Hjem
Institutt for informatikk
Informatikk - ph.d.

Næringslivet trenger kloke hoder fra UiB

En doktorgrad fra Institutt for informatikk gav Pål Grønås Drange stilling i Equinor. Etter to år har han avansert fra utvikler til fagleder. Det kan han takke doktorgraden for, mener han.

Pål Drange
FRA UIB TIL EQUINOR: Pål Grønås Drange mener UiB-kandidaters teoretiske bakgrunn gir et fortrinn i vitenskapelig arbeid i næringslivet.
Foto/ill.:
Thorstein Lund Eik

Hovedinnhold

Stadig flere doktorgradskandidater går rett fra disputasen til jobb i næringslivet.

–For tiden får alle våre nyutdannede ph.d.-er jobbtilbud hos næringslivet, uansett hvor teoretiske problemstillinger de har forsket på. Dette er en ny utvikling som vi har merket oss i stadig økende grad siden 2016. Spesielt får vi stadig forespørsler fra finansnæringen, energisektoren, og konsulentselskapene om ph.d.-kandidater som er i ferd med å bli ferdig, sier Pinar Heggernes, leder for Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen.

Flere av dem får jobb i Equinor, legger Heggernes til.

Vi tok en prat med Pål Grønås Drange , som er et godt eksempel på strømmen av kloke hoder fra UiB til energigiganten Equinor. Han har over ti kollegaer i firmaet med doktorgradsbakgrunn fra Institutt for informatikk, i tillegg til enda flere med mastergrad. Grønås Drange leverte sin doktorgrad på graf-algoritmer i 2015. 

Hvordan fikk du jobben i Equinor? 

– Jeg hadde ikke vurdert å søke jobb i Equinor før jeg fikk en epost av Professor Jan Arne Telle om at Equinor søkte programmerere i Bergen.  Han hadde fått tipset av en tidligere doktorgrad fra institutt for informatikk, Kristian Flikka som jobbet som fagleder ved Equinor.

Jeg ringte da til Kristian Flikka og han overtalte meg om at Equinor var en flott arbeidsplass med mye matematisk orienterte oppgaver og teoretiske problemstillinger.  Jeg visste lenge at jeg skulle bli programmerer, men var bekymret for om oppgavene kom til å passe min smak.  Det han forklarte meg, overbeviste meg om at det var rett å søke der.

Hva er oppgavene dine i Equinor?

– Frem til for noen måneder siden var jeg programmerer for et par forskjellige forskningsprosjekt; spesifikt innen dataanalyser for flytende havvind, og ett innen optimering av gass- og oljeproduksjon. Optimering og dataanalysearbeid er noe jeg lenge har vært interessert i, og det var veldig spennende å kunne jobbe med dette i praktiske problemstillinger med potensiell enorm påvirkning for samfunn og miljø.

Nå har jeg tredd inn i en ny stilling som fagleder i programvareutvikler.  I denne rollen er jeg den faglige lederen til alle programvareutviklere når det kommer til spørsmål som dreier seg om hvordan best drive med bærekraftig programvareutvikling av høy kvalitet.  Vi er en plass mellom 200 og 500 programmerere, så det er et ganske bredt spekter av oppgaver som faller innunder denne paraplyen.  Vi utvikler mye fri programvare, og én ting jeg fokuserer på er å få åpnet opp mer av kildekoden vår samt å erstatte gamle proprietære løsninger med fri programvare. 

Akkurat nå organiserer jeg en intern utviklerkonferanse, Equinor Developer Conference, med 180 deltakere over tre dager.

I tillegg er jeg involvert i innkjøp og oppkjøp for å sørge for at nye løsninger passer inn i det helhetlige bildet vårt.

Hva har utdanninga di og doktorgraden fra UiB å si for stillinga di i Equinor?

– Det er ganske uvanlig å gå fra utvikler til fagleder i Equinor etter bare to år, og det er noe jeg ikke kunne ha gjort uten doktorgraden. Man vet egentlig ikke hva doktorgradsarbeid dreier seg om før man har gjort det ... det innebærer jo mye mer enn bare forskning; undervisning, deltakelse og organisering av konferanser, man leder ofte et team av undervisningsassistenter.

Utdanningen min er ganske spesiell, med kognitiv vitenskap som bachelorgrad, en mastergrad i logikk fra UiB sammen med Høyskolen i Bergen, og en doktorgrad i algoritmer.  Jeg merker at mange av mine kollegaer fra institutt fra informatikk har en veldig god teoretisk bakgrunn som gjør dem ekstra godt rustet til vitenskapelig arbeid.

Hvordan er det å gå fra UiB til Equinor? 

– Equinor har overraskende mye til felles med akademia, med stort fokus på forskning og kompetanseheving.  Alle mine kollegaer har 20% tid (vanligvis tar vi hver fredag) satt av til kompetanseheving og kunnskapsdeling.  Det betyr at vi én dag i uken legger fra oss det daglige arbeidet og returnerer til bøkene, til det teoretiske, og til nye oppdagelser i informatikkens verden.

Jeg trives, som du kanskje hører, meget godt.

Har du mange kollegaer med UiB-bakgrunn?

– Ja, ikke nok med at vi er over ti doktorgrader fra informatikk ved UiB, så har vi også doktorgrader fra andre institutt, og flere mastergrader.  Det er vel ikke feil å si at Equinor kanskje er den arbeidsplassen med flest UiB-alumni.

Hva er dine råd til studenter eller doktorgradskandidater som vil ha en karriere som ligner din?

Følg bølgen du rir og når du står ovenfor et valg, følg nesen din. Vi er i arbeidstakers marked, som vil si at det er arbeidsgiverne som desperat trenger folk. Ikke takk ja til det første tilbudet du får.  Vent til du får et tilbud som føles rett.