Bettina Husebø tildeles Demensforskningsprisen 2022
- En annerkjennelse for sykehjemmene, pasientene, de pårørende og personalet, sier Husebø.
Hovedinnhold
Leder for Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS), professor Bettina Husebø, har fått tildelt den prestisjetunge Demensforskningsprisen fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Prisen utdeles én gang i året og gis til en forsker eller forskergruppe som har bidratt til banebrytende forskningsresultat nasjonalt og internasjonalt.
Husebø sier at prisen er en anerkjennelse for et fagområde som ofte er blitt oversett i fagkretsen.
- Jeg er glad for å motta prisen, men det viktigste med en slik tildeling er at den forhåpentlig vil bidra til mer annerkjennelse for sykehjem og for en pasientgruppe som det er for lite fokus på, sier hun.
Hun opplever at alders- og sykehjemsmedisin ikke har vært prioritert i norsk helsevesen, til tross for at sykehjem er den største institusjonsformen i helse-Norge med nesten 40 000 sykehjemsenger fordelt på rundt 700 sykehjem.
- 57 % av den døende befolkningen dør på sykehjem. Det er der de aller fleste pasientene tilbringer sine siste dager, måneder eller år til tross for at de aller fleste ønsker å være hjemme til de dør. Norge er det landet med færrest hjemmedødsfall. Jeg håper at prisen gir økt fokus på denne pasientgruppen, både de som velger å være hjemme og de som befinner seg på sykehjem.
Ryggraden i norsk helsevesen
Husebø er opptatt av at fokuset også rettes mot hjemmeboende pasienter med sammensatte sykdommer og demens. Mange av disse har pårørende som får livskvaliteten sin betydelig påvirket.
– Jeg har jobbet 14 år på sykehjem i Norge. Personalet der og de som jobber på hjemmetjenesten gjør en fantastisk innsats. Dessverre har de ikke vært prioritert i norsk helsevesen. De fleste forskningsfondene tildeler midler til forskning som er relatert til sykehusene og sykehussykdommer. Noe tilsvarende har vi ikke i primærhelsetjenesten. Sykehusene får godt betalt for utdanning av helsearbeidere. men veiledningen deres på sykehjem får det ikke, sier hun.
Til tross for at primærhelsetjenesten tradisjonelt sett ikke har høy status i akademiske kretser, mener Husebø at den danner ryggraden i vårt helsevesen.
– Hvis det ikke fungerer hjemme vil problemene forplante seg oppover i systemet. Jeg tror at man ofte har fokus på feil plass. Primærhelsetjenesten har ikke høy status i norsk helsevesen, men etter min oppfatning er det ingenting som er viktigere for samfunnet enn en god primærhelsetjeneste. Det er en stor ære å vinne årets Demensforskningspris, men for meg er den kun meningsfull hvis den bidrar til endringer, og det håper jeg den gjør.
