Esperanza Diaz tildeles nordisk pris for allmennmedisinsk forskning

– Veldig stort å motta denne prisen. Dette var over all forventning, sier en glad Esperanza Diaz.

Nordisk pris for allmennmedisinsk forskning deles ut annethvert år til en forsker som har gjort en særlig innsats innen fagfeltet. Nominasjonskomitéen består av en rekke medisinske professorer fra flere nordiske universiteter. Under årets nordisk kongress i allmennmedisin i Stavanger ble altså professor Esperanza Diaz fra SAMLET og Pandemisenteret tildelt denne prestisjetunge prisen for sin mangeårige innsats av høy kvalitet. Det som gleder Diaz mest er at prisen ikke gjelder for én artikkel, eller et enkeltstående prosjekt, men for innsatsen hennes over mange år i å løfte et fagfelt som nesten ikke eksisterte i Norden rundt årtusenskiftet.

– Jeg er svært takknemlig og ydmyk overfor det faktum at jeg har fått mulighet til å jobbe med dette sammen med mange andre dyktige kolleger rundt om i Europa. Dette er ikke noe som jeg har klart å gjøre på egenhånd, men et resultat av et fruktbart samarbeid mellom dedikerte mennesker som i mange år har jobbet mot et felles mål, sier hun. 

Håp om større fokus på innvandrerhelse

Esperanza Diaz har i de siste femten årene brukt mye tid på å bygge opp innvandrerhelse som et forskningsfelt innen allmennmedisin. I nominasjonsbegrunnelsen beskrives hun som en erfaren forsker med stort engasjement for innvandrers bruk av den lokale helsetjenesten. Hun har gjennomført to randomiserte kontrollstudier i primærhelsetjenesten for å teste løsninger for mental helse, kroniske smerter og livmorhalsprøver for migranter i sårbare situasjoner. Hun gjennomfører nå en tredje intervensjonsstudie. I alle disse studiene har Diaz samarbeidet med brukere og ikke-akademiske organisasjoner for å finne løsninger som kan implementeres hvis de viser seg å være effektive. Det var hennes hypotese om at migranter var overrepresenterte i koronapandemien som førte til at hun engasjerte seg i pandemien som forskningsfelt og etableringen av Pandemisenteret, der visjonen er å forbedre kriseberedskapen for de med høyest medisinsk- og sosialrisiko.

– Jeg håper at prisen kan bidra til at fagfeltet får mer anerkjennelse i norsk og nordisk medisin. Da jeg mottok prisen i Stavanger fikk jeg lov til å snakke i femten minutter til 870 mennesker som jobber med helse i Norden. Det håper jeg kan være med på å gi innvandrerhelse et lite løft slik at folk får øynene opp for viktigheten av dette fagfeltet. 

Ble nysgjerrig som fastlege

Diaz kunne fortelle at det var lite forskning på innvandrere og deres forhold til allmennhelse da hun startet med dette rundt femten år siden. Hun sier at utviklingen har vært stor siden den gang, og hun håper at den fortsetter.

– Demografien i Norden har endret seg mye i de siste årene. Jeg tror det blir stadig vanskeligere for fastlegen å utøve sitt yrke på en god måte uten kunnskap om innvandrere og innvandrerhelse.

Det er ikke tilfeldig at Diaz interesserte seg for dette fagfeltet. 

– Da jeg var fastlege her i Bergen hadde jeg mange innvandrere som pasienter. I begynnelsen synes jeg ikke det var så rart siden jeg er spansktalende, men etter hvert fikk jeg flere og flere pasienter fra ikke-spansktalende land. Jeg ble nysgjerrig på hvorfor de valgte meg som fastlege, og hvorfor de ofte foretrakk å gå til legevakt i stedet for sin fastlege. Hvorfor tenker de annerledes enn mange andre norske pasienter? Etter hvert begynte jeg å forske på dette fagfeltet, sier hun.

Esperanza Diaz ønsker å takke flere for å gjort både prisen og forskningsarbeidet mulig. 

– Det som nå heter Fagområdet for allmennmedisin (FAM) ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin har vært mitt hjem i alle disse årene. Jeg har hele tiden opplevd at jeg har hatt full støtte av både fagområdet og instituttet. De har gitt meg tid og rom til å utvikle meg som forsker og menneske. En person som har betydd mye for meg er Bernadette Kumar. Vi jobbet sammen på NAKMI (Nasjonal kompetanseenhet for migrasjon og minoritetshelse) og skrev også en bok om innvandrerhelse i 2019. I tillegg har jeg jobbet med mange dyktige og dedikerte forskere internasjonalt. Jeg har ikke gått denne veien alene, og har mange å takke for, avslutter Diaz.