Fem prosjekter får støtte fra UiBs Humaniorastrategi

Både hos Forskningsrådet og EUs Horisont Europa skal humanistisk kompetanse gis større plass i årene som kommer. UiB har derfor utformet en egen strategi som skal bidra til å øke kvaliteten innenfor for de humanistiske universitetsfagene og profilere dem nasjonalt og internasjonalt. Siden 2018 er det delt ut midler til prosjekter og faglig pilotarbeid. 

I 2024 er det gitt støtte til aktiviteter ved Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Fakultet for kunst, musikk og design:

Kunsten å finne årsaker: Exploring the Potential of AI Models for Causal Data Analysis with CNA

Den største tildelingen går til Michael Baumgartner ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, som har fått 989 000 kroner til et nybrottsarbeid innenfor dataanalyse. Baumgartner har utviklet en metode for å finne sammensatte årsakssammenhenger i samlinger med data, som brukes av forskere innenfor flere fagområder - blant annet innen helseforskning. Nå ønsker Baumgartner å ta i bruk kunstig intelligens for å utvide og utvikle metoden videre, noe som aldri har vært prøvd tidligere. 

Pengene skal brukes til å utvikle en søknad til ERC (European Research Council). Baumgartner har tidligere fått støtte fra UiBs Toppforskprogram og forskningsrådet, og leder en tverrfaglig forskergruppe ved UiB.

Logikk og politisk uenighet: Logic in the Humanities and Beyond

Torfinn Huvenes ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier fått 289 000 kroner til arbeidet med to søknader om midler til grunnleggende, fremragende forskning (FRIPRO). Huvenes er leder for Forskningsgruppen i logikk ved samme institutt. Den ene FRIPRO-søknaden handler om utforsking av ulike typer og normer for politisk uenighet, mens den andre skal bruke avansert logikk til å utvikle et bedre rammeverk for metafysiske spørsmål.

Midlene skal blant annet benyttes til å holde to internasjonale forskningsseminarer for å få innspill og tilbakemeldinger fra anerkjente forskere. To lignende seminarer har allerede fått Meltzer-støtte.

Lesing, individ og samfunn: Reading, Self, and Society

Laura Saetveit Miles ved Institutt for fremmedspråk er tildelt 200 000 kroner til arbeidet med et prosjekt om lesingens betydning for individ og samfunn, både i et historisk perspektiv og i dag. Hvilke konsekvenser har det at vi leser sjeldnere, kortere og "dårligere", både for oss som enkeltmennesker og for samfunnet som helhet?

Prosjektet skal ha en ny og tverrfaglig tilnærming til lesing, og kombinere faglige perspektiver fra litteraturvitenskap, religionshistorie, pedagogikk og psykologi. 

KIME - Kunstig intelligens og autentisk medieinnhold

Brita Ytre-Arne ved Institutt for informasjons- og medievitenskap mottar 491 000 kroner til et forprosjekt om hvilken rolle kulturelle forestillinger om kunstig intelligens spiller i mediebrukeres vurderinger av digitalt medieinnhold. Forprosjektet ledes av Ytre-Arne i samarbeid med Gabriele de Seta ved Senter for digitale fortellinger. 

Sentralt står spørsmålet om hva usikkerhet rundt digitalt innhold gjør med våre oppfatninger om en felles virkelighet og delte referanserammer. Arbeidet skal munne ut i en søknad om støtte fra Norges forskningsråd.

Gender, Technology, Participation: A preliminary research project addressing gender imbalance in music technology design, music production and distribution

Jill Halstead ved Griegakademiet har fått 520 000 kroner til et pilotprosjekt i samarbeid med Senter for kvinne- og kjønnsforskning. Teknologitrenden innenfor musikk de siste 80 årene har sementert mannlig dominans innenfor musikkbransjen, da kvinner som regel har mindre tilgang til og erfaring med digital teknologi. Pilotprosjektet skal etablere et internasjonalt og tverrfaglig nettverk for forskning og forskerbasert utdanning som undersøker kjønnsubalansen innenfor musikkteknologi.

Det langsiktige målet er å bidra til endring i musikksektoren ved å åpne for større deltakelse for kvinner og seksuelle minoriteter.