EDB-avdelingens tidlige historie

I forbindelse med overtagelsen av det nye regneanlegg UNIVAC 1110 er jeg blitt bedt om å skrive en kort historikk for EDB-avdelingen. Foruten egne notater har mitt kildemateriale vert Universitetets årsmeldinger, en fyldig mappe med avisutklipp samlet av A/S EMMA, og samtaler ned nåværende og tidligere. ansette ved avdelingen.

Enhver som har fulgt med i utviklingen av EDB ved Universitetet i Bergen, vet at to navn peker seg ut i denne forbindelse: Carl Ludvig Godske og Kåre Fløisand.

Professor Godskes fag var teoretisk meteorologi, hvor han hadde bruk for store beregninger, særlig av statistisk natur. Allerede i 1952 anskaffet han, delvis med forskningsmidler, en hullkortkalkulator IBM 602A, og allerede fra starten hadde Fløisand hovedansvaret for driften av denne. Det ble innledet et fruktbringende samarbeid med Holkortsentralen for Vestlandet, som i en årrekke også hadde sin instrumentpark plassert på Geofysisk Institutt.

Kalkulatorens regnekapasitet ble snart for liten, og Godske tok initiativet til anskaffelse av en egentlig elektronisk regnemaskin, i samarbeid med en rekke firmaer i Bergen. Han tok sikte på en maskin av typen IBM 650, som hadde vært på markedet fra 1953. I 1956 ble interessent-selskapet EMMA (elektronisk matematikk-maskin) dannet, og våren 1958 ble maskinen installert ved Geofysisk Insitutt. Det var fire hovedinteressenter: Universitetet, Holkortsentralen, Norsk Kollektiv Pensjonskasse, og Bergens Mekaniske Verksteder. Leien var ca. kr. 350. 000 pr. år, og import- og installasjonsomkostningene ble dekket ved en statsbevilgning på kr. 130.000.

Den 27. mai 1958 ble anlegget formelt innviet, med store reportasjer i pressen. Fløisands titel på pressefotografiene var den gang "forskningsassistent".

Etter våre dagers målestokk var EMMA en liten og langsom maskin. Den hadde en tromme-hukommelse på 2000 10-sifrede desimaltall, og kunne utføre 1000 addisjoner eller 60 multiplikasjoner pr. sekund. Likevel kunne en Bergensavis sitere følgende uttalelse fra åpningen: "Regnemaskinens kapasitet er enorm, og det vil være helt utenkelig at den noensinne skulle utnyttes bare av de firma og institusjoner som i dag er tilknyttet". Idag vokter vi oss vel for å si det samme om Universitetets nye regnemaskin!

Selv om EMMA fort ble for liten, hadde den en meget stor betydning for utviklingen av EDB-miljøet i Bergen. Bortsett fra et lite selvlaget "leketøy" ved Universitetet i Oslo, var EMMA f.eks. den første universitetsmaskin og den første maskin av sitt slag for kommersielle anvendelser i Norge. Bare Forsvarets Forskningsinstitutt hadde den gang et enda større anlegg.

EMMAs første store oppgave sommeren 1955 var skatteberegning for Ca. 1 million norske skattebetalere. Delvis takket være en god innsats fra leverandøren gikk denne oppgave helt prikkfritt, og EMMA fortsatte med skatteberegning i en årrekke fremover.

Etter skattene kunne EMMA for alvor taes i brek av Universitetet og de andre interessenter høsten 1958. Allerede den gang var vår nåværende "veteran" blant de ansatte ved EDB-avdelingen, Erna Ramm, inne i bildet som programmerer.

På et tidlig tidspunkt ble leiebeløpet konvertert til avdrag, og EMMA var helt nedbetalt ved utgangen av 1962. På dette tidspunkt fikk også Universitetet overta maskinen alene, mot å dekke vedlikeholdet. Interessentselskapet fortsatte som det nåværende A/S EMMA, hvor Universitetet bare er en forholdsvis passiv aksjonær.

Samtidig leiet Universitetets. hullkortavdeling en ny IBM-maskin, "2-generasjons" maskinen. 1620 I. Denne ble høsten 1964 erstattet av den raskere 1620 II. Likevel fortsatte gamle EMMA trofast i mange år, men etter hvert ble vedlikeholdet -for kostbart i forhold til regnekapasiteten. Januar 1967 ble EMMA, fortsatt fullt operativ, satt på lager i Bergen: Der står hun fremdeles, men forhåpentlig varer det nå ikke så lenge før hun kan innta en velfortjent plass på Teknisk Museum.

I begynnelsen ble regneanlegget i sin helhet drevet ved inntekter fra maskinkjøring. Først i 1962 fikk man de første 4 stillinger over universitetsbudsjettet, og Fløisands nye tittel ble "avdelingsleder". Senere har staben vokset jevnt, og teller i 1973 en avdelingsleder, en driftssjef, en  leder for oppdragsvirksomheten (ny, foreløpig ubesatt), 7 vitenskapelige stillinger (amanuenser, lektor, vitenskapelige assistenter), 7 saksbehandlere (konsulenter, førstesekretærer, instituttsekretær), et teknisk personale på 6 og et kontorpersonale på 2. Dessuten er 4 operatører lønnet av Universitetet over ledige gasjer, og endel ansatte er lønnet ved inntekter fra oppdrag. I forhold til de nåværende regneoppgaver er staben forholdsvis liten, men det meste av programmeringsarbeidet utføres ved de enkelte universitetsinstitutter.

To av avdelingens nøkkelpersoner idag, driftssjef Arvid Gjesdal og driftsplanlegger (operatørsjef) Gunnar Spjeld, begynte allerede i 1963. Som så mange andre var de i flere år engasjert på oppdragsmidler.

Allerede i 1954 ble Hullkortavdelingen utskilt som en underavdeling av Geofysisk institutt, avd. B (meteorologi). I 1964 fikk avdelingen sitt nåværende navn, og en selvstendig status ved Universitetet, med eget annuum.

Avdelingen har i alle år drevet en rekke kurs for sine brukere. Hosten 1963 la forfatteren av denne oversikt, i nært samarbeid med avdelingen, opp et 5 poengs emne i EDB ved Matematisk institutt. Det var den gang det første EDB-kurs i Norge som gikk inn som en del av en embetseksamen. Senere er undervisningstilbudet øket Vesentlig, både under matematiske fag og innen det forholdsvis nyopprettede fag informasjonsvitenskap.

Også maskinen 1620 II ble raskt for liten for det stadig økende bruk av EDB ved Universitetets institutter. I 1966 fikk avdelingen sin første bevilgning, på vel 1 mill., over Universitetets post for vitenskapelig utstyr.

Anbudsinnbydelse for ny maskin ble utsendt, og valget falt på "3. generasjons" maskinen IBM 360/50H. Den ble installert ved årsskiftet 1966/67, og representerte en vesentlig utvidelse av regnekapasiteten. Maskinen ble  plassert i Lars Hillesgt. 19, hvor avdelingen i april 1966 hadde flyttet inn i nye og hensiktsmessige lokaler i 5. etasje. I de to etasjene over holdt Bergen Datasenter til, så miljøet i gården var det aller beste. 

360-maskinen gjorde tjeneste i over 6 år, og hadde mot slutten antagelig verdensrekord i produktiv utnyttelsestid, med over 6700 timer i 1971. Et raskt regnestykke viser at maskinen da har vært uproduktiv i mindre enn en fjerdedel av årets timer.

Ved samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt overtok avdelingen i 1968 den lille norskbygde regnemaskin SAM II, forløperen for de nåværende NORD-maskiner. Samspillet mellom en stor og en liten maskin ga avdelingen verdifulle erfaringer. Anlegget ved Norges Handelshøyskole ble også etter endel vanskeligheter knyttet til 360/50 over linjeforbindelse.

Høsten 1966 oppnevnte kollegiet et styre for avdelingen, med professor Godske som selvskreven formann. I 1968 ble det etablert et brukerråd, sammensatt av representanter for alle universitetets institutter som gjør bruk av EDB. Fra 1971 opprettet Kollegiet nye styreorganer for avdelingen. Den høyeste myndighet ligger hos et råd med representanter oppnevnt fra fakultetene, universitets-administrasjonen, studentene, Universitetsbiblioteket og avdelingen selv. Et styre på 10 medlemmer har overoppsyn med de løpende saker. Ordningen er midlertidig, og det arbeides fremdeles med den endelige organisasjonsform for datafagene.

Professor Godske døde 3. juli 1970, bare 64 år gammel. Hans bortgang var et stort tap for Universitetet, og ikke minst for EDB-avdelingen. Selv overtok jeg som styreformann, men det var ikke lett å fylle plassen etter Godske.

Like før hadde vi også mistet Kåre Fløisand, som i februar 1970 overtok en høy stilling i Rasjonaliseringsdirektoratet (de første to år med permisjon fra Universitetet). Som ny avdelingsleder ble konstituert Verner Andreassen, som begynte ved avdelingen allerede 1 1963. Da han høsten 1.971 overtok stillingen som EDD-sjef i Bergen kommune, ble Joan Veim konstituert som ny avdelingsleder. Hun var også blant veteranene, med ansettelse ved avdelingen fra 1964. I januar 1973 overtok hun et universitetslektorat i informasjons-vitenskap, og den nåværende avdelingsleder Carl Erik Ellingsen tiltrådte (i fast stilling) våren 1973.

Både Andreassen, Veim og Ellingsen fikk nok å gjøre i forbindelse med overgangen til vår nåværende "4. generasjons" maskin, UNIVAC 1110. Det var forholdsvis tidlig klart at 360/50 raskt ble sprengt, og fra 1971 ble avdelingens bevilgning over maskinkonto øket. fra 1.6 til 4.2 mill. kr. Anbudsinnhenting og vurdering fant sted første halvår 1971, kontraktsforhandlingene med den valgte leverandør tok det meste av høsten, og kontrakten ble undertegnet i januar 1972. I motsetning til tidligere gikk man ikke inn for leie, men kjøp på avbetaling.

Det var klart at lokalene i Lars Hillesgt. 19 ville bli for små for det nye anlegget, og Universitetet fikk leiet nye lokaler til avdelingen i Tornøes nybygg i Hermann Fossgt. 6. Innredningen ble et kappløp med tiden, men i juli 1972 sto maskinhallen klar etter avtale da anlegget kom til Bergen. Resten av avdelingen flyttet over i etapper i løpet av året.

Anlegget skulle etter kontrakten ha gjennomgått godkjennelses-prøven. før 1. februar 1973. Maskinen var imidlertid en ny konstruksjon, og led som de fleste slike av en rekke barnesykdommer. Først i juni 1973 var prøvene fullført, men da også med meget tilfredsstillende resultat.

Som ved de tidligere "generasjonsskifter" overtar Universitetet et nyanlegg som i begynnelsen har stor overkapasitet. Tidligere erfaringer har vist at denne fort blir spist opp. UNIVAC 1110 er imidlertid en "moduler" konstruksjon, som lett lar ses utbygge til større regnekapasitet ved passende tilleggsenheter. Både av den grunn og på grunn av det strammere økonomiske klima, regner vi med at 1110 vil få en lengre levetid enn de tidligere anlegg (kanskje unntatt gamle EMMA).

Dette bringer oss naturlig over i spørsmålet: Hvordan har Universitetet klart a spise opp all denne økning i regnekapasitet? Og derved får vi starte historikken forfra igjen.

Bakgrunnen for EDB-utbyggingen i Bergen var som nevnt geofysikernes regnebehov. Allerede tidlig i 1960-årene nevnes i Universitetets årsmeldinger at også kjemikere, fysikere og matematikere var store brukere. Senere er andre realfag kommet sterkt inn i billedet. Når det gjelder store beregningsoppgaver, legger fortsatt instituttene under Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet beslag på mest maskintid. I mange realfag er det idag ikke mulig å hevde seg i forskningen uten adgang til avansert EDB-utstyr.

Det interessante er imidlertid at også innenfor andre fagområder er EDB etterhvert blitt et uunnværlig hjelpemiddel. I Bergen var språkforskerne pionerer nå dette området, og ikke uten grum- ble NAVFs EDB-senter for humanistiske fag lagt til Bergen for et par år siden. Samfunnsviterne er også store EDB-brukere. Det samme gjelder medisinerne, og nye fag kommer stadig til. For å nevne et aktuelt lokalt eksempel, vil det Ikke være mulig å holde oversikt over funnene ved utgravingene på Bryggen uten EDB.

Administrativ EDB er idag vel etablert, og dette gjelder selvsagt også på Universitetets egen administrasjon, hvor regnskap, lønninger, studentstatistikker o.l. er automatisert. På lenger sikt venter man også at Universitetsbiblioteket kan bli en meget stor bruker av EDB til sine kartotek.

Med øket anvendelse av EDB følger større behov for opplæring av studenter fra alle fakulteter. Undervisning i EDB legger etterhvert beslag på en god del maskintid.

Hittil har bare rene universitetsanvendelser vært nevnt, men EDB-miljøet ved Universitetet I Bergen har så visst ikke isolert seg fra omverdenen. EMMA ble jo til ved et samarbeid med Bergensfirmaer, og også i årene etter oppløsningen av interessentselskapet har EDB-avdelingen løst en rekke oppgaver for utenforstående brukere. Nærmere detaljer finnes i Universitetets årsmeldinger, og her skal bare nevnes noen av, våre største oppdragsgivere: Bergens Mekaniske Verksteder, Christian. Michelsens Institutt, Vestlandets forstlige forsøksstasjon, Fiskeridirektoratet, Fana kommune, Rasjonaliseringsdirektoratet og Forsvaret. Samtidig har man samarbeidet nært med andre høyere under visningsinstitusjoner, spesielt Norges Handelshøyskole.

Oppdragsvirksomheten hat dels bestått i rene produksjonskjøringer, dels i utvikling av systemer og programmer for oppdragsgiverne. Den siste del av virksomheten har hatt særlig stor betydning for utviklingen av avdelingens egen "know-how".

Selvsagt drives Ikke oppdragsvirksomheten bare av idealistiske grunner; den har også skaffet penger i kassen. I den første tid måtte inntektene dekke både maskinleie og lønn til de ansatte. Idag er det nesten utrolig å tenke på at bortsett fra den nevnte startbevilgning i 1958 ble både EMMA, 1620 I og 1620 II finansiert helt av oppdragsinntekter. Senere har maskinleie og stadig flere lønnsutgifter kommet over på statsbudsjettet, men hele tiden har både stab og utstyr vært styrket med inntekter fra oppdrag.

På oppdragssiden peker det seg ett navn, Verner Andreassen, som hadde ansvaret for denne virksomhet i en årrekke. Det peker seg også ut en stor oppdragsgiver, nemlig Sjøforsvarets Forsyningskommando, Haakonsvern. I flere år var EDB-avdelingen engasjert i utvikling av systemer for lagerhold og materiellregnskap ved SFK. I arbeidet deltok også en rekke rekrutter, som avtjente verneplikten ved avdelingen. Disse rekrutter var omhyggelig utplukket, og besto for det meste av sivilingeniører, siviløkonomer, hovedfagsmatematikere og andre med tilsvarende bakgrunn. På denne måten fikk en rekke personer med høy utdannelse en ypperlig tilleggsopplæring i EDB.

Som nevnt var maskinen 360/50 meget sterkt belagt på slutten. Fra utenforstående fikk man av og til- høre at Universitetets egne brukere hadde problemer med å slippe til p.g.a. all kjøringen for-Forsvaret. Det faktiske forhold var imidlertid stikk motsatt: Med oppdragsinntekter fra SFK var det mulig å foreta en høyst påkrevet utvidelse av anleggets hukommelse. Uten denne utvidelse ville Universitetets egne brukere hatt meget dårligere service på anlegget.

I de siste 2 - 3 år har arbeidet i forbindelse med anskaffelse og installasjonen av ny maskin ført til en viss nedtrapping av oppdragsvirksomheten. Med anlegget operativt, og med en ny stilling på 1973 - budsjettet som leder for oppdragsvirksomheten, står EDB-avdelingen imidlertid sterkt rustet til igjen å utvide sitt samarbeid med omverdenen.