Veiledning for bedømmelseskomité til stipendiatstilling

Følgende dokumenter er grunnlag for den sakkyndige komiteens arbeid:

• Lov 8. mars 2024 nr. 9 om universitet og høyskoler med tilhørende forskrift (28. juni 2024 nr. 1392) kap. 3.
• «Reglement for ansettelse i vitenskapelige stillinger og faglige/administrative lederstillinger» (vedtatt av universitetsstyret 28. mai 2014 med senere endringer og inntatt i regelsamlingen).
• Utlysningstekst med stillingsomtale.

Komiteens leder er ansvarlig for at komiteens innstilling er i samsvar med retningslinjene.

• Komiteen skal først avgjøre hvilke av søkerne som anses som kvalifiserte for stillingen.
• Dersom det er flere kvalifiserte søkere, skal komiteen deretter foreta en rangering av disse.

Rangering av søkerne skal bygge på en helhetlig vurdering. Generelt skal det ved ansettelser legges vekt på utdanning, erfaring og personlig egnethet for stillingen. Søkerne skal særlig bedømmes etter sin evne til å gjennomføre en doktorgrad innenfor de rammene som stillingen setter. I så måte skal det vurderes om søkeren viser potensial for å produsere et vitenskapelig arbeid på et høyt faglig nivå innenfor en tidsramme på tre år.

Den sakkyndige komiteen skal i innstillingen gi en begrunnet vurdering av om de ulike søkerne anses som kvalifisert til stillingen. Komiteen skal her vurdere om søkeren tilfredsstiller de faglige vilkårene for opptak på ph.d.-programmet ved Det juridiske fakultet, og om søkeren møter eventuelle faglige tilleggskrav som er presisert i utlysningsteksten for den aktuelle stillingen.

Kravene som spesifiseres under skal forstås som selvstendige vilkår. Komiteen skal også gjøre en samlet vurdering av hvorvidt søkeren er faglig kvalifisert for ansettelse.

a) Krav til grunnutdanning

Ifølge programbeskrivelsen for ph.d.-programmet kreves femårig mastergrad eller tilsvarende utdanning. Cand.jur. og hovedfag etter tidligere studieordning regnes som tilsvarende utdanning, og komiteen kan etter særskilt vurdering også godkjenne annen utdanning.

Ved vurdering av grunnutdanning må komiteen være bevisst de formuleringene som er brukt i utlysningsteksten. Kreves «mastergrad i rettsvitenskap eller tilsvarende juridisk utdanning» må søkeren ha en utdanning som kvalifiserer for å jobbe som jurist. Kreves «mastergrad i rettsvitenskap eller tilsvarende utdanning» betyr dette at også andre utdanninger av tilsvarende nivå kan kvalifisere, dersom denne kan danne grunnlag for å skrive en doktoravhandling i rettsvitenskap. I de tilfeller der søker ikke har utdannelse innenfor rettsvitenskap, må komiteen foreta en konkret vurdering av søkerens kvalifikasjoner og ta stilling til om disse gir grunnlag for å gjennomføre ph.d.-programmet og det foreslåtte doktorgradsprosjektet.

 Fakultetet legger til grunn at verken søkere fra EU-, EØS- eller andre land skal diskrimineres på bakgrunn av nasjonalitet. For utenlandske søkere må komiteen foreta en vurdering av om utdanningen er likeverdig med kravet som er stilt i utlysningsteksten.

Søkere med utdanning fra utlandet blir i utlysningsteksten normalt bedt om å sende inn bekreftelse på godkjenning av utenlandsk høyere utdanning fra HK-dir.Komiteen kan også be administrasjonen om å innhente en slik vurdering fra HK-dir. dersom dette er aktuelt. Søkere bes også normalt om å sende inn et «Diploma Supplement», som er et følgebrev til vitnemål fra høyere utdanning, som gir en standardisert beskrivelse av oppbygging, nivå, struktur, innhold og status av utdanningen til søkeren. Mangler godkjenning av utenlandsk utdanning eller «Diploma supplement» / tilsvarende dokumentasjon, kan bedømmelseskomiteen vurdere at søker ikke har dokumentert at kravet til grunnutdanning er oppfylt.

b) Krav til faglig nivå

Ifølge programbeskrivelsen for ph.d.-programmet i rettsvitenskap må søkerne dokumentere et høyt faglig nivå. Kravet kan anses som oppfylt på to måter:

1. Søkeren har et vektet snitt på karakteren B eller bedre.

I beregningen av karaktersnitt vektes de ulike karakteren etter studiepoeng. Et noe lavere karaktersnitt kan bli akseptert dersom karakterene viser progresjon mot slutten av studiet og/eller som er relevante for søkerens doktorgradsprosjekt. For utenlandske søkere vil «Diploma supplement» eller tilsvarende dokument gi en veiledning over karaktersystemet ved den/de aktuelle institusjonene, og hvor stor prosentandel som i gjennomsnitt får de ulike karakterene over en lenger tidsperiode.

2. Søkeren har gjennom rettsvitenskapelige arbeider og/eller annen erfaring dokumentert et faglig nivå som tilsvarer et vektet snitt på karakteren B eller bedre.

For søkere som ikke møter kravet om karakternivå kan komiteen vurdere om rettsvitenskapelige arbeider, erfaring og/eller andre forhold kan veie opp for karakternivå. Komiteen skal legge til grunn at jo svakere karakternivået er, desto mer kreves av annen dokumentasjon på at kandidaten kan prestere på høyt faglig nivå.

Publiserte eller upubliserte vitenskapelige arbeider kan vektlegges i en samlet vurdering. Komiteen skal foreta en kvalitetsvurdering etter den praksis som er etablert blant fagfeller av hvorvidt arbeidene viser evne til selvstendig arbeid og bidrar til å utvikle ny faglig kunnskap. At arbeidet ikke er publisert, er uten betydning, men komiteen må da foreta en vurdering av om arbeidet er tilstrekkelig ferdig til at det kan dokumentere et høyt faglig nivå. Ved flerforfatterskap skal søkerens bidrag identifiseres eksempelvis gjennom medforfattererklæring.

Tilleggsutdanning kan vektlegges i en samlet vurdering, særlig dersom utdanningen er relevant for det aktuelle prosjektet. Eksamener uten tilknytning til juridiske fag skal normalt tillegges begrenset vekt.

Arbeidserfaring skal i utgangspunktet ikke regnes som dokumentasjon på høyt faglig nivå. Dokumentert erfaring med oppgaver og/eller tematikker som er relevant for prosjektet eller indikerer evne til å gjennomføre et avhandlingsprosjekt, for eksempel i utrednings- eller rapportsammenheng, kan likevel vektlegges.

Masteravhandlinger og andre studentarbeider er i utgangspunktet en del av en eksamensprestasjonen og skal ikke vurderes som vitenskapelig arbeid (med mindre arbeidene har resultert i publikasjoner i anerkjente kanal)er. En vurdering avfaglig nivå i masteroppgaven og eventuelle andre studentarbeider inngår i helhetsvurderingen av om søkeren holder et tilstrekkelig høyt faglig nivå.

c) Krav til prosjektbeskrivelse

Søker skal normalt legge ved en prosjektbeskrivelse som følger de krav til format og innhold som er angitt i Veiledning for søkere til stipendiatstilling. Dersom utlysningsteksten ber om et annet format og/eller innhold er det kravene i utlysningsteksten som gjelder. Komiteen skal i sin vurdering vektlegge om:

• Det overordnede temaet og hypoteser/problemstillinger er tydelig forklart, og om det er identifisert en tematikk som er tilstrekkelig spesifikk og avgrenset til å kunne behandles i et ph.d.-prosjekt.
• Begrunnelse og berettigelse av prosjektet er forklart, og om prosjektbeskrivelsen viser at prosjektet vil bidra til ny kunnskap på fagområdet.
• Prosjektet forholder seg til eksisterende forskning på feltet, og om prosjektbeskrivelsen viser gode kunnskaper om det aktuelle forskningsområdet.
• Beskrivelse av teori og metode er troverdige og anvendelige for prosjektets problemstilling eller at det eventuelt fremstår som realistisk å utvikle passende metoder og teorier underveis i forskningsprosjektet.
• Risiko i og/eller forskningsetiske sider ved prosjektet er vurdert, og om prosjektbeskrivelsen på tilstrekkelig vis forklarer hvordan slike utfordringer er tenkt håndtert.
• Det er utarbeidet en fremdriftsplan for de ulike deler av forskningsarbeidet som sannsynliggjør at prosjektet kan fullføres innen normert tidsramme og den gitte finansieringsrammen.

Er prosjektbeskrivelsen fraværende eller har åpenbare mangler, skal søkeren bedømmes som ikke-kvalifisert. Det samme gjelder der prosjektbeskrivelsen ikke tilfredsstiller eventuelle tematiske eller metodiske tilleggskrav som er angitt i utlysningsteksten, selv om prosjektet som sådan har kvaliteter som kunne gitt grunnlag for opptak. Dersom komiteen finner at en kandidat fyller alle øvrige krav til ansettelse som stipendiat, men prosjektskissen vil kreve betydelig videreutvikling/omarbeiding for å gi grunnlag for opptak til ph.d.-programmet skal dette bemerkes i bedømmelsen.

d) Krav til språkkunnskaper

I tråd med programbeskrivelsen for ph.d.-programmet forventes det gode engelskkunnskaper for søkere uten kunnskaper i norsk eller et annet skandinavisk språk. Dersom språkkunnskaper ikke er dokumentert, kan søkeren bedømmes som ikke-kvalifisert. Dersom komiteen er i tvil om søkeren oppfyller kravet, skal dette bemerkes i bedømmelsen.

e) Øvrige krav

Stillingsutlysningen kan presisere krav til kvalifikasjoner som går utover kravene til opptak på ph.d.-programmet. Ofte vil disse kravene være knyttet til erfaring med et angitt rettsområde. Komiteen skal avklare om søkerne imøtekommer disse kravene.

I rangeringen mellom flere søkere, skal komiteen legge vekt på:

• Søkernes faglige nivå
• Kvaliteten på prosjektskissen
• Øvrige kvalifikasjoner

En ph.d.-grad er en svenneprøve til akademia og nyutdannede uten andre faglige kvalifikasjoner skal ha mulighet til å bli stipendiater. Komiteen skal derfor ta hensyn til hvor lang tid det har gått siden søkeren fullførte sin utdannelse i sin helhetsvurdering av søkerens faglige nivå.  Søkerens faglige nivå og kvaliteten på prosjektskissen skal normalt veie tyngre enn øvrige kvalifikasjoner.

Faglig nivå

Komiteen skal i vurderingen legge vekt på søkernes karakternivå, kvaliteten på vitenskapelige arbeider eller annet tekstarbeid og eventuelle andre relevante momenter. Komiteen skal også vurdere relevansen av dokumentert utdanning, erfaring og arbeid opp mot doktorgradsprosjektet og den utlyste stillingen. Komiteen har anledning til å særlig vurdere omfang, relevans og kvalitet på søkernes masteroppgave.

Kvaliteten på prosjektskissen

Ved vurderingen av prosjektbeskrivelsen, skal det legges vekt på hvilket kunnskaps- og analysenivå søkeren utviser, bevissthet om både potensiale i og risiko ved prosjektet, og hvilket faglig nivå beskrivelsen generelt reflekterer.

Øvrige kvalifikasjoner og egenskaper

Utlysningsteksten kan angi nærmere ønskede kvalifikasjoner for stillingen som komiteen skal ta hensyn til. Generelt kan følgende momenter vektlegges:

• Gjennomført forskerlinje
• Pedagogiske kvalifikasjoner (f.eks. arbeid som arbeidsgruppeleder eller vitenskapelig assistent med undervisningsoppdrag)
• Formidlingsarbeid (f.eks. skriving av kronikker)
• Faglige kvalifikasjoner av annen art (f.eks. erfaring som vitenskapelig assistent eller annen yrkeserfaring som jurist).
• Administrative kvalifikasjoner og annen virksomhet
• Frivillige verv

Komiteens innstilling skal utformes slik at følgende punkter blir dekket:

• Redegjørelse for komiteens formelle grunnlag for vurderingene; forskrifter, gjeldende regler fra Regelsamlingen til UiB, utlysningstekst med stillingsomtale, veiledninger osv. som er grunnlaget for komiteens arbeid.
• Redegjørelse for søkermassen til stillingen. Hver søker listes opp med navn og personalia, og komiteen skal vurderer om søkeren tilfredsstiller utlysningens formelle krav og om nødvendig dokumentasjon er vedlagt søknaden. Der kravene ikke innfris gis en kort redegjørelse for hvilke mangler søker/søknaden har.
• Gjennomføring av en bedømmelse av søkere som tilfredsstiller formelle krav. Hver søker gis en kort omtale med hensyn til utdanning, eventuell yrkeserfaring og andre kvalifiserende meritter. Prosjektbeskrivelsen skal omtales særskilt og komiteen skal vurdere prosjektets potensial for en rettsvitenskapelig doktorgrad. Komiteen skal også vurdere eventuelle innsendte vitenskapelige arbeider. Vurderingen av hver av søkerne avsluttes med konklusjon om hvorvidt søkeren er kvalifisert for stillingen.
• Komiteen gir avslutningsvis en samlet, sammenlignende vurdering av de best kvalifiserte søkerne som grunnlag for å konkludere med rangering av minst 3 kandidater dersom så mange er funnet kvalifisert.

Komiteen skal gi en veiledende vurdering og rangere søkerne i tråd med de ovenfor angitte kriteriene. Er det bare utlyst én stilling, skal de tre best kvalifiserte søkerne rangeres. Ved flere stillinger skal det rangeres tre flere søkere enn det er stillinger for. Komiteen skal beskrive den faglige avstanden mellom de kvalifiserte. 

Dersom søkere av begge kjønn har tilnærmet likeverdig kompetanse, må dette fremgå klart av vurderingen. Komiteen skal ikke uttale seg om spørsmål om likestilling, fortrinnsrett, personlig egnethet eller andre forhold som ikke gjelder søkernes samlede dokumenterte faglige kvalifikasjoner, jf. UiBs Reglement for ansettelse i vitenskapelige stillinger og faglige/administrative lederstillinger pkt. 6.2.3. Komiteen skal heller ikke ta stilling til om søkerne skal tilbys fire års stilling mot undervisningsplikt.

1. Bakgrunn og grunnlagsdokumenter

Følgende dokumenter er grunnlag for den sakkyndige komiteens arbeid:

• «Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat». (Kunnskapsdepartementet: 31. januar 2006 nr. 102) gitt med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universitet og høyskoler.

• «Reglement for ansettelse i vitenskapelige stillinger og faglige/administrative lederstillinger» (vedtatt av universitetsstyret 28. mai 2014 med senere endringer og inntatt i regelsamlingen).

• Utlysningstekst som også inkluderer stillingsomtale.

• Programbeskrivelsen for ph.d.-programmet i rettsvitenskap.

• Nivåbeskrivelsen for juridiske doktorgrader, inkludert retningslinjer for artikkelbaserte avhandlinger.

Komiteens leder er ansvarlig for at komiteens innstilling er i samsvar med retningslinjene.

Bedømmelseskomiteen har to hovedoppgaver: Komiteen skal først avgjøre hvilke av søkerne som anses kvalifiserte for stillingen. Forutsatt at det er flere kvalifiserte søkere for stillingen, skal komiteen deretter foreta en rangering av disse. Hvorvidt den enkelte søker skal anses kvalifisert for stillingen og hvordan de kvalifiserte søkerne eventuelt skal rangeres avgjøres etter en helhetlig vurdering. Generelt skal det ved vurderingen av hvem som er best kvalifisert, legges vekt på utdanning, erfaring og personlig egnethet. Ved stipendiatstillinger skal søkeren særlig bedømmes etter sin evne til å gjennomføre en doktorgrad innenfor de rammene som stillingen setter. I så måte skal det vurderes om søkeren viser potensial for å produsere et vitenskapelig arbeid i samsvar med nivåbeskrivelsen for juridiske doktorgrader innenfor en tidsramme på tre år (se nedenfor om eventuell utvidelse av prosjektperioden til fire år mot undervisningsplikt).

2. Hovedområder av kvalifikasjoner som skal vurderes

Den sakkyndige komiteen skal gjennom innstillingen gi en begrunnet oppfatning av om de ulike søkerne og deres potensial til å fullføre en rettsvitenskapelig doktoravhandling.

a) Grunnutdanning

Komiteen må avklare om søkerne har en grunnutdanning som kvalifiserer for tilsetting som stipendiat. Her må komiteen være bevisst de formuleringene som er brukt i utlysningsteksten (master i rettsvitenskap eller tilsvarende juridisk utdanning» kontra «master i rettsvitenskap eller tilsvarende utdanning»). Kreves «mastergrad i rettsvitenskap eller tilsvarende juridisk utdanning» må søkeren ha en utdanning som kvalifiserer for å jobbe som jurist. Brukes «mastergrad i rettsvitenskap eller tilsvarende utdanning» betyr dette at også andre utdanninger av tilsvarende lengde som en mastergrad kan kvalifisere, dersom denne kan danne grunnlag for å skrive en doktoravhandling i rettsvitenskap.

Særlige problemstillinger er knyttet til søkere som helt eller delvis har sin utdanning fra institusjoner utenfor Norge. Etter EØS-avtalen er Norge forpliktet til ikke å diskriminere søkere fra et annet EU- eller EØS-land på bakgrunn av nasjonalitet. Formelt gjelder forpliktelsen bare innen EU-/EØS-området, men fakultetet ser ingen grunn til å velge en minimumsvariant hvor borgere fra tredjeland forskjellsbehandles. Komiteen må derfor vurdere om utdanningen er likeverdig en mastergrad i rettsvitenskap, og vurderingen kan være utfordrende for søkere som har en grunnutdanning som er kortere enn fem år. En ledetråd vil være om utdanningen kvalifiserer for å begynne på en doktorgrad i landet som søkeren har sin utdanning fra. Søkere med utdanning fra utlandet er i veiledningen bedt om å sende inn «Diploma Supplement». Dette er et følgebrev til vitnemål fra høyere utdanning, som gir en standardisert beskrivelse av oppbygging, nivå, struktur, innhold og status av utdanningen til søkeren. «Diploma Supplement» er et samarbeidsprosjekt mellom EU-kommisjonen, Europarådet og UNESCO/CEPES (se mer informasjon her). Mangler «Diploma supplement» eller tilsvarende dokumentasjon, skal fakultetet etterspørre denne.

Det må fremgå av beskrivelsen hvor stor prosentandel som i gjennomsnitt får de ulike karakterene over en lenger tidsperiode.

b) Høyt faglig nivå

Ifølge programbeskrivelsen for ph.d.-programmet i rettsvitenskap må søkerne dokumentere et høyt faglig nivå.

For søkere med tallkarakterer var en hovedkarakter på 2,55 historisk ansett som et godt karakternivå, men etter hvert har også noe svakere karakterer vært vurdert som kvalifiserende dersom prosjektbeskrivelsen har vært lovende. Nå har bokstavkarakterer overtatt, og det gis ikke lenger én enkelt hovedkarakter. Søkeren bør likevel som hovedregel ha et vektet snitt på karakteren B eller bedre (de ulike karakteren vektes etter studiepoeng). Snittet bør justeres med en vurdering av om karakterene viser en progresjon mot slutten av studiet og/eller om de beste prestasjonene er avlagt i store og vanskelige fag. For utenlandske søkere vil «Diploma supplement» eller tilsvarende dokument gi en veiledning over karaktersystemet ved den/de aktuelle institusjonene.

Eksamensprestasjoner, prosjektbeskrivelsen og vitenskapelig produksjon er faktorer som kan vise et høyt faglig nivå og potensial for en rettsvitenskapelig doktorgrad. Det er verken mulig eller hensiktsmessig å sette opp kriterier for vurdering av vitenskapelig produksjon i denne veiledningen. Her må bedømmelseskomiteen støtte seg på den praksis som er etablert blant fagfeller. Enkelte problemstillinger har likevel jevnlig dukket opp i forbindelse med søknader til stipendiatstillinger ved fakultetet og noen få punkter er viet særskilt oppmerksomhet her.

Søkerne kan både sende inn vitenskapelige arbeider og manuskripter som er upubliserte. Bedømmelsespraksis ved fakultetet er at de sakkyndige foretar en kvalitetsvurdering av arbeidet. At arbeidet ikke er publisert, er uten betydning, men eventuell manglende ferdigstillelse skal likevel trekke ned.

Ved eventuelt samforfatterskap må søkerne sende inn medforfattererklæring, som angir hvordan forfatterne har samarbeidet og eventuelt hvilke deler av arbeidet hver av forfatterne har skrevet. Eneforfatterskap eller førsteforfatterskap vil i alminnelighet telle mer enn sekundærforfatterskap. Dersom søkeren er medforfatter sammen med en svært erfaren forsker, vil et arbeid der partenes enkelte bidrag ikke kan identifiseres telle noe mindre, dersom den kvalitet som stammer fra søkeren ikke kan identifiseres.

Masteravhandlinger på 30 studiepoeng eller andre studentarbeider er i utgangspunktet en del av en eksamensprestasjon og skal ikke vurderes som vitenskapelige arbeider, med mindre de er publisert. Komiteen kan likevel gå inn og foreta nærmere vurderingen av masteravhandlingen, særlig dersom de er i tvil om søkeren er kvalifisert. Ved tvil om rangeringen mellom flere søkere, kan det også legges vekt på om søkeren viser vitenskapelig potensial i masteroppgaven. Komiteen skal alltid vurdere store masteroppgaver på 60 eller 70 studiepoeng, og legge vekt på kvaliteten på disse. Dette vil for eksempel kunne være aktuelt i de tilfeller hvor søkeren har avlagt en masteroppgave i det øvre sjiktet av karakteren A.

Søkerne skal legge ved en prosjektbeskrivelse. Er denne fraværende eller har åpenbare mangler, skal søkeren bedømmes som ikke-kvalifisert. Søkeren skal gjennom prosjektbeskrivelse vise at emnet som sådan er egnet for en doktoravhandling og at søkerens konkrete prosjekt er gjennomtenkt, gjennomarbeidet og tilpasset rammevilkårene fakultetet har satt for stipendiatstillinger. Ved vurderingen av prosjektbeskrivelsen, skal det legges vekt på hvilket kunnskaps- og analysenivå søkeren utviser, bevissthet om både potensiale i og risiko ved prosjektet, og hvilket vitenskapelig potensiale beskrivelsen generelt reflekterer.

c) Øvrige faktorer

Øvrige faktorer er bare aktuelle for vurderingen av rangeringen mellom søkerne. Følgende faktorer er her relevante. Rekkefølgen av momentene er ikke ment som en rangering.

• Gjennomført forskerlinje 70 studiepoeng

• Pedagogiske kvalifikasjoner (f. eks. arbeid som arbeidsgruppeleder eller som sensor)

• Formidlingsarbeid (f. eks. skriving av kronikker)

• Faglige kvalifikasjoner av annen art (f. eks. yrkeserfaring som jurist).

• Administrative kvalifikasjoner og annen virksomhet

3. Samlet vurdering og rangering

Et grunnkrav for å være kvalifisert er at søker holder et «høyt faglig nivå». I rangeringen av søkere som står tilnærmet likt, skal det ses hen til de øvrige kvalifikasjoner.

Komiteen skal gi en veiledende vurdering og rangere søkerne i tråd med de ovenfor angitte kriteriene. Er det bare utlyst én stilling, skal de tre best kvalifiserte søkerne rangeres, og ved flere stillinger skal det rangeres tre flere søkere enn det er stillinger for. Dersom søkere av begge kjønn har tilnærmet likeverdig kompetanse, må dette fremgå klart av vurderingen. Komiteen skal ikke uttale seg om spørsmål om likestilling, fortrinnsrett, personlig egnethet eller andre forhold som ikke gjelder søkernes samlede dokumenterte faglige kvalifikasjoner, jf. UiBs Reglement for ansettelse i vitenskapelige stillinger og faglige/administrative lederstillinger pkt. 6.2.3.  Komiteen skal heller ikke ta stilling til om søkerne skal tilbys fire års stilling mot undervisningsplikt.

4. Bedømmelsens form

Komiteens innstilling skal utformes etter følgende punkter:

• Redegjøre for komiteens formelle grunnlag for vurderingene; forskrifter, gjeldende regler fra Regelsamlingen til UiB, utlysningstekst, stillingsomtale, veiledninger osv. som er grunnlaget for komiteens arbeid.

• Hver søker gis en kort omtale med hensyn til utdanning, eventuell yrkeserfaring og andre kvalifiserende meritter. Prosjektbeskrivelsen skal omtales særskilt og komiteen skal vurdere prosjektets potensial for en rettsvitenskapelig doktorgrad. Komiteen skal også vurdere eventuelle innsendte vitenskapelige arbeider. Vurderingen av hver av søkerne avsluttes med konklusjon om hvorvidt søkeren er kvalifisert for stillingen.

• Komiteen gir avslutningsvis en samlet, sammenlignende vurdering av de best kvalifiserte søkerne som grunnlag for å konkludere med rangering av minst 3 av de best kvalifiserte.

5. Innlevert arbeid

Innlevert vitenskapelig arbeid skal ikke returneres til fakultetet med mindre søkeren i søknaden ber om å få arbeidene i retur.