Spisskompetanse på tekst er avgjørende i møte med kunstig intelligens

- Gjennom de humanistiske fagene får man viktige analytiske ferdigheter som er helt nødvendig i møte med kunstig intelligens, sier Eirik Vassenden, som er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen. 

Han går med vante skritt, bærende på en paraply, gjennom den steinbesatte søylegangen som er en del av Universitetsmuseet. Herifra kan man vandre rett ut i Muséhagen som ligger som en grønn lunge ved siden av universitetsbiblioteket og aulaen. 

Aldri har det eksistert så mye tekst, skrift og litteratur – både skjønnlitterær, prosa og informative tekster som det gjør i dag, bemerker han. 

– Disse tekstene trenger lesning og tolkning for at vi skal kunne forstå hva som skjer i verden rundt oss. Den kunnskapen er noe humanister besitter mer av enn de fleste andre.

– Å ha spisskompetanse på tekst er avgjørende, hvis vi ønsker å bruke de nye teknologiske verktøyene til vår fordel, sier han. 

Finn ditt humanistiske fag her.

Utvikler god dømmekraft

Inntoget av kunstig intelligens og skriveverktøy som Chat GPT har ført til at vi har kommet til et punkt i historien der teknologien skriver for oss. Det bør vi møte på en konstruktiv og kritisk måte, ifølge professoren. 

– Det konstruktive handler om hvordan bruker disse verktøyene på en god måte slik at det er vi som bruker maskinene og ikke maskinene som bruker oss, for å si det litt enkelt. 

– Selv om kunstig intelligens kan oppføre seg menneskeaktig, så vet vi at det ikke er noen hjemme. Dermed er det opp til oss å fôre disse robotene med den informasjonen de trenger for å hjelpe oss. Det krever en stor base av kunnskap for å stille de riktige spørsmålene, forklarer Vassenden.  

Det kritiske, mener han, er minst like viktig. Det handler om hva denne teknologien faktisk er. 

– Vi må forstå hva denne teknologien gjør, og hva den ikke gjør, for å vite hvordan vi skal arrestere og etterprøve det den produserer, sier han.  

– Våre litteraturstudenter blir ikke bare gode til å lese og bruke tekst, de blir også gode til å vurdere, ta stilling til om noe er bra eller ikke bra – både språklig og litterært. Gjennom studiene lærer de seg å tenke kritisk og de utvikler dømmekraften. 

Les mer om bachelorprogrammet i litteraturvitenskap her

Viktig å tolke fortiden

Vassenden har alltid hatt en lidenskap og interesse for litteratur og bøker, og var selv student i Bergen før han etter hvert ble professor, og til slutt vendte tilbake til samme universitet. 

– Litteraturen har alltid stått i sentrum av den offentlige samtalen om hvem vi er. Den forteller oss hvordan vi har det, hvordan vi snakker sammen og hvordan vi tenker. I tillegg til at vi tilegner oss viktig kunnskap om vår egen fortid gjennom å lese bøker og tekster, så tar vi del i noe større og historisk ved det å være menneske. 

Nettopp behovet for å forstå vår egen fortid mener Vassenden er en av humanistenes viktigste oppgave. 

– Det humanistiske fakultet her i Bergen pleide å hete "Det historisk-filosofiske fakultet». Vi legger fortsatt stor vekt på det historiske aspektet, samtidig som vi er opptatt av vår egen tid. Begge deler er viktig: Skal vi kunne forstå fortiden – for ikke å snakke om fremtiden! – er det avgjørende at vi også kjenner og forstår fortiden. Hvordan skulle vi ellers kunne se når historien gjentar seg selv, som det heter?  

Mange spennende jobbmuligheter 

Det har alltid vært et refreng at humanistiske utdanninger gir bredde og gode analytiske ferdigheter, men det er også helt riktig og sant, ifølge professoren. 

– Våre studenter blir uten tvil blant de aller beste leserne og skribentene. De arbeider med språket og formuleringsevnen gjennom hele studiet. I tillegg trener studentene aktivt på debattering og kritisk tekning, som gjør dem til gode problemløsere, sier Vassenden. 

Han trekker fram flere ulike jobbretninger som de ser at deres studenter går til etter endt utdanning. 

– En del går inn i læreryrket, men mange jobber også med tekst og språk, enten i forlagsbransjen, i kunst- og museumsinstitusjoner, eller driver med forvaltningsarbeid i kultursektoren. Noen går videre til bibliotek, arkiv og kulturformidling, eller blir journalister eller kommunikasjonsrådgivere. 

– Overalt hvor det skrives eller tales vil det være behov for kompetanse på språk. Vi gjør verden bedre setning for setning. 

Det beste leseværet

Å studere litteratur i Bergen mener professoren må være midt i blinken for de som liker å sitte inne og lese bøker. 

– Det beste leseværet i verden finnes utvilsomt i Bergen, særlig mellom september og mars. Da er det eneste fornuftige man kan gjøre å sitte inne foran panelovnen med en god bok, sier Vassenden som selv er bergenser. 

– Som studieby er Bergen unik. Universitetet ligger midt i sentrum. Litteraturhuset ligger fem min unna, og alle steder der litterære arrangementer eller debatter føres er i gangavstand fra lesesalen. Så mye av det som er interessant innen litteratur og kunst skjer i Bergen. Her kan du gå i fotsporene til Knausgårds eller bli med på Jon Fosse-vandring under Bergen internasjonale litteraturfestival. Er man interessert i og opptatt av den litterære scenen og et levende universitetsmiljø, så er virkelig Bergen en strålende studieby, sier han.