– Vi trenger arealplaner til havs

– Vår anbefaling er å søke mot en helhetlig arealforvaltning utenfor grunnlinjene for den aktiviteten som staten ønsker å legge til rette for her. Det trengs bedre koordinering og sektorovergripende styring til havs, sier professor Sigrid Eskeland Schütz ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen (UiB).

Høsten 2022 ble Scütz bedt om å lage en rapport om prinsipp for arealbruk til havs for Klima- og miljødepartementet, sammen med jurist Elise Johansen. Den nylig avlagte rapporten gir et faglig grunnlag for å forstå hvilke typer arealstyring som finnes for norske farvann i dag. I tillegg kartlegger den hva som er gjort i andre land det er naturlig å sammenligne seg med, for å utvikle nye regler.

• Les rapporten her.

Mangler koordinering på havet

I dag finnes det ikke et samlet regelverk, eller en havplanlov, som koordinerer og prioriterer aktivitetene i økonomisk sone, som ligger én nautisk mil utenfor grunnlinjen (se fakta). 

Fra én nautisk mil utenfor grunnlinjen er arealbruken i stor grad styrt av de enkelte sektorer, som Olje- og energidepartementet (OED) og Nærings- og fiskeridepartementet. Det vil si at det er opp til hvert departement å sette i gang og åpne opp for virksomheter, som havvindparker eller offshore akvakultur, på sin sektor. For eksempel åpner OED opp arealer for oljeutvinning.

– Det har fungert til nå, ettersom det har vært nok plass til alle. Men med nye aktiviteter som krever mye areal, trengs det overstyrende regler for samordning, sier Schütz.

Risikoen på sikt er at de som ikke har rettigheter knyttet til konkrete areal, som for eksempel fiskeri og fritidsseilas, risikerer å tape hver gang det kommer nye installasjoner, som krever et konkret areal.

­– Det kan føre til tap av gode fiskeområder og også lengre seilingsled og mer klimautslipp fra kommersiell trafikk, påpeker Schütz. 

– Blir nødt til å dele

Men det betyr likevel ikke at fiskeriet og andre etablerte aktiviteter kan regne med å endre seg fremover, ifølge Schütz. For eksempel er det et økende behov for fornybar energi, og etablerte næringer som fiskeri og forsvar som også må endre og tilpasse seg for å ta hensyn til ny samfunnsnyttig aktivitet. De som har hatt havet for seg selv, må tåle å dele det med nye aktører i området med høyt press.

– Ved hjelp av god planlegging kan man likevel arbeide for å sikre alle aktørers interesser, påpeker Schütz. 

Det er ikke bare areal man må belage seg på å dele fremover, men også infrastruktur, som rørledninger, kunstige øyer, forsyningsplattformer og etablerte ankerfester, ifølge Schütz.

– Delt bruk skaper aktivitet, er økonomisk gunstig og sparer på materialbruken, som betong og stål, der det siste er viktig i et klimaperspektiv.

– Bør legge oss på linje med EU

En annen utfordring, som forskerne i rapporten har sett på, er konsekvensene nye aktiviteter på sjøen får på tvers av landegrenser. For eksempel har EU utarbeidet et direktiv for marin arealplanlegging.

Etter direktivet vil for eksempel Danmark, ved planer for havvindparker opp mot grensen til Sverige, måtte varsle om sine planer og samarbeide med nabostater, for å sikre god koordinering av eventuelle kabler, rørledninger og skipstrafikk over grensen.

–  Etter vårt syn, bør vi legge oss på samme linje som EU, selv om denne delen av EU-retten ikke er en del av EØS-retten. Vi kan høste av erfaringen i EU-land, og slipper å finne opp hjulet på ny, sier Schütz.

­– For kommunikasjon og samordning har det også en egenverdi at regelverket er gjenkjennelig på tvers av havområdene.

Finnes ikke felles regelverk for livet i havet

Ny utbygging krever også at man samtidig ivaretar livet i havet, og unngår forurensing.

­– God og rasjonell plassutnyttelse på havet er viktig for å sikre økologiske hensyn. Økologi knytter seg ikke bare til organismer i miljøet, men organismers leveområder, både i forhold til levende og ikke-levende forhold, som geologi.

Endring av havbunnen ved utgraving eller masseutfylling er for eksempel aktiviteter som påvirker livet i havet.

– Det finnes heller ikke noe samlet regelverk for hvordan vi skal sikre økologien ved planlegging av og etablering av ny aktivitet i havet, sier Schütz.

Hun viser til at EU-retten er under revidering, og kan kanskje gi oss bedre svar på disse utfordringene fremover.

­– Samtidig gjør knappheten på marine areal i EU at det må foretas grundige avveininger mellom livet i havet og klima-hensyn i form av utbygging av fornybar energi, sier Sigrid Eskeland Schütz.