– Humaniora er viktigere enn noen gang

Som et klassisk, europeisk forskningsuniversitet kjennetegnes Universitetet i Bergen (UiB) av et stort antall humanistiske fag. UiB var det første norske universitetet som fikk en egen strategi for humanistiske fag da universitetsstyret i 2018 vedtok Humaniorastrategien 2018–2022.

Formålet med strategien er å bidra til å løfte UiB ytterligere som kunnskapsinstitusjon på både nasjonale og internasjonale konkurransearenaer. Nå utlyses midler til strategiske prosjekter.

– Humaniora er i alt!

Humaniora handler om det menneskeskapte og hva det betyr å være menneske. I tillegg til å være selvstendige fagdisipliner, mange organisert ved Det humanistiske fakultet (HF), har humanistiske perspektiver en fremtredende og viktig plass i den faglige aktiviteten ved samtlige fakulteter ved UiB.

– Humaniora er i alt, og viktigere enn noen gang, sier HF-dekan Camilla Brautaset.

Hun fremhever de store, globale samfunnsutfordringene:

– De dekker vidt forskjellige samfunnsområder, men de har til felles at de har en tydelig humanistisk dimensjon. De kan bare løses gjennom kunnskap, i fellesskap, og med bidrag fra humaniora, sier Brautaset.

Universitetsledelsen oppnevnte nylig en ny styringsgruppe for strategien, og Brautaset leder styringsgruppen.

Les også: Advarer mot å spå om framtidas behov i ny stortingsmelding (Khrono.no)

UiB-miljøer kan søke støtte til større, strategiske prosjekter

Universitetsstyret har bevilget midler til arbeidet med strategien. De siste tre årene har 16 enkeltprosjekter fått støtte til blant annet tverrfakultære samarbeid og grunnforskning.

– Vi åpner for større prosjekter denne gangen, for å innfri de høye ambisjonene i strategien, og for å få økt kraft og tyngde bak arbeidet, sier Brautaset.

Inntil 4,5 millioner kroner er tilgjengelig, maksimalt én million per tiltak. Støtten skal gå til forprosjekter og faglig pilotarbeid.

Hva slags prosjekter ønsker dere søknader til?

– Vi vil at prosjektene skal være en investering i fremtidig virksomhet ved UiB, i tråd med Humaniorastrategien. Det viktigste kriteriet er at de bidrar til å realisere ambisjonene i strategien.

–Tiltakene som får støtte skal peke frem i tid og gi en merverdi for UiB og for humaniora. Det er viktig at tiltakene er forankret i fagmiljøene, og i samspill med ledelse og vedtatte strategier, sier dekanen.

Hvem kan søke?

–Vi ønsker søknader fra alle fakulteter og fagmiljøer velkommen, også utenfor de tradisjonelle humanistiske fagdisiplinene. Mange fagmiljøer arbeider for eksempel med fagfelt som etikk, menneske og teknologi, kommunikasjon og språk, vitenskapshistorie, estetikk, psykologi eller kultur, sier Brautaset.

Tiltakene kan gjelde forskning, utdanning, formidling og/eller innovasjon. Søknader som kombinerer forskning og undervisning, tverrfaglige og tverrfakultære initiativ ønskes særlig velkommen.

Les om utlysningen her. Søknadsfristen er 25. september 2022.

Mangfoldet i universitetssektoren

Brautaset viser også til Tilstandsrapporten for høyere utdanning for 2022. Tilstandsrapporten fastslår at det blant de norske institusjonene nå bare er UiO og UiB som har en profil forenlig med de opprinnelige disiplinorienterte breddeuniversitetene. Ved begge disse universitetene står humaniora særlig sterkt.

– Omfanget og kvaliteten på humanistiske fag er det som gjør UiB og UiO unike i Norge. Vår posisjon som klassiske universiteter gir oss ikke bare en særegen identitet, men tillegger oss også en særlig viktig samfunnsrolle. Tilstandsrapporten gir en interessant analyse av mangfoldet i sektoren, og er et godt innspill til diskusjonen om universiteter med ulik profil og rolle, avslutter hun.