonsplikten se om det er mulig å utføre arbeidet med ikke-radioaktiv kilde.
• Valg av lokasjon avhenger av energien til strålekilden. Lavenergetiske strålekilder som H-3 og C-14 kan arbeides med på godkjent område på vanlig laboratorium. Strålekilder med høyere energi krever mer tilrettelagte lokaler. Klassifisering og merking av isotoplaboratorier følger de kravspesifikasjonene som er gitt i lov og forskrift, både med tanke på aktivitetsmengder som kan brukes pr gang og generelle krav til laboratoriene.
• Alt arbeid med radioaktive kilder skal risikovurderes før arbeidet starter.
• Alle som skal arbeide med radioaktive kilder skal ha gjennomgått egnet opplæring. Som et minimum før oppstart skal lokal opplæring på laboratoriet være gjennomført, og så snart som mulig etter oppstart skal kurs i strålevern gjennomføres:
  • Tre-dagers kurs for faste ansatte, ph.d., prosjektansatte og studenter som jevnlig skal bruke radioaktive kilder.
  • Dagskurs i strålevern for faste ansatte, ph.d., prosjektansatte og studenter som skal bruke strålekilde i en kort periode.
• Før arbeid med strålekilder er det viktig å tenke gjennom hvordan man skal jobbe.
  • Hvor stor avstand bør det være til kilden.
  • Hvor lang tid kan man jobbe med kilden.
  • Hvilken skjerming skal benyttes.
  • Hvordan blir man eksponert, og hvilke organ kan eksponeres.
• Se til at korrekt og nødvendig verneutstyr er tilgjengelig.
  • Vernebriller.
  • Hansker, bruk gjerne to par.
  • Laboratoriefrakk.
  • Skjerming med bly eller pleksiglass.
  • Bruk plastbelagt underlagspapir.
  • Bruk mest mulig engangsutstyr.
    • Glassutstyr vaskes alltid av brukeren selv. Første vaskevann håndteres som radioaktivt avfall.
• Laboratorieutstyr som automatpipetter som brukes regelmessig til radioaktive stoff bør reserveres til det arbeidet.

• Merk alle prøver og prøverør med strålepropell-merket

• Det er forbudt å spise og drikke på laboratoriet.
• Tørk opp søl med en gang.
• Etter arbeidet skal arbeidsbenken ryddes.
• Gjennomfør kontrollmålinger:
  • Bruk Geiger Müller teller dersom du har benyttet en høyenergetisk strålekilde.
  • Bruk Wipe test dersom strålekilden har lav energi.
• Alt avfall skal behandles forsvarlig.
  • Avfall som hensiktsmessig kan oppnå bakgrunnsstråling innen ett år står til decay og avhendes som problemavfall/farlig avfall.
  • Avfall som ikke oppnår bakgrunnsstråling innen ett år skal leveres til godkjent avfallsmottak. Radioaktivt avfall skal leveres minst en gang hvert år.

Eksponering for UV-stråling kan gi skader på hud og øyne. 

Foto/ill.:

www.uib.no

Tilpasset verneutstyr skal være tilgjengelig for alle som må oppholde seg i arealer der de kan eksponeres for UV-stråling ut over grenseverdiene. Dette kan være øye- og ansiktsvern (briller/visir), lange vernehansker og laboratoriefrakk med lang arm.

Mer detaljert arbeidsinstruks for bruk av UV-lys finner du her.

Plakat som kan printes ut og henges opp der UV-utstyr benyttes finner du her. 

Prosedyre for å utføre Wipe test:

• Bruk et fuktig filterpapir (5x5 cm eller lignende) og tørk av benk, utstyr, håndtak, gulv, etc. Ett filterpapir for hvert område du tørker av.
• Ta et fuktig filterpapir og tørk av et område som ikke har vært benyttet til radioaktivt arbeid (blank prøve).
• Plasser filterpapirene i scintillasjonsglass og fyll opp med scintillasjonsvæske.
• Tell prøvene i en scintillasjonsteller (evt en gammateller)
• Dersom tellingene fra wipe testen er i samme størrelsesorden som blank prøven, er arbeidsområdet klart til bruk. Dersom tellingene er høyere enn blank prøven må arbeidsområdet vaskes på nytt og ny wipe test må gjennomføres. Dette repeteres til tellingene er tilsvarende blank prøven.
• Resultatene fra wipe testen lagres.

Ved arbeid med mer energirike strålekilder som P-32, vil bruk av Geiger Müller teller være tilstrekkelig.

• Dersom personer er kontaminert på hud eller klær:
  • Vask grundig, om nødvendig dusj.
  • Skift tilsølte klær.
  • Dersom den radioaktive kilden har kommet inn i kroppen kontakt lege.
• Informer andre om uhellet.
• Benytt nødvendig verneutstyr:
  • Lab-frakk.
  • Sko-overtrekk.
  • Hansker.
• Finn frem nødvendig utstyr:
  • Tørkepapir.
  • Såpe.
  • Avfallsunk.
  • Måleutstyr.
• Legg tørkepapir på sølet. Dersom både gulv og benk er kontaminert så start med gulvet.
• Tørk fra ytterkant om mot sentrum. Skift papir ofte.
• Bruk såpe og vann dersom det er nødvendig.
• Kontroller resultatet med måleutstyr (Geiger Müller teller eller med wipe test).
• Vask til målingene tilsvarer bakgrunns-målingene.
• Dokumenter måleresultatene.
• Rapporter avviket i HMS-avvikssystemet i UiBHjelp, og informer lokal strålevernkoordinator og linjeleder (nærmeste leder).
• I tillegg er vi pålagt å varsle om ulykker og unormale hendelser til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Skriftlig melding skal sendes fra virksomheten til Direktoratet så snart som mulig og senest innen 3 virkedager.

Ioniserende strålekilder skal avhendes på ulikt vis avhengig av type strålekilde.

Foto/ill.:

www.uib.no

Ioniserande stråling er stråling som har tilstrekkeleg energi, i form av partiklar eller elektromagnetisk stråling, til å slå bort elektron frå atom og/eller molekyl som vert treft, slik at ein får danna ion i biologisk materiale. For å kunna klara dette må strålinga ha ein energi på over 12,6 eV (elektron volt) tilsvarande ei bølgjelengd på 100 nm eller kortare. I menneskekroppen vil denne strålinga ha høg nok energi til å bryta dei kjemiske bindingane i arvestoffet i cellene og såleis skada dette.

Ioniserande stråling har to hovudtypar:

• Partikkelstråling -α-, β-, nøytron- og protonstråling.
• Elektromagnetisk stråling (fotonstråling) - røntgen- og γ-stråling.

Kunnskap samt gode arbeidsprosedyrar og rutinar er svært viktige føresetnadar for å kunna arbeida trygt med ioniserande strålekjelder. Alle som arbeider med ioniserende stråling skal registreres i eksponeringsregisteret (se lenke til stoffkartoteket på HMS-portalen).

Foto/ill.:

www.uib.no

Ikke-ioniserende stråling er stråling med energi under 12,6 eV, og denne strålingen har ikke nok energi til å bryte kjemiske bindinger når den treffer biologisk materiale.

Ikke-ioniserende stråling deles inn i to hovedområder – optisk stråling og elektromagnetiske felt. Optisk stråling dekker infrarød stråling, synlig lys, blått lys og ultrafiolett stråling. Elektromagnetiske felt dekker statiske felt opp til radiofrekvente felt (radiobølger), inkludert radiosendere, mobiltelefoner, mikrobølgeovner, dataskjermer og felt fra kraftlinjer.

Kunnskap og gode arbeidsrutiner er svært viktig for å kunne arbeide trygt med ikke-ioniserende strålekilder.

Helsefarene ved arbeid med kunstig optisk stråling og elektromagnetiske felt skal risikovurderes før arbeidet starter.

Optisk stråling har kort rekkevidde i biologisk veve, og hovedvirkningen er termisk oppvarming i vevet. Helseskader i hud og skader på øyets hornhinne kan forekomme. Særlig ved arbeid med laser-kilder og kilder med mye blått lys (bl.a. brukt til herding av dentale materialer i tannfyllinger) må man ta forholdsregler. Øyebeskyttelse egent for laser og blått lys er viktig virkemiddel for å hindre dette, og kravet i forskrift er at vernebriller skal være konstruert og utformet for å forebygge akutte eller kroniske virkninger av ikke-ioniserende stråling på øyet.

Foto/ill.:

www.uib.no

Synlig lys, radiobølger og røntgenstråling er eksempler på elektromagnetisk stråling (EMS). EMS er energi som overføres gjennom det tomme rom eller gjennom materie i form av elektromagnetiske bølger.

Når en elektriske ladning forandrer sin energitilstand fører det til bølger som beveger seg. Dette er bølger med ulik frekvens og bølgelengde avhengig av opprinnelsen.

I figuren over er både frekvens og bølgelengde tatt med, og sammenhengen mellom de er gitt i ligningen c=λ*f, der c er lysets hastighet, λ er bølgelengde og f er frekvens.

Bølger med lang bølgelengde brer seg godt utover omgivelsene. Radiobølger utnytter man for å sende trådløse signaler til TV, radio og mobiltelefoni gjennom luften.

Mikrobølger har mindre utbredelse og brukes der sender og mottaker er nærmere hverandre. I dette spekteret finner du f.eks. radar og mikrobølgeovner.

Fysiske legemer med temperatur rundt romtemperatur og oppover vil sende ut stråling i det infrarøde området. Dette er stråling i form av varme. Ulike kamera og overvåkingsutstyr som bevegelsesdetektorer kan reagere på infrarød stråling.

Synlig lys har et helt spekter av farger. Fra fargen rødt med lengst bølgelengde (og dermed minst energi) til fargen fiolett som har kortest bølgelengde (og høyest energi).

Røntgenstråler er energirik stråling og kan trenge gjennom mykt vev. Denne type stråling trenger ikke gjennom beinvev, og egner seg dermed godt til å fotografere skjelettet til mennesker og dyr.

Gammastråling er svært energirik og trenger gjennom det meste av fast stoff. Gammastråling er ioniserende stråling og kan dermed ødelegge molekylær og bindinger i atomer og forårsake skade på vev.