Smakebit på informatikkstudier

– Den opprinnelige tanken var å gjøre de som hadde søkt opptak på informatikk ekstra motivert til å takke ja til plassen og ikke droppe ut, forteller Anya Helene Bagge, forsker ved Insitutt for Informatikk, og en av arrangørene av kurset. - Men etterhvert har vi utvidet målgruppen slik at vi nå også har elever fra både fysikk, biologi og sosialantropologi, samt administrativt personell fra universitetet.

Kurset er basert på frivillig hjelp fra studenter på informatikk, som lager sitt eget undervisningsopplegg. Studentene jobber gratis, mens en tidligere student også er lånt ut fra jobben sin for å delta. Dette har også gjort det mulig å holde kursavgiften nede i 350 kroner for to uker, med mulighet til å søke om gratis deltakelse ved dårlig økonomi.

Bygger maskiner

Ved hjelp av støtte fra bedrifter har arrangørene fått mulighet til å kjøpe inn byggedeler, mens andre ting er hentet fra miljøstasjoner, klart for å bli plukket fra hverandre og studert. Et av prosjektene har vært å bruke en kassert strekkode-leser og kvitteringsprinter for å lage et innsjekkingssystem som skriver ut en hilsen på storskjermen når studentene scanner kortene sine.

Studentene har også lært å progammere på Raspberry Pi, en datamaskin på størrelse med et kredittkort, som kan programmeres og kobles til utstyr. Anya og elevene har koblet et infrarødt kamera til maskinen, som sammen med et filter kan brukes for å ta bilder av planter for å se hvor mye fotosyntese som foregår i dem. - Alle som lærer programmering får åpnet øynene for hvordan datamaskinen kan brukes til å gjøre automatiske oppgaver, og gjennom kurset har vi oppdaget at også elektronikkting ikke er noe mer magisk enn det.

Lodding for nybegynnere

På lesesalen er bordene dekket av ledninger, kretskort og loddeutstyr, elevene sitter rundt i mindre grupper eller alene, og eksperimenterer med hva de kan få til med det tilgjengelige utstyret.

– Jeg føler ikke at det var jeg som ødela det, det var naturen som ødela det!
Sofija Ivanova står lent over et kretskort som har oksidert fordi det har blitt loddet feil vei, mens kursleder Alf Herland prøver å hjelpe henne med å fikse det. Hun kommer med et begeistret utrop når lysene endelig slår seg på: – Nå må jeg ta video og sende det til alle mine venner.

Gjenbruk

Sosialantropologi-student Suzanne Rødseth er svært fornøyd med kurset. Hun har vært innom Fretex for å finne billige gamle leker hun kunne plukke fra hverandre i løpet av kurset. Hun forklarer hvordan det er mulig å bruke såkalt circuit bending, hvor man eksperimenterer med å koble sammen ulike kretser for å se hva som skjer. Hvis man finner noe interessant, som en morsom lyd, kan man lodde fast forbindelsen og dermed for eksempel få musikkinstrumenter til å lage helt nye lyder.

– Det er så lett å ta alt for gitt, sier hun og forklarer at hun kom på kurset fordi hun ville lære mer om hvordan datamaskiner fungerer på innsiden: - Det er et språk der, jeg tror det er bra for hodet å prøve å forstå det.

Selv vurderer hun å skrive bacheloroppgave om hvordan noen mennesker klarer å finne ressurser i det andre regner som søppel, og bruker dette til å lage noe helt nytt. - Slikt var så vanlig før, men nå har alt blitt så kompakt og komplisert at de fleste heller bare kjøper noe nytt. Det er litt synd.

Eksperimentelt

Mens noen prosjekter tar lang tid å iverksette, har sommerkurset blitt realisert på kun to måneder, siden ideen ble lansert i slutten av april.

- Det var en del som mente vi burde gjøre undersøkelser først for å vite når det var best å holde kurset, men jeg var ikke motivert for å gjøre masse undersøkelser for å kanskje få det til neste år. Da er det mye lettere å sette igang å lage et kurs, se hvor gøy det blir, og gjøre undersøkelsene på den måten, forteller Anya.

Selv vil hun gjerne arrangere et liknende kurs neste sommer, men åpner også for at det går an å gjøre endringer, både i tidspunkt og format, og kanskje samarbeide med bedrifter. - Det arrangeres flere og flere kurs av denne typen for barn nå, men det holdes ikke så mange for unge voksne, noe også bedriftene etterlyser.

Kurset har også gitt universitetet muligheten til å eksperimentere med ulike undervisningsformer, som lab-basert undervisning, hvor elevene sitter ved datamaskinen og tester ut det de lærer om med det samme. - Vi har tenkt på å prøve ut dette i en del år, men det er vanskelig å gjøre i løpet av timene fordi vi ikke har lab'er som egner seg for så store kull.

Suksess

Selv om også arrangørene har måttet lære mye underveis, opplever elevene kurset som strukturert og godt organisert, med en gradvis økning i vanskelighetsgrad som har gjort det lett å lære mye selv om man ikke kunne noe fra før. - Jeg er veldig fornøyd, sier Suzanne. - Det har vært veldig lærerikt, veldig spennende, og det har ikke vært ubehagelig å komme alene og ikke kjenne andre, eller ikke kunne mye matematikk eller Linux fra før.

– Vi hadde noen jenter i forrige uke som er tatt opp på informatikk, forteller Anya. - De var litt usikre på hvordan det ville gå å begynne i høst, men etter sommerkurset følte de seg godt forberedt og vet hvordan ting fungerer.