Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

§ 1-1 Hjemmel og virkeområde. Forholdet til andre regler

Reglene her er vedtatt med hjemmel i «Forskrift om studium ved Universitetet i Bergen», som gjelder for alle studier og eksamener på bachelor- og masternivå ved Universitetet i Bergen.  

Reglene skal tolkes og anvendes i samsvar med overordnet regelverk i universitets- og høyskoleloven, sentrale forskrifter og UiB-forskriften. 

Reglene her suppleres av «Studieplan for studieordning av 2003», «Studieplan for MAJUR Rettsvitskap (jus), master, 5 år», «Studieplan for MAJUR-2 Rettsvitskap, master, 2 år», «Studieplan for LLM» og emnebeskrivelsene for de enkelte emnene ved fakultetet. For etter- og videreutdanningstilbud kan det gjelde egne regler, se § 7-1. Reglene for LLM Master of Laws (LL.M.) in EU and EEA Law følger av kapittel 10. 

§ 1-2 Endringer

1. Vesentlige endringer i reglementet her eller i studieplanene vedtas av fakultetsstyret. Endringer må være vedtatt og publisert i rimelig tid før de trer i kraft. Fakultetsstyret skal i nødvendig utstrekning fastsette overgangsregler.
    
2. Mindre endringer i reglene her eller i studieplanene vedtas av Studieutvalget.
    
3. Vedtak om oppretting eller nedlegging av emner vedtas av fakultetsstyret.
    
4.  Endringer i emnebeskrivelsene vedtas av Studieutvalget. 
    
5.  Endringer i studieplanen og i emnebeskrivelsene må være vedtatt og publisert senest fire uker før kurset starter. Unntak fra denne fristen gjøres bare der endringen er nødvendig for at kurset skal kunne gjennomføres på en forsvarlig måte.

§ 1-3 Terminologi

1. I reglene her er termen UiB-forskriften en kortform for «Forskrift om studium ved Universitetet i Bergen».
    
2. «Kurs» er å forstå som «forekomst av emne». 
    
3. «Fakultetet» forstås i reglene her som Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. 
    
4. «Studieår» forstås i reglene her som de gruppene av emner som i studieplanen er oppført under overskriftene «Første studieår» til «Femte studieår». 
    
5. MAJUR-2 er en forkortelse som brukes om det toårige masterprogrammet i rettsvitenskap. 
    
6. «Valgemner» forstås i reglene her som de valgfrie emnene på tredje studieår i studieordningen av 2021. 
    
7. «Spesialemner» forstås i reglene her som de valgfrie emnene på femte studieår. 
    
8. For øvrig skal termer brukt i reglene her, forstås på samme måte som i UiB-forskriften. 
    
9. LLM-EU er en forkortelse som brukes om Master of Laws (LL.M.) in EU and EEA Law. 

§ 2-1 Master i rettsvitenskap

1. Fakultetet tildeler graden master i rettsvitenskap som gir rett til tilsvarende tittel, fastsatt med hjemmel i universitets- og høyskoleloven § 3-8, jf. forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler § 3 nr. 7. Det juridiske fakultet fastsetter i studieplanen hvilke emner som inngår i studiet og den rekkefølge emnene skal tas i. 
    
2. Femårig integrert master i rettsvitenskap:
   Normert studietid er fem år. Hvert studieår er 60 studiepoeng, og graden er 300 studiepoeng (ECTS).  
    
3. Toårig masterprogram (MAJUR-2):
   Normert studietid er to år. Hvert studieår er 60 studiepoeng og graden er 120 studiepoeng (ECTS). Masterprogrammet er sammenfallende med fjerde og femte studieår i det femårige programmet. 

§ 2-2 Krav om engelskspråklig emne 

1. Krav om engelskspråklig emne på studieordningen av 2003
   
   For studenter som ikke velger utvekslingsopphold i løpet av fjerde eller femte studieår og tar emner der undervisningsspråket er ikke-skandinavisk, skal ett av spesialemnene i graden ha engelsk som undervisnings- og eksamensspråk.
   
   Kravet om engelskspråklig spesialemne gjelder ikke for studenter som velger å skrive masteroppgave på 60 eller 70 studiepoeng, eller for studenter som velger en av følgende kombinasjoner av spesialemner på til sammen 30 studiepoeng: 

   a. JUS254-2-A Politirett og JUS255-2-A Påtalerett, 

   b. JUS256-2-A Skatterett I, JUS256-2-B Skatterett II, JUS257-2-A Grunnleggande selskapsrett og JUS257-2-B Aksjeselskapsrett - fordjuping (tre av fire)  

   c. JUS260-2-A Design- og patentrett, JUS260-2-B Opphavsrett, JUS260-2-C Kjenneteiknsrett og JUS260-2-D Marknadsføringsrett (tre av fire) 

   d. JUS325 Rettshjelp 

   e. Der JUS330-A EEA Moot Court foregår på engelsk, og emnet inngår i mastergraden i rettsvitenskap, vil det samtidig oppfylle krav til engelsk spesialemne. 

2. Krav om engelskspråklig emne på studieordningen av 2021 
   a. For studenter som ikke velger utvekslingsopphold i løpet av tredje studieår, skal minst ett av valgemnene på tredje studieår ha engelsk som undervisnings- og eksamensspråk.

   b. Studenter som ikke velger utvekslingsopphold i løpet av femte studieår, må velge ett spesialemne med engelsk som undervisnings- og eksamensspråk.

Kravet om engelskspråklig spesialemne på femte studieår gjelder ikke for studenter som:

• tar JUS329 Skriveveiledning og gruppeledelse og som velger å innpasse emnet på femte studieår
• tar emnet JUS266-2-A Domsanalyse og domsskriving studieåret 2025/2026
• tar emnet JUS325 Rettshjelp
• tar JUS330-A EEA Moot Court, JUS330-C eller JUS330-H og som velger å innpasse emnet på femte studieår

§ 2-3 Ytre grense for studierett og utdanningsplan. Tilpasset utdanningsplan 

1. Hovedregel om studierettens varighet og utdanningsplan 
   
   a. Studieretten ved masterprogrammet varer i henholdsvis to år for MAJUR-2 eller fem år for femårig masterprogram, fra og med det året det er gitt opptak. 
   
   b. Utdanningsplanen fastsettes i henhold til studieplanen som gjelder for studieordningen studenten er tatt opp til; femårig masterprogram av 2003, femårig masterprogram av 2021, eller MAJUR-2. 
    
2. Tilpasset utdanningsplan 
   
   a. Fakultetet kan etter søknad fastsette en avvikende utdanningsplan for den enkelte student, for eksempel hvor vedkommende er fritatt fra visse emner på grunn av innvilget godkjenning, jf. kapittel 5, eller hvor studenten på grunn av sykdom eller andre tungtveiende grunner ikke kan eller har kunnet følge den ordinære utdanningsplanen. I disse tilfellene kan fakultetet gi forlenget studierett og dermed fravike regelen i punkt 1 ovenfor. 
   
   b. Fakultetet kan ikke fastsette en utdanningsplan som medfører at studieretten varer lenger enn ti år for femårig masterprogram, eller fire år for MAJUR-2, jf. UiB-forskriften § 4-5 e, med mindre det foreligger særlige grunner. 
   
   c. Et vedtak om faglig godkjenning av tidligere utdanning kan medføre at studieretten varer kortere enn to år for MAJUR-2 eller fem år for femårig masterprogram.  

§ 2-4 Ytre grense for studierett og utdanningsplan for studenter som tidligere har bestått emner i masterprogrammet 

1. Studenter som tidligere har hatt studierett og/eller vært semesterregistrert i masterprogrammet i rettsvitenskap ved fakultetet, kan søke nytt opptak og fortsette studiet forutsatt at samlet studietid ikke overskrider ti år, eller fire år for MAJUR-2. Fakultetet kan gjøre unntak fra dette når særlige grunner foreligger. 
    
2. Som studietid regnes alle semestre man er registrert på studiet, og/eller er tatt opp til undervisning i emner på studiet og/eller er vurderingsmeldt i emner på studiet. 
    
3. Emner bestått under tidligere studierett innpasses etter bestemmelsene i § 5-8. 
    
4. Ved frivillig gjentak av eksamen, vil alle eksamener og eksamensforsøk i emner som kan inngå i mastergraden i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Bergen telle med, jf. UiB-forskriften § 8-1 nr. 1.

§ 2-5 Alminnelige regler om undervisning og obligatoriske undervisningsaktiviteter

1. Studieplanen angir hvilke undervisningsformer som brukes i masterprogrammet. Emnebeskrivelsene angir hvilke undervisningsformer som brukes for det enkelte emne, og hvilke obligatoriske undervisningsaktiviteter som gjelder. Med mindre noe annet er bestemt i emnebeskrivelsen, gjelder reglene i (2) til (5) nedenfor.
    
2. Kurset kan ikke godkjennes og sensur ikke fastsettes uten at studenten har oppfylt de obligatoriske undervisningsaktivitetene som er fastsatt for emnet. Dette gjelder selv om manglende deltakelse skyldes forhold utenfor studentens kontroll. Obligatoriske undervisningsaktiviteter går fram av emnebeskrivelsen. Gyldig fremmøte registreres kun i den gruppen studenten er tildelt av fakultetet. En gruppeleder kan når som helst foreta navneopprop og vise bort studenter som ikke tilhører gruppen.
   
   Gyldig eksamensmelding i emnet på eksamenstidspunktet det aktuelle semesteret er et vilkår for at kurset kan godkjennes.
    
3. Minimumskrav til deltakelse i de obligatoriske undervisningsaktivitetene
   
   a. Dersom emnet har obligatorisk kursoppgave, skal denne være levert og godkjent før eksamen. Eventuelle unntak framgår av emnebeskrivelsen.
   
   b. Obligatoriske emner på første til tredje studieår
   Inntil 25 % avvik fra full deltakelse aksepteres. Deltakelsen regnes ut som fastsatt i "Retningslinjer for utrekning av obligatorisk deltaking".
   
   c. Valgfrie emner på tredje og femte studieår.
   Minimumskravet til deltakelse i obligatorisk undervisning fremgår av emnebeskrivelsen.
   
   Obligatoriske undervisningsaktiviteter skal gjennomføres til de tider og frister som fremgår i emnebeskrivelsen, eller kunngjøres i løpet av kurset.
    
4. Er deltakelsen ikke tilstrekkelig til at kurset kan godkjennes, skal studenten få melding om dette senest dagen før avsluttende eksamen. Obligatoriske undervisningsaktiviteter kan imidlertid underkjennes også i ettertid, jf. forvaltningsloven § 35.
    
5. Individuelt tilpassede obligatoriske undervisningsaktiviteter
   
   Det gis ikke fritak for obligatoriske undervisningsaktiviteter.
   
   Etter søknad kan fakultetet utforme individuelt tilpassede obligatoriske undervisningsaktiviteter når studenten har dokumentert at han eller hun ikke uten urimelig belastning har mulighet til å oppfylle krav til deltakelse på grunn av egen eller nærstående personers sykdom, repetisjonsøvelser i forsvaret, omsorg for egne barn i forbindelse med fødsel eller adopsjon, eller av andre vektige faglige eller velferdsmessige grunner. Søknad om slik tilpassing må være fakultetet i hende senest tre uker før eksamen og i tide til at tilpasningen faktisk kan gjennomføres før eksamen.
   
   Tilpassede undervisningsaktiviteter skal sikre at læringsmål, læringsutbytte og samlet arbeidsbelastning opprettholdes.
    
6. Sykdom under obligatorisk oppgave
   
   Ved sykdom eller annet gyldig fravær under skriveperioden for en obligatorisk oppgave kan skriveperioden forlenges med inntil tre kalenderdager. Skriveperioden kan ikke forlenges ut over tidspunktet for publisering av retteveiledningen, som normalt er tre dager etter innleveringsfristen. Fakultetet utarbeider ikke en ny oppgave før ved neste ordinære gjennomføring av emnet. 
   
   Fraværet må meldes fakultetet senest ved ordinær innleveringsfrist. I tilfeller hvor det dokumenteres at akutt sykdom eller andre uforutsette forhold gjør dette umulig, må fakultetet underrettes så snart forholdene tillater.
   
   Dokumentasjon av sykdom må eksplisitt angi at studenten var ute av stand til å gjennomføre oppgaven innen ordinær frist på grunn av sykdom, samt tidsrommet for sykdommen. Annet gyldig fravær må dokumenteres i tråd med kravene i UiB-forskriften § 5-5. Dokumentasjon for fraværet må sendes fakultetet så snart som mulig og senest to uker etter ordinær innleveringsfrist for oppgaven.
    
7. Følgende gjelder ved synkron digital undervisning, det vil si undervisning som skjer i sanntid:
   
   a. Studenter deltar med kamera.
   
   b. Obligatorisk undervisning registreres ikke som godkjent dersom studenten i en betydelig del av tiden velger å ikke rette seg etter anvisning om kamera.

§ 2-6 Revisjon av utdanningsplan. Tap av studieplass

1. Hvis en student ikke har fått godkjent et kurs, skal fakultetet fastsette en revidert utdanningsplan for vedkommende. Ved etterslep på mer enn 20 studiepoeng kan studenten flyttes ned ett årskull, jf. studieplanens regler om rekkefølge og progresjon. 
   
   JUS100 EXFAC – Innføring i juridisk metode må være bestått før man kan begynne på andre studieår.
   
   Dersom JUS100 EXFAC – Innføring i juridisk metode er det eneste emnet en student mangler fra første studieår, kan fakultetet etter søknad gjøre unntak fra dette.
   
   Examen philosophicum må være bestått før man begynner på tredje studieår. Dersom Examen philosophicum er det eneste emnet studenten mangler fra første og andre studieår, kan fakultetet etter søknad gjøre unntak fra dette.
    
2. Endring i utdanningsplan medfører ikke noen tilsvarende endring med hensyn til hvilket studieår de enkelte emner tilhører etter studieplanen, jf. § 1-3(4).
    
3. Studenter som på slutten av studieåret har et etterslep på mer enn halvparten av normert progresjon for studieprogrammet, eller som ikke består studiepoenggivende emner i to semester på rad, mister studieplassen, jf. UiB-forskriften § 4-5. Fakultetet kan etter søknad gjøre unntak, der særlige grunner foreligger.
    
4. Oppfølgingen av utdanningsplanene skjer i høstsemesteret, etter avsluttet studieår.

§ 2-7 Permisjon

Permisjon fra studiene reguleres av UiB-forskriften § 5-2.

§ 2-8 Pause fra studiene

1. Etter å ha bestått minst 40 studiepoeng av det femårige integrerte masterstudiet i rettsvitenskap ved UiB ikke medregnet faglig godkjenning, kan studenter innvilges pause fra studiene inntil to semester, uten å oppgi grunn. Fristen for å søke om pause fra studiene er 1. september for pause fra studiene fra og med høstsemesteret, og 1. februar for pause fra studiene fra og med vårsemesteret.
    
2. Pause fra studiene etter (1) ovenfor kan ikke innvilges dersom dette vil innebære at studenten får et studieløp som blir lengre enn ti år.

§ 2-9 Særskilt opptak til spesialemner

1. Fakultetet tar opp studenter til spesialemner to ganger i året, gjennom lokalt opptak. Fristen for slik søknad er 15. august for høstsemesteret og 15. januar for vårsemesteret.
    
2. For studenter som semesteret før har strøket på eksamen i et spesialemne, er søknadsfristene for særskilt opptak til samme emne det påfølgende semester 1. september for høstsemesteret og 1. februar for vårsemesteret. Særskilt søknadsfrist gjelder ikke ved frivillig gjentak.
    
3. Cand.jur. og Master i rettsvitenskap samt studenter som har fullført minst tre års jusstudier får opptak. Antallsbegrensninger kan forekomme i enkelte emner og framgår av emnebeskrivelsen.
    
4. Øvrige søkere henvises til de enkelte emnebeskrivelsenes punkt om «Krav til forkunnskaper», for å se om de oppfyller emnets krav til opptak.

§ 2-10 Lyd- og bildeopptak av undervisning

1. Det kan ikke gjøres lyd- og/eller bildeopptak av forelesninger uten at foreleser eksplisitt tillater det. Slik tillatelse skal i så fall gjelde alle studenter i lokalet, og tillatelsen gjelder for en forelesningsrekke til den eventuelt tilbakekalles. 
    
2. Det er ikke tillatt med lyd- eller bildeopptak fra storgrupper eller arbeidsgrupper, eller fra seminarer. Studenter som handler i strid med dette forbudet, vil ikke få oppmøtet fra det aktuelle gruppemøtet registrert, og kan i tillegg bortvises fra gruppemøtet av gruppelederen.
    
3. Der det er tvil om undervisningen er forelesning eller noe annet, anses den i denne sammenhengen å være forelesning.

§ 3-1 Definisjoner

1. «Eksamen» forstås i reglene her som all prøving som virker inn på karakteren i emnet, inkludert innleveringer og mappevurderinger, jf. UiB-forskriften §§ 7-1 og 7-2. Obligatoriske undervisningsaktiviteter som ikke inngår i grunnlaget for karaktersetting er ikke omfattet.
    
2. «Ordinær eksamen» forstås i reglene her som eksamen som avholdes i løpet av eller umiddelbart etter kurset eller ved semesterslutt i ordinært semester, slik det er angitt i emnebeskrivelsen.
    
3. «Kontinuasjonseksamen» forstås i reglene her som eksamen som tilbys studenter som ikke fullførte eller bestod ordinær eksamen, jf. punkt 2 over.
    
4. «Frivillig gjentak» forstås i reglene her som nytt tellende forsøk til en eksamen som er bestått fra før.

§ 3-2 Hovedregel om adgang til eksamen 

1. For å ha rett til å delta ved ordinær eksamen, kreves det at studenten:
   
   a. Har oppfylt de alminnelige reglene om studierett, semesterregistrering osv., slik de går fram av UiB-forskriften kap. 4.
   
   b. Har gyldig vurderingsmelding på tidspunktet for ordinær eksamen i emnet.
   
   c. Har fått godkjent nødvendige obligatoriske undervisningsaktiviteter i samsvar med studieplanen, emnebeskrivelsen og reglene her.
    
2. Rett til å delta ved kontinuasjonseksamen gjelder bare for studenter som hadde gyldig eksamensrett i det umiddelbart foregående studieåret, og som omfattes av reglene i § 3-4 nr. 2, b. nedenfor. De nærmere reglene om kontinuasjonseksamen går fram av §§ 3-4 til 3-7 nedenfor.

§ 3-3 Frivillig trekk fra eksamen

1. Frist for å trekke vurderingsmelding
   
   Studenter som er meldt til ordinær eksamen i et emne, kan velge å trekke vurderingsmeldingen innen 14 kalenderdager før den fastsatte eksamensdagen. Ved hjemmeeksamen over flere dager er fristen 14 kalenderdager før utlevering av oppgaven. 
    
2. Konsekvensen av å trekke vurderingsmelding
   
   Å trekke vurderingsmeldingen som nevnt her medfører at vurderingsmelding, undervisningsmelding og eventuell gruppeplassering i kurset slettes. Det innebærer at studenten taper retten til å delta i lukket undervisning og å få godkjent obligatoriske undervisningsaktiviteter i kurset, samt at tidligere godkjenning av obligatoriske undervisningsaktiviteter i kurset faller bort. 

§ 3-4 Emner på første til fjerde studieår: Ikke godkjente obligatoriske arbeidskrav, eller ikke bestått eksamen  

1. Studenter som ikke har fått godkjent de obligatoriske undervisningsaktivitetene, eller som har trukket seg i samsvar med § 3-3 ovenfor, kan ikke avlegge eksamen og må ta hele kurset om igjen med alle obligatoriske undervisningsaktiviteter.  
   
   Alle obligatoriske skriftlige arbeider i kurset skal skrives på nytt. Tidligere leverte besvarelser kan benyttes som utgangspunkt for ny innlevering, men det kreves at besvarelsene bearbeides. I tilfeller hvor besvarelsen representerer en omskriving av en tidligere levert besvarelse, vil kravet til nyskriving bare bli ansett oppfylt dersom studenten i en avsluttende merknad redegjør for hvilke forbedringer som er foretatt, og hvorfor visse deler av besvarelsen eventuelt er uforandret. Der kravet til nyskriving ikke er oppfylt, vil besvarelsen bli underkjent.
    
2. Studenter som har fått godkjent de obligatoriske undervisningsaktivitetene:
   
   a. Eksamen avlegges etter endt kurs. 
   
   b. Der ordinær eksamen ikke leder til tellende resultat blir studenten automatisk meldt opp til kontinuasjonseksamen dersom resultatet skyldes 
   – ikke møtt
   – avbrutt eksamen 
   – gyldig fravær, se § 3-7 nr. 2 
   – ikke bestått
   
   En student som ikke ønsker å avlegge kontinuasjonseksamen, må selv trekke seg fra denne innen trekkfristen, se § 3-7 nr. 2, a.
   Ved annullert ordinær eksamen, jf. uhl. § 4-7 gis ikke studenten adgang til å ta kontinuasjonseksamen. 
   
   Der heller ikke kontinuasjonseksamen leder til tellende resultat, må studenten selv melde seg til neste ordinære eksamen.
    
   c. Første, andre og tredje studieår:
   
   Etter søknad kan studenter som ikke har bestått et emne gjennomføre de obligatoriske undervisningsaktivitetene på nytt.  
   Når en slik søknad er innvilget faller tidligere godkjenning bort, og man må gjennomføre alle obligatoriske undervisningsaktiviteter på nytt på samme betingelser som studenter som ikke har fått godkjent kurset tidligere. Alle obligatoriske skriftlige arbeider i kurset må skrives på nytt.  
   
   Tidligere leverte besvarelser kan benyttes som utgangspunkt for fornyet innlevering, men det kreves at besvarelsene bearbeides. I tilfeller hvor besvarelsen representerer en omskriving av en tidligere levert besvarelse, vil kravet til nyskriving bare bli ansett oppfylt dersom studenten i en avsluttende merknad redegjør for hvilke forbedringer som er foretatt, og hvorfor visse deler av besvarelsen eventuelt er uforandret.  
   
   Der kravet til nyskriving ikke er oppfylt, vil besvarelsen bli underkjent. 
   
   d. Fjerde studieår:
   
   Etter søknad kan studenten få delta på lukket undervisning (seminarundervisning) på nytt. Søknad innvilges bare der studenten har strøket til eksamen. Likt med stryk regnes avbrutt eksamen, men ikke manglende oppmøte (uansett grunn). 

 § 3-5 Emner på første til fjerde studieår: frivillig gjentak 

1. Studenter som har bestått kurset, inkludert eksamen, men som likevel ønsker å gjenta eksamen (frivillig gjentak):
   
   a. Studenten kan ikke delta på nytt i undervisningen utover forelesninger. 
   
   b. Eksamen gjentas til ordinær eksamen, med unntak av JUS231 Obligasjonsrett som kan gjentas enten til første kontinuasjonseksamen etter gjennomført emne eller til ordinær eksamen. Fra studieåret 2025/2026 kan også eksamen i JUS345 Strafferett og JUS346 Rettergang gjentas enten til første kontinuasjonseksamen etter gjennomført emne eller til ordinær eksamen.
   
   c. Eksamen i ett og samme emne kan gjentas inntil to ganger (se § 3-7 nr. 2 nedenfor om tellende forsøk), likevel med de begrensningene som går fram av nr. 2 og 3 nedenfor. Bestått masteroppgave kan ikke gjentas. 
   
   d. Ved frivillig gjentak av eksamen med flere deler må alle deler gjentas. 
2. Gjentakskvote 
   
   a. Studenter på femårig integrert masterprogram i rettsvitenskap kan frivillig gjenta inntil fire beståtte eksamener på første til fjerde studieår. Studenter på toårig masterprogram kan frivillig gjenta én eksamen i sitt første studieår. For tellende frivillig gjentak, se § 3-1 nr. 4.  
   
   b. Ex.phil.,  ex.fac. og spesialemner på 5. studieår skal ikke omfattes av gjentakskvoten.  
   
   c. Gjentakskvoten reduseres med ett forsøk for hvert studieår det gis faglig godkjenning for, jf. kapittel 5.  
    
3. Emnesperre 
   
   a. Eksamener fra første studieår i femårig integrert program kan ikke gjentas etter at man har begynt på tredje studieår. 
   
   Med «har begynt» menes at man 
   – har emner fra tredje studieår i utdanningsplanen for inneværende studieår, eller 
   – ved semesterstart er kvalifisert til å begynne på tredje studieår jf. § 2-6 nr. 1.
   
   b. Eksamener fra andre studieår i femårig integrert program kan ikke gjentas etter at man har begynt på fjerde eller femte studieår
   
   Med «har begynt» menes at man 
   – har emner fra fjerde studieår i utdanningsplanen for inneværende studieår, eller 
   – ved semesterstart er kvalifisert til å begynne på fjerde studieår, jf. § 2-6 nr. 1. 
   
   c. Eksamener fra tredje studieår i femårig integrert program kan ikke gjentas etter at man har bestått alle eksamener på fjerde studieår.
    
4. Frivillig gjentak til kontinuasjonseksamen 
   
   a. Utreisende studenter 
   
   Studenter som ikke kan møte til ordinær eksamen på grunn av utenlandsstudier, vil etter melding til fakultetet få ta eksamen ved første kontinuasjonseksamen etter at de kommer tilbake fra utenlandsstudiene. Dette gjelder der semesterslutt for studenten er mindre enn to uker før eksamen hjemme. 
   
   Dersom tiden for semesterstart eller –slutt for studenten ved vertsinstitusjonen er til hinder for at studenten kan delta både ved neste ordinære eksamen og ved neste påfølgende kontinuasjonseksamen, kan studenten avlegge gjentakseksamen ved kontinuasjonseksamen før utveksling. 
   
   b. Arbeidsgruppeledere 
   
   Studenter som iht. arbeidsavtale som arbeidsgruppeleder ikke kan gjenta eksamen, kan søke om å få gjenta eksamen til kontinuasjonseksamen sommeren før arbeidsforholdet tar til. 
   
   c. Rettshjelp
   
   Studenter som får godskrevet praksis fra Jussformidlingen eller tilsvarende som spesialemnet JUS325 Rettshjelp, får etter søknad gjenta fjerdeårsemner de har bestått for første gang etter praksisperioden til kontinuasjonseksamen.

§ 3-6 Kontinuasjonseksamen og frivillig gjentak for engelskspråklige valg- og spesialemner

1. Obligatoriske undervisningsaktiviteter
   
   Det framgår av hver enkelt emnebeskrivelse om kurset har obligatoriske undervisningsaktiviteter. Der det er vedtatt obligatoriske undervisningsaktiviteter, kommer bestemmelsene i § 3-4 nr. 1, § 3-4 nr. 2, a, og § 3-5 nr. 1, a til anvendelse. For innreisende utvekslingsstudenter kan det gis anledning til å gjenta obligatoriske undervisningsaktiviteter i samme semester som de ble underkjent, dersom de faglige kvalitetskravene opprettholdes.
    
2. Kontinuasjonseksamen
   
   a. Kontinuasjonseksamener i engelskspråklige val- og spesialemner i masterstudiet i rettsvitenskap avholdes mot slutten av påfølgende semester.
   
   b. Kontinuasjonseksamen avholdes der minst én student som hadde eksamensrett i det umiddelbart foregående semesteret, har “ikke bestått” som resultat, eller har gyldig fravær til eksamen.
   
   c. Dersom det avholdes kontinuasjonseksamen på grunn av situasjonen beskrevet i b, kan alle studenter som hadde eksamensrett det umiddelbart foregående semesteret, som står uten tellende resultat, og med minst ett tellende forsøk, melde seg til kontinuasjonseksamen.
   
   d. Ved eksamen i to deler fremgår det av emnebeskrivelsen for det enkelte emne hvorvidt begge eksamensdeler må avlegges på nytt ved kontinuasjonseksamen.
    
3. Frivillig gjentak­
   
   a. Frivillig gjentak av allerede bestått eksamen i engelskspråklige valgfrie emner gjøres til ordinær eksamen året etter.
   
   b. Ved frivillig gjentak av bestått eksamen i to deler må begge eksamensdeler avlegges på nytt.

§ 3-7 Felles regler om eksamen og frivillig gjentak

1. Antall vurderingsforsøk
   
   Man kan framstille seg til vurdering i samme emne inntil tre ganger, se punkt 2 nedenfor for tellende forsøk.
    
2. Tellende forsøk og gyldig fravær
   
   a. Tellende forsøk foreligger der studenten ikke har trukket eksamensmeldingen innen 14 kalenderdager før den fastsatte eksamensdagen eller innen 14 kalenderdager før utlevering av oppgaven til hjemmeeksamen. Dette gjelder både ordinær eksamen og kontinuasjonseksamen.
   
   Det er likevel ikke tellende forsøk der studenten er avskåret fra å avlegge eksamen på grunn av manglende godkjenning av obligatoriske undervisningsaktiviteter.
   
   b. Det er ikke tellende forsøk når studenten dokumenterer gyldig fravær. For gyldig fravær: Se UiB-forskriften § 5-5 og punkt 3 b nedenfor.
   
   c. Gyldig fravær gir ikke adgang til gjentak utover begrensingene i § 3-5.
    
3. Hjemmeeksamen – sykdom underveis i skriveperioden
   
   a. Forlengelse av skriveperioden: Dokumentasjon av sykdom for tre eller færre dager av skriveperioden for hjemmeeksamen gir ikke grunnlag for gyldig fravær til eksamen. Det gir i stedet forlengelse av skriveperioden med inntil tre dager. Studenten må søke fakultetet om forlenget skriveperiode senest ved ordinær innleveringsfrist.
   
   b. Gyldig fravær: Sykdom for mer enn tre dager av skriveperioden for hjemmeeksamen gir gyldig fravær til eksamen.
   
   c. Sykdommen må dokumenteres med attest fra lege eller annen sakkyndig. 
    
4. Frivillig gjentak
   
   a. Ved frivillig gjentak av eksamen blir den beste karakteren tellende.
   
   b. Endret vurderingsuttrykk: Hvis vurderingsuttrykket har endret seg (for eksempel fra bestått/ikke bestått til A-F eller omvendt) er det den nyeste karakteren som blir tellende.
   
   c. Ved anvendelsen av reglene om frivillig gjentak vil alle tidligere beståtte eksamener være tellende, uavhengig av om studenten i mellomtiden har vært uten og senere har oppnådd ny studierett, jf. likevel § 5-8.

§ 3-8 Digitale hjelpemidler til eksamen

1. Lover og forskrifter i Lovdata er tillatt hjelpemiddel ved skoleeksamen i alle obligatoriske emner ved Det juridiske fakultet. 
    
2. Lover og forskrifter i Lovdata er tillatt hjelpemiddel ved skoleeksamen i alle norskspråklige valgemner og spesialemner ved Det juridiske fakultet. 
    
3. Øvrige kilder i Lovdata bestemmes av emneansvarlig og publiseres i emnebeskrivelsen senest fire uker før undervisningen i emnet starter. Dette gjelder også utvalg gjort av emneansvarlig og eventuelt av studentene selv. 
    
4. Innarbeidelser
   
   a. Fargekoding og utheving: Det er ikke tillatt å nytte fargekoding eller annen utheving av enkeltord eller bokstaver på en slik måte at det former ord eller tekst som ellers ikke er tillatt som merknad. 
   
   b. Referanser: Lovlige referanser skrives i dedikert referansefelt. Det er tillatt å skrive referanser også til hjelpemidler som ikke er tillatt på den aktuelle eksamen. Referansen blir aktiv lenke bare der det vises til et lovlig hjelpemiddel. Det er ikke tillatt å skrive annen tekst enn referanser til øvrige rettskilder i referansefeltet. 
   
   c. Fritekst: Det er ingen begrensing på hva som kan skrives i fritekstfeltet. Fritekstfeltet er som hovedregel ikke tilgjengelig på skoleeksamen, men kan tillates av den enkelte emneansvarlige. 
    
5. Kontroll av digitale hjelpemidler – fusk
   
   a. Fakultetet kan kontrollere hvilke innarbeidelser studentene har gjort i Lovdata, som blir tilgjengelig på eksamen. Dette kan gjøres på stikkprøvebasis og/eller der det anes å være grunn til det. 
   
   b. Innarbeidelser eller andre tiltak som tar sikte på å omgå begrensingene i hjelpemidler og innarbeidelser eller som faktisk har en slik virkning, vil kunne bli å anse som fusk eller forsøk på fusk, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-4 første avsnitt.
    
6. I tillegg til datamaskinen, skal kun skrivesaker og eventuelt mat og drikke finnes på/ved eksamensbordet. Mobiltelefoner, smartklokker og lignende er ikke tillatt. 

§ 3-9 Analoge hjelpemidler til eksamen

1. Dersom ikke annet er fastsatt i emnebeskrivelsen, kan dette benyttes på skoleeksamen:

• Én rettskrivingsordliste eller ordbok. Jusleksikon og ordbøker med utfyllende faglig informasjon om oppslagsordene er ikke tillatt. 
• Ordbøker som er til/fra de to samme språkene – for eksempel norsk-engelsk/engelsk-norsk – i to fysiske bind regnes også som én ordbok. Disse kan ha forskjellig utgiver og/eller være ulike utgaver. 
• Ordbok som nevnt ovenfor kan ikke kombineres med andre typer ordbøker. Kombinasjoner som utgjør mer enn to fysiske bind er ikke tillatt.

2. Emnebeskrivelsen i hvert enkelt emne kan tillate ytterligere bruk av hjelpemiddel.

3. Utskrifter fra internett eller database er ikke tillatt hjelpemiddel til eksamen. 

4. Analoge hjelpemidler er ikke tillatt til skoleeksamener for de emner hvor Lovdata anvendes som hjelpemiddel på eksamen

§ 3-10 Innlevering og kontroll av analoge hjelpemidler

1. Bokkontroll gjennomføres på eksamener med analoge hjelpemidler i tråd med informasjon på fakultetets nettsider: Bokkontroll på eksamen: Det juridiske fakultet.

2. I tillegg til lovlige hjelpemidler skal bare nødvendige skrivesaker samt eventuelt mat og drikke finnes på/ved eksamensbordet. Mobiltelefoner, smartklokker og lignende er ikke tillatt.
    
3. Studenten er selv ansvarlig for at de medbrakte hjelpemidlene er i overensstemmelse med reglene om henvisninger, tilføyelser o.l., samt med bestemmelsene om hjelpemidler i den enkelte emnebeskrivelse. 
    
4. Materiale som finnes å være i strid med eksamensreglementet vil bli inndratt. Forholdet kan i tillegg kvalifisere til fusk, jf. kapittel 4 nedenfor. Det er ikke adgang til å avhjelpe regelbrudd eller på annen måte gjøre endringer i hjelpemidlene etter at bokkontrollen er påbegynt.
    
5. Studenter som har fått inndratt materiale før eller under eksamen vil få skriftlig begrunnelse for vedtaket fra fakultetet. Der orienteres også om den videre saksgang. 

§ 3-11 Henvisninger, tilføyelser o.a. i analoge hjelpemidler til eksamen

1. I alle medbrakte hjelpemiddel til eksamen kan det være understrekinger og/eller markering med markeringstusj o.l. av hele ord og setninger og vannrett og loddrett strek i margen, i alle farger.
    
2. I alle medbrakte hjelpemiddel kan det dessuten være innarbeidet henvisninger innbyrdes i hjelpemidlet og henvisninger til andre tillatte hjelpemiddel som er tillatt ved denne eksamenen. Dette gjelder likevel ikke i og til ordbøker.
   
   Henvisningene kan bare innledes med ord som se/sjå, jf., cfr., contra, sammenlign (sml.), oppheva (opph.), endret. Henvisninger til lover, kgl. res., forskrifter og reglement kan bare inneholde tittel og/eller data (eventuelt nummer), paragraf og/eller ledd, avsnitt, punktum, setning, nummer eller litra. Vanlige forkortelser som grl., strl. og lignende, kan brukes.
   
   Eksempel: Sml.FAL § 18-1; opph. ved lov 13. februar 1976; jf. lov nr. 261969 § 2-1.
    
3. Indeksmerker (flagg eller lignende) som har til formål å lette bruken av hjelpemidler er tillatt. Disse kan bare inneholde henvisning i tråd med reglene over, for siden som er indeksert. De kan ikke i noe tilfelle inneholde tekst som er i strid med reglene her.

§ 3-12 Bærbar datamaskin

Til alle skriftlige eksamener må studentene sørge for egen bærbar datamaskin, med installert og fungerende programvare i henhold til universitetets anvisning.

§ 3-13 Alminnelige regler om sensur og begrunnelse

1. Sensurfristen reguleres av universitets- og høyskoleloven § 11-7, Forskrift om frister for sensur ved Det juridiske fakultet og Forskrift om sensurfrist for mastergradsoppgaver. Sensurdato opplyses i tilknytning til eksamen. Der sensuren faller senere enn det som er opplyst, skal ny dato publiseres i Mitt UiB. 
    
2. For noen emner har fakultetet bestemt at det skal gis samtidig, skriftlig begrunnelse. Her vil studentene finne begrunnelsen idet sensuren faller. For alle emner kan krav om begrunnelse for sensurvedtak rettes til sensor primært på det tidspunkt («trefftiden») og på den måten fakultetet angir for den enkelte eksamen. Det er likevel adgang til å kreve begrunnelse inntil en uke etter kunngjøring av sensuren, jf. universitets- og høyskolelovens § 11-8. 
    
3. Hvis studenten har henvendt seg til sensor i trefftiden skal begrunnelsen gis senest dagen etter at kravet ble satt fram. Overholder ikke sensor denne fristen, eller hvis studenten ikke oppnår kontakt med sensor i løpet av trefftiden, skal studenten underrette administrativt ansvarlig for studieåret/emnet samme dag eller senest neste morgen. Hvis studenten har framsatt krav om begrunnelse etter trefftiden, men innenfor lovens ytre frist, gis begrunnelse senest to uker etter at kravet er satt fram. Overholder ikke sensor denne fristen, skal studenten underrette administrativt ansvarlig for studieåret/emnet senest neste dag. 
    
4. Det gis ikke hovedkarakter for graden master i rettsvitenskap. 

§ 4-1 Krav til ordgrense, selvstendighet og kildehenvisning

1. Alle arbeider som leveres for godkjenning/sensur, skal være studentens eget arbeid. Dette gjelder også der vedkommende arbeid(er) ikke inngår i grunnlaget for karakterfastsettelse. Kilder som nyttes skal angis i overensstemmelse med universitetets retningslinjer om kildebruk. Overtredelse vil bli å vurdere som fusk, se § 4-2. Bruk av KI-generert tekst uten at det er oppgitt regnes som fusk. Dette gjelder selv om besvarelsen som helhet oppfyller selvstendighetskravet, jf. nr. 2. 
    
2. Tekst som er skapt av generativ kunstig intelligens regnes ikke som studentens egen. Dersom slik tekst utgjør en ikke ubetydelig del av det samlede arbeidet, vil kravet til selvstendighet ikke være oppfylt.
    
3. I oppgave med ordgrense, skal antall ord oppgis på besvarelsen. Feilaktig angitt antall ord kan bli å vurdere som forsøk på fusk. 
   
   a. For masteroppgave vil overtredelse av ordgrensen føre til underkjennelse av oppgaven. Den må da omarbeides og leveres igjen et senere semester. 
   
   b. For obligatoriske kursoppgaver vil overtredelse av ordgrensen føre til underkjennelse av besvarelsen. Besvarelsen kan ikke leveres om igjen og kurset kan ikke godkjennes. Det må gjentas et senere semester. 
   
   c. For arbeidsgruppeoppgaver med absolutt ordgrense vil overtredelse av ordgrensen føre til underkjennelse av besvarelsen. Virkningen for kursgodkjenningen avhenger av om kravet til 75 % likevel er/blir oppfylt. 
   
   d. For eksamensoppgaver med absolutt ordgrense, vil overtredelse av ordgrensen føre til underkjennelse av besvarelsen. 

§ 4-2 Brudd på reglene

1. Overtredelse av reglene i § 4-1 eller i universitets- og høyskolelovens § 12-4, knyttet til masteroppgaver, eksamen eller innleverte besvarelser og/eller øvrige obligatoriske elementer i tilknytning til undervisning, vil kunne bli vurdert som fusk.
    
2. Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse vil kunne føre til annullering av den aktuelle eksamen/oppgave, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-4 første avsnitt, ev. også til utestengelse fra universitetet i inntil to semestre, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-4 fjerde avsnitt.
    
3. Forsøk på overtredelse blir å likestille med fullbyrdet overtredelse der det foreligger fullbyrdelsesforsett.
    
4. Annullert eksamen/oppgave teller som forsøk mht. antall ganger eksamen kan avlegges.
    
5. Falsk opplysning om frammøte på arbeids- eller storgrupper, ev. på annen undervisning som er obligatorisk, kan bli å vurdere som fusk eller forsøk på fusk.
    
6. Sak om annullering eller utestengelse avgjøres av Den sentrale klagenemnden. Klageinstans er det nasjonale klageorganet Felles klagenemnd, jf. Universitets- og høyskoleloven §§ 14-1 og 14-2.

§ 5-1 Rett til faglig godkjenning (godskriving)

1. Beståtte emner, fag, eksamener eller prøver fra studier som er akkreditert etter universitets- og høyskoleloven godkjennes som en del av graden i den utstrekning de faglige kravene til tilsvarende emne, fag, eksamen eller prøve er oppfylt, jf. Universitets- og høyskoleloven § 9-1. For emner, fag, eksamener eller prøver ellers kan det etter søknad gis faglig godkjenning etter samme retningslinjer, jfr. Universitets- og høyskoleloven § 9-2. Masteroppgave vurderes etter nærmere kriterier, se § 5-10.
    
2. Følgende prinsipper legges til grunn i vurderingen av "tilsvarende" for faglig godkjenning av eksterne emner, jfr. nr. 1 over:
   
   a. Emner som inngår i akkrediterte masterstudier eller bachelorstudier i rettsvitenskap, godkjennes i rettsstudiet i Bergen dersom de oppfyller de faglige kravene for emnet, og ivaretar emnets funksjon i å oppfylle læringsutbyttet på programnivå.
   
   b. Emner som ikke inngår i akkrediterte masterstudier eller bachelorstudier i rettsvitenskap, godkjennes som hovedregel ikke for emner i rettsstudiet i Bergen. Konkrete unntak kan gjøres der emnet i snever forstand tilsvarer det aktuelle emnet her med hensyn til innhold, omfang og dybde.
    
3. Forhåndsgodkjente emner fra andre institusjoner publiseres på fakultetets nettside. 

§ 5-2 Faglig godkjenning av valgemner og spesialemner

1. Generelt
   
   a. Emner som helt eller delvis har samme faginnhold som de obligatoriske emnene i studieplanen godkjennes ikke som valgbare emner i graden, med mindre det godtgjøres at emnet i hovedsak er ulikt det obligatoriske emnet. Emner som også tilbys som valg- eller spesialemne ved fakultetet godkjennes under forutsetning av at samme emne ikke er bestått som valg- eller spesialemne ved UiB.
   
   b. Emner på bachelornivå kan ikke faglig godkjennes som spesialemner på masternivå i masterstudiet i rettsvitenskap. Godkjenning av enkelte emner innebærer likevel avkortning i studiepoeng for enkelte spesialemner på masternivå, jf. Universitets- og høyskoleloven § 9-1 andre avsnitt. Dette gjelder også der emnet på bachelornivå har inngått i grunnlaget for opptak til toårig masterprogram.
    
2. Studieordningen av 2021 - Valgemner på tredje studieår som enkeltstående emner
   
   a. Norskspråklige valgemner på minst bachelornivå fra andre norske institusjoner godkjennes som valgemne på tredje studieår dersom de tilsvarer ett av de norske valgemnene på tredje studieår etter en sammenligning av læringsutbyttet. Andre norske valgemner på bachelornivå gir ikke godkjenning av norsk valgemne på tredje studieår.
   
   b. Godkjenning som innebærer fritak for norskspråklig valgemne på tredje studieår gis bare der emnet som det søkes godkjenning for bidrar til å oppfylle semesterets overordnede læringsmål om internasjonalisering.
   
   c. Engelskspråklige valgemner på minst bachelornivå fra andre norske institusjoner godkjennes som valgemne på tredje studieår i den grad emnets læringsmål og undervisningsform er egnet til å sikre målet om internasjonalisering på lik linje med de engelske valgemnene på tredje studieår ved fakultetet.
   
   d. Studenter kan likevel få godkjent de tre første studieårene på bakgrunn av en gjennomført bachelorgrad, selv om denne inneholder valgemner som ikke oppfyller kravene i a.-c. som enkeltstående emner.
    
3. Studieordningen av 2021 - Studier fra utlandet på tredje studieår
   
   Tidligere gjennomførte studier i utlandet på bachelornivå tilsvarende minimum 30 ECTS godkjennes som 6. semester der kravene i §§ 6-1 og 6-3 er oppfylt. Dersom tidligere studier i utlandet tilsvarer 30 ECTS, gis det faglig godkjenning for JUS233, og studentene må ta et ekstra valgbart emne i løpet av studiet for å kompensere for de to studiepoengene som mangler. Dersom studiene fra utlandet er på 32 studiepoeng eller mer, og oppfyller kravene i §§ 6-1 og 6-3, godkjennes hele 6. semester, inkludert emnet JUS233 Komparativ rett. 
    
4. Studieordningen av 2003 - Spesialemner på femte studieår
   
   Spesialemner på masternivå ved Det juridiske fakultet i Oslo som kan inngå i mastergraden der, og spesialemner på masternivå ved Det juridiske fakultet i Tromsø som kan inngå i mastergraden der, godkjennes som spesialemner i mastergraden ved Det juridiske fakultet i Bergen.
    
5. Studieordningen av 2021 - Fordypningsemner og spesialemner på femte studieår
   
   Spesialemner på masternivå ved andre læresteder i Norge som tilbyr master i rettsvitenskap, og som kan inngå i mastergraden der, godkjennes som fordypnings- og spesialemner på femte studieår der emnets læringsmål og undervisningsform er egnet til å sikre faglig fordypning og/eller internasjonalisering på lik linje med fordypnings- og spesialemnene på femte studieår ved fakultetet. 

§ 5-3 Deltakelse i undervisning og eksamen

Om en student kan få faglig godkjenning på bakgrunn av tidligere utdanning for emner på første til fjerde studieår, er det som hovedregel ikke adgang til å delta i undervisning og eksamen ved masterstudiet i emnene det gis godkjenning for. Etter søknad kan studenten likevel få tillatelse til dette. I så fall har studenten ikke rett til å få den tidligere eksamenen mv. innregnet i grunnlaget for vitnemål fra fakultetet. Fristen for slik søknad er førstkommende 1. februar etter at studenten har påbegynt eller gjenopptatt masterstudiet. 

§ 5-4 Allerede fullført emne

En student som allerede har fullført og bestått et emne på masterprogrammet, og som senere fullfører og består et tilsvarende emne ved en annen institusjon, har ikke rett til faglig godkjenning for dette. 

§ 5-5 Innføringsemne og Ex.phil.

1. Innføringsemne (Ex.fac.) fra andre rettsvitenskapelige utdanninger i Norge godkjennes som JUS100 Ex.fac. - Innføring i juridisk metode. Andre varianter av Ex.fac. godkjennes ikke.
    
2. Godkjenning av EXPHIL avgjøres av Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved Det humanistiske fakultet.

§ 5-6 Faglig godkjenning; virkning for utdanningsplanen

Studenter som har fått innvilget faglig godkjenning av emner i masterstudiet, kan ikke regne med å få en tilpasset utdanningsplan, med mindre godkjenningen gjelder hele studieår. Man vil som hovedregel følge sitt kull, og må regne med å ta mindre enn 60 studiepoeng de studieårene som inneholder emner man har fått fritak fra eller har fått godkjent. 

Studenter som etter faglig godkjenning får færre studiepoeng enn 300 i samlet grad, må supplere med ekstra valg- eller spesialemne. 

§ 5-7 Faglig godkjenning av tidligere faglig godkjenning

Der grunnlaget for faglig godkjenning allerede inneholder et eller flere tilfeller av faglig godkjenning, vil også disse bli vurdert på nytt ved søknad om faglig godkjenning i masterstudiet i rettsvitenskap ved UiB. Det kreves derfor dokumentasjon av alle emner som inngår i grunnlaget for faglig godkjenning. 

§ 5-8 Tidsmessig grense for faglig godkjenning

Masteroppgave og eksamener ved norsk juridisk fakultet som er bestått de siste ti år, kan inngå i mastergraden i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Etter søknad kan fakultetet godkjenne at også eksamener som er eldre enn ti år inngår i graden.

§ 5-9 Eksamener fra studieordningen av 2003

1. Studenter som har bestått Examen philosophicum og/eller Examen facultatum tidligere, er fritatt for disse emnene i studieordningen av 2021. Første og/eller andre studieår i masterstudiet i rettsvitenskap vil for disse studentene utgjøre 50 studiepoeng. Studenter som har første studieår fra studieordningen av 2003 får godkjent JUS211 Familie- og arverett, JUS212 Avtalerett og JUS215 Juridisk metode i studieordningen av 2021.
    
2. Studenter som har første og andre studieår fra studieordningen av 2003, får godkjent første og andre studieår i studieordningen av 2021. Disse studentene må ta JUS2307 Introduction to European Human Rights, eller tilsvarende emne under utveksling, som en del av sitt tredje studieår.  
    
3. Første til tredje studieår fra studieordningen av 2003 godkjennes som første til tredje studieår i studieordningen av 2021.
    
4. Første til fjerde studieår fra studieordningen av 2003 godkjennes som første til fjerde studieår i studieordningen av 2021.

§ 5-10 Faglig godkjenning av masteroppgave

1. Masteroppgave (30 eller 60 studiepoeng) godkjennes dersom studenten har bestått tilsvarende prøve ved norsk eller utenlandsk lærested i form av selvstendige skriftlige arbeider som oppfyller kravene som gjelder for masteroppgave på 30 eller 60 studiepoeng.
    
2. Ved vurdering av om et skriftlig arbeid oppfyller kravene som gjelder for masteroppgave, legges det vekt på innhold, omfang og dybde. Omfang gjelder både antall ord og antall studiepoeng. Veiledende ordgrense for masteroppgave på 30 studiepoeng er 12 000 ord. Fakultetet kan likevel godkjenne et selvstendig skriftlig arbeid på minimum 10 000 ord. Ved vurdering av antall studiepoeng kan semesteret ses under ett.
    
3. For at et selvstendig skriftlig arbeid skal kunne godkjennes som masteroppgave, må oppgaven gjelde rettsvitenskapelige spørsmål. 
    
4. Dersom en oppgave som nevnt i nr. 1 til 3 er produsert under et utvekslingsopphold som er forhåndsgodkjent av fakultetet, bortfaller retten til å delta i JUS396/JUS397/JUS399 Masteroppgave ved fakultetet.

§ 6-1 Emner som kan forhåndsgodkjennes og faglig godkjennes

1. Følgende gjelder for alle: 
   
   a. § 5-1 om rett til faglig godkjenning gjelder tilsvarende for emner avlagt under utveksling ved utenlandske institusjoner.  
   
   b. Ved vurdering av kravet til "tilsvarende dybde" må det tas hensyn til variasjonene i utdanningsstruktur og rettssystem. Ved vurdering av "tilsvarende omfang" legges ECTS-systemet til grunn (1 ECTS = 1 studiepoeng). Ved faglig godkjenning av utdanning fra institusjoner som ikke bruker ECTS-systemet, beregnes omfang ut fra hva som utgjør fulltidsstudium for den juridiske graden ved den aktuelle institusjonen. 
    
2. Utveksling på tredje studieår: 
   
   a. Rettsvitenskapelige emner på bachelornivå og høyere kan forhåndsgodkjennes og faglig godkjennes som 30 studiepoeng tilhørende vårsemesteret på tredje studieår.  
   
   b. Studenter som reiser på utveksling på tredje studieår skal gjennomføre emnet JUS233 Komparativ rett (2 studiepoeng), jf. Studieplanen i utvekslingssemesteret. Det gis ikke fritak fra JUS233 Komparativ rett. 
    
3. Utveksling på femte studieår: 
   
   a. Rettsvitenskapelige emner på masternivå kan forhåndsgodkjennes og faglig godkjennes som valgfrie emner på femte studieår. 
   
   b. Se § 5-10 for regler om godkjenning av masteroppgave.
    
4. Følgende gjelder for studenter på studieordningen av 2003 for utveksling gjennomført i studieåret 2024/2025 eller tidligere: 
   
   a. Som hovedregel kan bare emner som er på masternivå på vertsinstitusjonen forhåndsgodkjennes og faglig godkjennes i masterprogrammet i rettsvitenskap. 
   
   b. Emner på bachelornivå kan kun forhåndsgodkjennes og faglig godkjennes der det bare er slike emner som er tilgjengelig. Emnene som forhåndsgodkjennes og faglig godkjennes skal være på så høyt faglig nivå som mulig. Juridiske fag i rettssystemer som ligger fjernt fra det norske, som for eksempel common law land (trust, equity, contract, tort mv.) kan gis faglig godkjenning som tilsvarende spesialemner på femte studieår ved fakultetet, selv om faget ikke er på masternivå i vedkommende land. 
   
   c. Emner på førsteårsnivå i et grunnstudium kan kun forhåndsgodkjennes og faglig godkjennes dersom emnet er obligatorisk for innreisende utvekslingsstudenter ved vertsinstitusjonen. 
   
   d. Se § 5-10 for regler om godkjenning av masteroppgave. 

§ 6-2 Grenser for nominasjon til utveksling, forhåndsgodkjenning og faglig godkjenning  

1. Følgende gjelder for alle
   
   Fakultetet gir bare forhåndsgodkjenning for fulltidsstudier.
   
   Ved forhåndsgodkjenning av delstudier i skandinavisk-språklige land må minst ett av emnene ha ikke-skandinavisk undervisningsspråk.
    
2. Utveksling på tredje studieår
   
   Det kan gis forhåndsgodkjenning for – og senere faglig godkjenning av – emner tilsvarende 30 studiepoeng valgemner på tredje studieår. Disse skal inngå i graden jf. § 8-1 nr. 5.
    
3. Utveksling på femte studieår
   
   a. Det kan gis forhåndsgodkjenning for - og senere faglig godkjenning av - emner tilsvarende 30 eller 60 studiepoeng på femte studieår. Disse skal inngå i graden jf. § 8-1 nr. 5.
   
   b. En student som ifølge utdanningsplanen ligger an til å bestå 30 studiepoeng på femte studieår før utveksling, kan kun få nominasjon til utveksling, og senere forhåndsgodkjenning av emner, i ett semester, eller et LLM-program.
   
   Dersom studenten har bestått, eller ligger an til å bestå, 30 studiepoeng valgfrie emner på femte studieår, forutsetter nominasjon og forhåndsgodkjenning at utveksling skal skje til et universitet der det er mulig å gjennomføre skriftlig arbeid tilsvarende masteroppgaven.
   
   c. En student som allerede har fått faglig godkjenning av 180 studiepoeng som del av graden kan kun få forhåndsgodkjenning for – og senere godkjenning av – emner tilsvarende 30 studiepoeng på femte studieår. Studenten kan likevel få nominasjon til et LLM-program.

§ 6-3 Regler om saksbehandling i forbindelse med utveksling 

1. Følgende gjelder for alle
   
   a. Når det er flere søkere enn antall studieplasser til et bestemt sted, avgjøres uttaket ved loddtrekning mellom de kvalifiserte søkerne. 
   
   b. For å legge forholdene til rette for størst mulig utbytte fra utveksling, utover det rent faglige utbyttet, nominerer fakultetet maksimalt åtte studenter til samme universitet i samme semester. Dette gjelder i de tilfellene utvekslingsavtalen ikke allerede setter en lavere grense.
   
   c. Studenter som har fått innvilget forhåndsgodkjenning av delstudier i utlandet må søke om endelig godkjenning. Studenter skal søke om endelig godkjenning av delstudier i utlandet så snart offisiell dokumentasjon på oppnådd resultat er mottatt. 
    
2. Utveksling på tredje studieår: 
   
   a. Etter bestått første- og andre studieår kan studenter reise på utveksling som en del av tredje studieår – vårsemesteret.
   
   b. En student som har fått forhåndsgodkjent, og har bestått, 6. semester i masterprogrammet som delstudier i utlandet, kan ikke ta ytterligere valgemner på bachelornivå i mastergraden, og vil ikke få innvilget godkjenning av valgemner fra andre institusjoner i 6. semester av graden sin.
   ​​​
3. Utveksling på femte studieår:
   
   a. Etter påbegynt fjerde studieår kan studenter nomineres til utveksling som en del av femte studieår.
   
   b. Studenter på MAJUR-2 kan utveksle etter å ha fullført sitt første studieår. Dersom ikke hele første studieår er bestått før utveksling, kan det gjøres unntak fra hovedregelen om at 60 studiepoeng skal være avlagt ved UiB før utveksling. Det samme gjelder for studenter som har fått godkjent de tre første studieårene på bakgrunn av tidligere studier.
     
   c. Begrensningen på maksimalt åtte studenter til samme universitet i samme semester gjelder ikke for utveksling for å ta en LLM.
   
   d. En student som har fått forhåndsgodkjent, og har bestått, de valgfrie emnene på femte studieår som delstudier i utlandet, kan ikke ta ytterligere valgfrie emner på femte studieår, og vil ikke få innvilget godkjenning av valgfrie emner fra andre institusjoner i graden sin.
   
   e. Der delstudier i utlandet utgjør de siste emnene i graden, skal dato for oppnådd grad settes til dato for vedtak om faglig godkjenning av disse. 

§ 6-4 Studier i utlandet utenom fakultetets utvekslingsavtaler 

Reglene i kapittel 6 og i §§ 5-1, 5-2 og 5-10 gjelder tilsvarende for studenter som søker, og får opptak til, studier i utlandet utenom fakultetets utvekslingsavtaler.   

§ 7-1 Etter- og videreutdanning 

Det juridiske fakultet tildeler følgende erfaringsbaserte mastergrader:  

• Erfaringsbasert masterprogram i kommunal ledelse: Deltidsstudium på 90 studiepoeng (ECTS). Studieplanen fastsetter hvilke emner som inngår i studiet.  
   
• Erfaringsbasert masterprogram i operativ ledelse og myndighetsutøvelse: Deltidsstudium på 90 studiepoeng (ECTS). Studieplanen fastsetter hvilke emner som inngår i studiet.  

For emner som tilbys som etter- og videreutdanning, gjelder de bestemmelser som fremgår av emnebeskrivelsene og det sentrale reglement for videreutdanningsstudier. 

§ 8-1 Vitnemål: Utstedelse og grunnlag 

1. Vitnemål utstedes innen åtte uker etter at 
   
   a. de faglige kravene til graden er oppfylt og 
   
   b. kandidatløftet er avlagt. 
    
2. Kandidatløftet avlegges digitalt innen 
   
   – 1. september for studenter som fullfører graden i vårsemesteret.
   – 1. februar for studenter som fullfører graden i høstsemesteret.
    
3. De faglige kravene til graden går fram av §§ 2-1 og 2-2. 
    
4. Det juridiske fakultet registrerer oppnådd grad på første mulige tidspunkt. Emnene i utdanningsplanen utgjør grunnlag for vitnemål.
    
5. Som hovedregel kan graden ikke inneholde mer enn 300 studiepoeng, eller 120 studiepoeng for MAJUR-2. Der studenten har avlagt flere studiepoeng enn det som inngår i utdanningsplanen, gjelder følgende:  
   
   a. Emner godskrevet etter utveksling har prioritet 
   
   b. Emner tatt ved UiB har prioritet foran emner tatt ved andre norske institusjoner, eller andre institusjoner uten utvekslingsavtale.
   
   c. Hvis en student har tatt flere valgemner på bachelornivå enn studieplanen angir, er det emnet studenten tok først som kommer på vitnemålet. 
    
6. Der prioriteringene etter punkt 5 ikke avklarer hele grunnlaget for vitnemålet, har studenten selv ansvar for å angi hvilke emner som skal inngå i graden. 
    
7. Dersom studenten ikke har angitt hvilke emner som skal inngå i graden, vil fakultetet velge det/de eldste av de aktuelle emnene. Dersom dette heller ikke avklarer utvalget, velges emnet med best karakter, og deretter i alfabetisk rekkefølge. 

§ 8-2 Opphør av studieretten ved oppnådd grad 

Studieretten til masterprogrammet i rettsvitenskap avsluttes uten forvarsel når kravene til grad er oppnådd, eller ved fastsatt utløpsdato. Når vitnemål er utstedt kan det ikke gis ny studierett til masterprogrammet i rettsvitenskap. 

§ 8-3 Poststudierett 

1. Kandidater med master i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen kan søke poststudierett ved Det juridiske fakultet. Poststudierett kan kun gis én gang, og bare fra og med semesteret etter at grad er oppnådd. Søknadsperioder er 
   
   – 1. juli - 15. august for studenter som fullfører graden i vårsemesteret
   – 1. desember - 15. januar for studenter som fullfører graden i høstsemesteret.
    
2. Poststudierettens varighet er to semestre, men kan avsluttes tidligere etter melding til fakultetet. Utløpt eller avsluttet poststudierett kan ikke gjenåpnes. 
    
3. Med poststudierett kan man ta JUS241, JUS242, JUS243 og spesialemner, såfremt gjentaksregler e.l. ikke er til hinder. 
    
4. Eventuelle karakterforbedringer på allerede beståtte emner kan inkluderes på vitnemålet, såfremt dette ikke allerede er utstedt. 
    
5. Poststudierett innebærer automatisk utsatt vitnemålsutstedelse, men vitnemål kan likevel bestilles i løpet av poststudierettperioden. Poststudieretten avsluttes ikke når vitnemål bestilles eller utstedes. 

§ 9-1 Ikraftsetting og overgangsregler 

Reglene her begynner å gjelde fra og med studieåret 2012/2013. 

§ 9-2 Utfyllende retningslinjer 

Studieutvalget eller fakultetsstyret kan fastsette utfyllende retningslinjer til reglene her. For tiden gjelder disse retningslinjene: 

• Krav til skriftlige arbeider på masterprogrammet i rettsvitenskap ved UiB

• Retningsliner for utrekning av obligatorisk deltaking 

• Lesesalsreglement for Det juridiske fakultet 

• Instruks om oppgåvegjeving og sensur 

• Instruks for veiledning og sensur på JUS399 masteroppgave 

• Instruks for sensur av JUS397 Masteroppgave forskerlinje 

• Instruks for studentrepresentanter i eksamenslokalene 

Se også 

• UiBs retningslinjer for redelighet og fusk

• Forskrift om frister for sensur av eksamen ved Det juridiske fakultet 

• Studieplan for femårig masterprogram i rettsvitenskap – studieordning av 2021 

• Studieplan for femårig masterprogram i rettsvitenskap - studieordning av 2003 

• Studieplan for MAJUR-2 Rettsvitskap, master, 2 år 

• UiBs Reglement for videreutdanningsstudier 

§ 10-1 Utdanningsplan 

Fakultetet tildeler graden Master of Laws (LL.M.) in EU and EEA Law, fastsatt med hjemmel i lov av 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler § 3-8, jf. forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler § 3 nr. 5. Det juridiske fakultet fastsetter i studieplanen hvilke emner som inngår i studiet og den rekkefølge emnene skal tas i.   

Normert studietid er ett og et halvt år (tre semester). Hvert semester er 30 studiepoeng og graden er 90 studiepoeng (ECTS).  

Fakultetet kan etter søknad fastsette en avvikende utdanningsplan for den enkelte student der studenten ikke kan følge den ordinære utdanningsplanen på grunn av innvilget godkjenning, eller på grunn av sykdom eller andre tungtveiende grunner. I disse tilfellene kan fakultetet gi forkortet eller forlenget studierett. 

Studentenes utdanningsplaner følges opp i tråd med reglene i UiB-forskriften §§ 4-5 og 4-6. 

§ 10-2 Alminnelige regler om undervisning og obligatoriske undervisningsaktiviteter 

§ 2-5 Alminnelige regler om undervisning og obligatoriske undervisningsaktiviteter gjelder for emnene på LLM-EU, med mindre noe annet er bestemt i emnebeskrivelsen.  

§ 10-3 Permisjon og pause fra studiene 

Permisjon fra studiene reguleres av UiB-forskriften § 5-2. 

Studenter på LLM-EU har ikke rett på «pause fra studiene» jf. UiB-forskriften § 5-3. 

§ 10-4 Eksamen, regelbrudd og faglig godkjenning 

Reglene i kapittel 3, med unntak av §§3-4 og 3-5 gjelder for studenter på LLM-EU. 

Reglene i kapittel 4 gjelder for studenter på LLM-EU.  

Følgende regler i kapittel 5 gjelder for studenter på LLM-EU: §§ 5-4 og 5-7. 

§ 10-5 Vitnemål 

1. Vitnemål utstedes i tråd med reglene i UiB-forskriften kapittel 12.
    
2. Graden LLM-EU kan ikke inneholde mer enn 90 studiepoeng. Der studenten har avlagt flere studiepoeng enn det som inngår i utdanningsplanen, gjelder følgende:
   
   a. Emner godkjent etter utveksling har prioritet
   
   b. Emner tatt ved UiB har prioritet foran emner tatt ved andre norske institusjoner, eller andre institusjoner uten utvekslingsavtale.
   
   Der prioriteringene etter punkt 2 ikke avklarer hele grunnlaget for vitnemålet, har studenten selv ansvar for å angi hvilke emner som skal inngå i graden.
   
   Dersom studenten ikke har angitt hvilke emner som skal inngå i graden, vil fakultetet velge det/de eldste av de aktuelle emnene. Dersom dette heller ikke avklarer utvalget, velges emnet med best karakter, og deretter i alfabetisk rekkefølge.
    
3. Det gis ikke hovedkarakter for graden LLM-EU.

§ 10-6 Poststudierett

Studenter som har oppnådd graden LLM-EU kan søke poststudierett ved Det juridiske fakultet. Poststudierett kan kun gis én gang, og bare fra og med semesteret etter at grad er oppnådd. Søknadsperioder er  

– 1. juli - 15. august for studenter som fullfører graden i vårsemesteret
– 1. desember - 15. januar for studenter som fullfører graden i høstsemesteret.  

Poststudierettens varighet er to semestre, men kan avsluttes tidligere etter melding til fakultetet. Utløpt eller avsluttet poststudierett kan ikke gjenåpnes.

Med poststudierett kan man gjenta beståtte eksamener, eller ta emner som er åpne for alle studenter på UiB.

Eventuelle karakterforbedringer på allerede beståtte emner kan inkluderes på vitnemålet, såfremt dette ikke allerede er utstedt.  

Kapittel 1. Virkeområde og regelforvaltning

§ 1-1 Hjemmel og virkeområde. Forholdet til andre regler

Reglene her er vedtatt med hjemmel i «Forskrift om studium ved Universitetet i Bergen», som gjelder for alle studier og eksamener på bachelor- og masternivå ved Universitetet i Bergen.  

Reglene skal tolkes og anvendes i samsvar med overordnet regelverk i universitets- og høyskoleloven, sentrale forskrifter og UiB-forskriften. 

Reglene her suppleres av «Studieplan for studieordning av 2003», «Studieplan for MAJUR Rettsvitskap (jus), master, 5 år», «Studieplan for MAJUR-2 Rettsvitskap, master, 2 år», «Studieplan for LLM» og emnebeskrivelsene for de enkelte emnene ved fakultetet. For etter- og videreutdanningstilbud kan det gjelde egne regler, se § 7-1. Reglene for LLM Master of Laws (LL.M.) in EU and EEA Law følger av kapittel 10. 

§ 1-2 Endringer

1. Vesentlige endringer i reglementet her eller i studieplanene vedtas av fakultetsstyret. Endringer må være vedtatt og publisert i rimelig tid før de trer i kraft. Fakultetsstyret skal i nødvendig utstrekning fastsette overgangsregler.
    
2. Mindre endringer i reglene her eller i studieplanene vedtas av Studieutvalget.
    
3. Vedtak om oppretting eller nedlegging av emner vedtas av fakultetsstyret.
    
4.  Endringer i emnebeskrivelsene vedtas av Studieutvalget. 
    
5.  Endringer i studieplanen og i emnebeskrivelsene må være vedtatt og publisert senest fire uker før kurset starter. Unntak fra denne fristen gjøres bare der endringen er nødvendig for at kurset skal kunne gjennomføres på en forsvarlig måte.

§ 1-3 Terminologi

1. I reglene her er termen UiB-forskriften en kortform for «Forskrift om studium ved Universitetet i Bergen».
    
2. «Kurs» er å forstå som «forekomst av emne». 
    
3. «Fakultetet» forstås i reglene her som Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. 
    
4. «Studieår» forstås i reglene her som de gruppene av emner som i studieplanen er oppført under overskriftene «Første studieår» til «Femte studieår». 
    
5. MAJUR-2 er en forkortelse som brukes om det toårige masterprogrammet i rettsvitenskap. 
    
6. «Valgemner» forstås i reglene her som de valgfrie emnene på tredje studieår i studieordningen av 2021. 
    
7. «Spesialemner» forstås i reglene her som de valgfrie emnene på femte studieår. 
    
8. For øvrig skal termer brukt i reglene her, forstås på samme måte som i UiB-forskriften. 
    
9. LLM-EU er en forkortelse som brukes om Master of Laws (LL.M.) in EU and EEA Law. 

Kapittel 2. Grad, studierett, utdanningsplan, undervisning og obligatoriske undervisningsaktiviteter. Særskilt opptak til spesialemner

§ 2-1 Master i rettsvitenskap

1. Fakultetet tildeler graden master i rettsvitenskap som gir rett til tilsvarende tittel, fastsatt med hjemmel i universitets- og høyskoleloven § 3-8, jf. forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler § 3 nr. 7. Det juridiske fakultet fastsetter i studieplanen hvilke emner som inngår i studiet og den rekkefølge emnene skal tas i. 
    
2. Femårig integrert master i rettsvitenskap:
   Normert studietid er fem år. Hvert studieår er 60 studiepoeng, og graden er 300 studiepoeng (ECTS).  
    
3. Toårig masterprogram (MAJUR-2):
   Normert studietid er to år. Hvert studieår er 60 studiepoeng og graden er 120 studiepoeng (ECTS). Masterprogrammet er sammenfallende med fjerde og femte studieår i det femårige programmet. 

§ 2-2 Krav om engelskspråklig emne 

1. Krav om engelskspråklig emne på studieordningen av 2003
   
   For studenter som ikke velger utvekslingsopphold i løpet av fjerde eller femte studieår og tar emner der undervisningsspråket er ikke-skandinavisk, skal ett av spesialemnene i graden ha engelsk som undervisnings- og eksamensspråk.
   
   Kravet om engelskspråklig spesialemne gjelder ikke for studenter som velger å skrive masteroppgave på 60 eller 70 studiepoeng, eller for studenter som velger en av følgende kombinasjoner av spesialemner på til sammen 30 studiepoeng: 

   a. JUS254-2-A Politirett og JUS255-2-A Påtalerett, 

   b. JUS256-2-A Skatterett I, JUS256-2-B Skatterett II, JUS257-2-A Grunnleggande selskapsrett og JUS257-2-B Aksjeselskapsrett - fordjuping (tre av fire)  

   c. JUS260-2-A Design- og patentrett, JUS260-2-B Opphavsrett, JUS260-2-C Kjenneteiknsrett og JUS260-2-D Marknadsføringsrett (tre av fire) 

   d. JUS325 Rettshjelp 

   e. Der JUS330-A EEA Moot Court foregår på engelsk, og emnet inngår i mastergraden i rettsvitenskap, vil det samtidig oppfylle krav til engelsk spesialemne. 

2. Krav om engelskspråklig emne på studieordningen av 2021

a. For studenter som ikke velger utvekslingsopphold i løpet av tredje studieår, skal minst ett av valgemnene på tredje studieår ha engelsk som undervisnings- og eksamensspråk.

b. Studenter som ikke velger utvekslingsopphold i løpet av femte studieår, må velge ett spesialemne med engelsk som undervisnings- og eksamensspråk.

Kravet om engelskspråklig spesialemne på femte studieår gjelder ikke for studenter som:

• tar JUS329 Skriveveiledning og gruppeledelse og som velger å innpasse emnet på femte studieår
• tar emnet JUS266-2-A Domsanalyse og domsskriving studieåret 2025/2026
• tar emnet JUS325 Rettshjelp
• tar JUS330-A EEA Moot Court, JUS330-C eller JUS330-H og som velger å innpasse emnet på femte studieår

§ 2-3 Ytre grense for studierett og utdanningsplan. Tilpasset utdanningsplan 

1. Hovedregel om studierettens varighet og utdanningsplan 
   
   a. Studieretten ved masterprogrammet varer i henholdsvis to år for MAJUR-2 eller fem år for femårig masterprogram, fra og med det året det er gitt opptak. 
   
   b. Utdanningsplanen fastsettes i henhold til studieplanen som gjelder for studieordningen studenten er tatt opp til; femårig masterprogram av 2003, femårig masterprogram av 2021, eller MAJUR-2. 
    
2. Tilpasset utdanningsplan 
   
   a. Fakultetet kan etter søknad fastsette en avvikende utdanningsplan for den enkelte student, for eksempel hvor vedkommende er fritatt fra visse emner på grunn av innvilget godkjenning, jf. kapittel 5, eller hvor studenten på grunn av sykdom eller andre tungtveiende grunner ikke kan eller har kunnet følge den ordinære utdanningsplanen. I disse tilfellene kan fakultetet gi forlenget studierett og dermed fravike regelen i punkt 1 ovenfor. 
   
   b. Fakultetet kan ikke fastsette en utdanningsplan som medfører at studieretten varer lenger enn ti år for femårig masterprogram, eller fire år for MAJUR-2, jf. UiB-forskriften § 4-5 e, med mindre det foreligger særlige grunner. 
   
   c. Et vedtak om faglig godkjenning av tidligere utdanning kan medføre at studieretten varer kortere enn to år for MAJUR-2 eller fem år for femårig masterprogram.  

§ 2-4 Ytre grense for studierett og utdanningsplan for studenter som tidligere har bestått emner i masterprogrammet 

1. Studenter som tidligere har hatt studierett og/eller vært semesterregistrert i masterprogrammet i rettsvitenskap ved fakultetet, kan søke nytt opptak og fortsette studiet forutsatt at samlet studietid ikke overskrider ti år, eller fire år for MAJUR-2. Fakultetet kan gjøre unntak fra dette når særlige grunner foreligger. 
    
2. Som studietid regnes alle semestre man er registrert på studiet, og/eller er tatt opp til undervisning i emner på studiet og/eller er vurderingsmeldt i emner på studiet. 
    
3. Emner bestått under tidligere studierett innpasses etter bestemmelsene i § 5-8. 
    
4. Ved frivillig gjentak av eksamen, vil alle eksamener og eksamensforsøk i emner som kan inngå i mastergraden i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Bergen telle med, jf. UiB-forskriften § 8-1 nr. 1.

§ 2-5 Alminnelige regler om undervisning og obligatoriske undervisningsaktiviteter

1. Studieplanen angir hvilke undervisningsformer som brukes i masterprogrammet. Emnebeskrivelsene angir hvilke undervisningsformer som brukes for det enkelte emne, og hvilke obligatoriske undervisningsaktiviteter som gjelder. Med mindre noe annet er bestemt i emnebeskrivelsen, gjelder reglene i (2) til (5) nedenfor.
    
2. Kurset kan ikke godkjennes og sensur ikke fastsettes uten at studenten har oppfylt de obligatoriske undervisningsaktivitetene som er fastsatt for emnet. Dette gjelder selv om manglende deltakelse skyldes forhold utenfor studentens kontroll. Obligatoriske undervisningsaktiviteter går fram av emnebeskrivelsen. Gyldig fremmøte registreres kun i den gruppen studenten er tildelt av fakultetet. En gruppeleder kan når som helst foreta navneopprop og vise bort studenter som ikke tilhører gruppen.
   
   Gyldig eksamensmelding i emnet på eksamenstidspunktet det aktuelle semesteret er et vilkår for at kurset kan godkjennes.
    
3. Minimumskrav til deltakelse i de obligatoriske undervisningsaktivitetene
   
   a. Dersom emnet har obligatorisk kursoppgave, skal denne være levert og godkjent før eksamen. Eventuelle unntak framgår av emnebeskrivelsen.
   
   b. Obligatoriske emner på første til tredje studieår
   Inntil 25 % avvik fra full deltakelse aksepteres. Deltakelsen regnes ut som fastsatt i "Retningslinjer for utrekning av obligatorisk deltaking".
   
   c. Valgfrie emner på tredje og femte studieår.
   Minimumskravet til deltakelse i obligatorisk undervisning fremgår av emnebeskrivelsen.
   
   Obligatoriske undervisningsaktiviteter skal gjennomføres til de tider og frister som fremgår i emnebeskrivelsen, eller kunngjøres i løpet av kurset.
    
4. Er deltakelsen ikke tilstrekkelig til at kurset kan godkjennes, skal studenten få melding om dette senest dagen før avsluttende eksamen. Obligatoriske undervisningsaktiviteter kan imidlertid underkjennes også i ettertid, jf. forvaltningsloven § 35.
    
5. Individuelt tilpassede obligatoriske undervisningsaktiviteter
   
   Det gis ikke fritak for obligatoriske undervisningsaktiviteter.
   
   Etter søknad kan fakultetet utforme individuelt tilpassede obligatoriske undervisningsaktiviteter når studenten har dokumentert at han eller hun ikke uten urimelig belastning har mulighet til å oppfylle krav til deltakelse på grunn av egen eller nærstående personers sykdom, repetisjonsøvelser i forsvaret, omsorg for egne barn i forbindelse med fødsel eller adopsjon, eller av andre vektige faglige eller velferdsmessige grunner. Søknad om slik tilpassing må være fakultetet i hende senest tre uker før eksamen og i tide til at tilpasningen faktisk kan gjennomføres før eksamen.
   
   Tilpassede undervisningsaktiviteter skal sikre at læringsmål, læringsutbytte og samlet arbeidsbelastning opprettholdes.
    
6. Sykdom under obligatorisk oppgave
   
   Ved sykdom eller annet gyldig fravær under skriveperioden for en obligatorisk oppgave kan skriveperioden forlenges med inntil tre kalenderdager. Skriveperioden kan ikke forlenges ut over tidspunktet for publisering av retteveiledningen, som normalt er tre dager etter innleveringsfristen. Fakultetet utarbeider ikke en ny oppgave før ved neste ordinære gjennomføring av emnet. 
   
   Fraværet må meldes fakultetet senest ved ordinær innleveringsfrist. I tilfeller hvor det dokumenteres at akutt sykdom eller andre uforutsette forhold gjør dette umulig, må fakultetet underrettes så snart forholdene tillater.
   
   Dokumentasjon av sykdom må eksplisitt angi at studenten var ute av stand til å gjennomføre oppgaven innen ordinær frist på grunn av sykdom, samt tidsrommet for sykdommen. Annet gyldig fravær må dokumenteres i tråd med kravene i UiB-forskriften § 5-5. Dokumentasjon for fraværet må sendes fakultetet så snart som mulig og senest to uker etter ordinær innleveringsfrist for oppgaven.
    
7. Følgende gjelder ved synkron digital undervisning, det vil si undervisning som skjer i sanntid:
   
   a. Studenter deltar med kamera.
   
   b. Obligatorisk undervisning registreres ikke som godkjent dersom studenten i en betydelig del av tiden velger å ikke rette seg etter anvisning om kamera.

§ 2-6 Revisjon av utdanningsplan. Tap av studieplass

1. Hvis en student ikke har fått godkjent et kurs, skal fakultetet fastsette en revidert utdanningsplan for vedkommende. Ved etterslep på mer enn 20 studiepoeng kan studenten flyttes ned ett årskull, jf. studieplanens regler om rekkefølge og progresjon. 
   
   JUS100 EXFAC – Innføring i juridisk metode må være bestått før man kan begynne på andre studieår.
   
   Dersom JUS100 EXFAC – Innføring i juridisk metode er det eneste emnet en student mangler fra første studieår, kan fakultetet etter søknad gjøre unntak fra dette.
   
   Examen philosophicum må være bestått før man begynner på tredje studieår. Dersom Examen philosophicum er det eneste emnet studenten mangler fra første og andre studieår, kan fakultetet etter søknad gjøre unntak fra dette.
    
2. Endring i utdanningsplan medfører ikke noen tilsvarende endring med hensyn til hvilket studieår de enkelte emner tilhører etter studieplanen, jf. § 1-3(4).
    
3. Studenter som på slutten av studieåret har et etterslep på mer enn halvparten av normert progresjon for studieprogrammet, eller som ikke består studiepoenggivende emner i to semester på rad, mister studieplassen, jf. UiB-forskriften § 4-5. Fakultetet kan etter søknad gjøre unntak, der særlige grunner foreligger.
    
4. Oppfølgingen av utdanningsplanene skjer i høstsemesteret, etter avsluttet studieår.

§ 2-7 Permisjon

Permisjon fra studiene reguleres av UiB-forskriften § 5-2.

§ 2-8 Pause fra studiene

1. Etter å ha bestått minst 40 studiepoeng av det femårige integrerte masterstudiet i rettsvitenskap ved UiB ikke medregnet faglig godkjenning, kan studenter innvilges pause fra studiene inntil to semester, uten å oppgi grunn. Fristen for å søke om pause fra studiene er 1. september for pause fra studiene fra og med høstsemesteret, og 1. februar for pause fra studiene fra og med vårsemesteret.
    
2. Pause fra studiene etter (1) ovenfor kan ikke innvilges dersom dette vil innebære at studenten får et studieløp som blir lengre enn ti år.

§ 2-9 Særskilt opptak til spesialemner

1. Fakultetet tar opp studenter til spesialemner to ganger i året, gjennom lokalt opptak. Fristen for slik søknad er 15. august for høstsemesteret og 15. januar for vårsemesteret.
    
2. For studenter som semesteret før har strøket på eksamen i et spesialemne, er søknadsfristene for særskilt opptak til samme emne det påfølgende semester 1. september for høstsemesteret og 1. februar for vårsemesteret. Særskilt søknadsfrist gjelder ikke ved frivillig gjentak.
    
3. Cand.jur. og Master i rettsvitenskap samt studenter som har fullført minst tre års jusstudier får opptak. Antallsbegrensninger kan forekomme i enkelte emner og framgår av emnebeskrivelsen.
    
4. Øvrige søkere henvises til de enkelte emnebeskrivelsenes punkt om «Krav til forkunnskaper», for å se om de oppfyller emnets krav til opptak.

§ 2-10 Lyd- og bildeopptak av undervisning

1. Det kan ikke gjøres lyd- og/eller bildeopptak av forelesninger uten at foreleser eksplisitt tillater det. Slik tillatelse skal i så fall gjelde alle studenter i lokalet, og tillatelsen gjelder for en forelesningsrekke til den eventuelt tilbakekalles. 
    
2. Det er ikke tillatt med lyd- eller bildeopptak fra storgrupper eller arbeidsgrupper, eller fra seminarer. Studenter som handler i strid med dette forbudet, vil ikke få oppmøtet fra det aktuelle gruppemøtet registrert, og kan i tillegg bortvises fra gruppemøtet av gruppelederen.
    
3. Der det er tvil om undervisningen er forelesning eller noe annet, anses den i denne sammenhengen å være forelesning.

Kapittel 3. Eksamen; rettigheter og plikter for studentene

§ 3-1 Definisjoner

1. «Eksamen» forstås i reglene her som all prøving som virker inn på karakteren i emnet, inkludert innleveringer og mappevurderinger, jf. UiB-forskriften §§ 7-1 og 7-2. Obligatoriske undervisningsaktiviteter som ikke inngår i grunnlaget for karaktersetting er ikke omfattet.
    
2. «Ordinær eksamen» forstås i reglene her som eksamen som avholdes i løpet av eller umiddelbart etter kurset eller ved semesterslutt i ordinært semester, slik det er angitt i emnebeskrivelsen.
    
3. «Kontinuasjonseksamen» forstås i reglene her som eksamen som tilbys studenter som ikke fullførte eller bestod ordinær eksamen, jf. punkt 2 over.
    
4. «Frivillig gjentak» forstås i reglene her som nytt tellende forsøk til en eksamen som er bestått fra før.

§ 3-2 Hovedregel om adgang til eksamen 

1. For å ha rett til å delta ved ordinær eksamen, kreves det at studenten:
   
   a. Har oppfylt de alminnelige reglene om studierett, semesterregistrering osv., slik de går fram av UiB-forskriften kap. 4.
   
   b. Har gyldig vurderingsmelding på tidspunktet for ordinær eksamen i emnet.
   
   c. Har fått godkjent nødvendige obligatoriske undervisningsaktiviteter i samsvar med studieplanen, emnebeskrivelsen og reglene her.
    
2. Rett til å delta ved kontinuasjonseksamen gjelder bare for studenter som hadde gyldig eksamensrett i det umiddelbart foregående studieåret, og som omfattes av reglene i § 3-4 nr. 2, b. nedenfor. De nærmere reglene om kontinuasjonseksamen går fram av §§ 3-4 til 3-7 nedenfor.

§ 3-3 Frivillig trekk fra eksamen

1. Frist for å trekke vurderingsmelding
   
   Studenter som er meldt til ordinær eksamen i et emne, kan velge å trekke vurderingsmeldingen innen 14 kalenderdager før den fastsatte eksamensdagen. Ved hjemmeeksamen over flere dager er fristen 14 kalenderdager før utlevering av oppgaven. 
    
2. Konsekvensen av å trekke vurderingsmelding
   
   Å trekke vurderingsmeldingen som nevnt her medfører at vurderingsmelding, undervisningsmelding og eventuell gruppeplassering i kurset slettes. Det innebærer at studenten taper retten til å delta i lukket undervisning og å få godkjent obligatoriske undervisningsaktiviteter i kurset, samt at tidligere godkjenning av obligatoriske undervisningsaktiviteter i kurset faller bort. 

§ 3-4 Emner på første til fjerde studieår: Ikke godkjente obligatoriske arbeidskrav, eller ikke bestått eksamen  

1. Studenter som ikke har fått godkjent de obligatoriske undervisningsaktivitetene, eller som har trukket seg i samsvar med § 3-3 ovenfor, kan ikke avlegge eksamen og må ta hele kurset om igjen med alle obligatoriske undervisningsaktiviteter.  
   
   Alle obligatoriske skriftlige arbeider i kurset skal skrives på nytt. Tidligere leverte besvarelser kan benyttes som utgangspunkt for ny innlevering, men det kreves at besvarelsene bearbeides. I tilfeller hvor besvarelsen representerer en omskriving av en tidligere levert besvarelse, vil kravet til nyskriving bare bli ansett oppfylt dersom studenten i en avsluttende merknad redegjør for hvilke forbedringer som er foretatt, og hvorfor visse deler av besvarelsen eventuelt er uforandret. Der kravet til nyskriving ikke er oppfylt, vil besvarelsen bli underkjent.
    
2. Studenter som har fått godkjent de obligatoriske undervisningsaktivitetene:
   
   a. Eksamen avlegges etter endt kurs. 
   
   b. Der ordinær eksamen ikke leder til tellende resultat blir studenten automatisk meldt opp til kontinuasjonseksamen dersom resultatet skyldes 
   – ikke møtt
   – avbrutt eksamen 
   – gyldig fravær, se § 3-7 nr. 2 
   – ikke bestått
   
   En student som ikke ønsker å avlegge kontinuasjonseksamen, må selv trekke seg fra denne innen trekkfristen, se § 3-7 nr. 2, a.
   Ved annullert ordinær eksamen, jf. uhl. § 4-7 gis ikke studenten adgang til å ta kontinuasjonseksamen. 
   
   Der heller ikke kontinuasjonseksamen leder til tellende resultat, må studenten selv melde seg til neste ordinære eksamen.
    
   c. Første, andre og tredje studieår:
   
   Etter søknad kan studenter som ikke har bestått et emne gjennomføre de obligatoriske undervisningsaktivitetene på nytt.  
   Når en slik søknad er innvilget faller tidligere godkjenning bort, og man må gjennomføre alle obligatoriske undervisningsaktiviteter på nytt på samme betingelser som studenter som ikke har fått godkjent kurset tidligere. Alle obligatoriske skriftlige arbeider i kurset må skrives på nytt.  
   
   Tidligere leverte besvarelser kan benyttes som utgangspunkt for fornyet innlevering, men det kreves at besvarelsene bearbeides. I tilfeller hvor besvarelsen representerer en omskriving av en tidligere levert besvarelse, vil kravet til nyskriving bare bli ansett oppfylt dersom studenten i en avsluttende merknad redegjør for hvilke forbedringer som er foretatt, og hvorfor visse deler av besvarelsen eventuelt er uforandret.  
   
   Der kravet til nyskriving ikke er oppfylt, vil besvarelsen bli underkjent. 
   
   d. Fjerde studieår:
   
   Etter søknad kan studenten få delta på lukket undervisning (seminarundervisning) på nytt. Søknad innvilges bare der studenten har strøket til eksamen. Likt med stryk regnes avbrutt eksamen, men ikke manglende oppmøte (uansett grunn). 

 § 3-5 Emner på første til fjerde studieår: frivillig gjentak 

1. Studenter som har bestått kurset, inkludert eksamen, men som likevel ønsker å gjenta eksamen (frivillig gjentak):
   
   a. Studenten kan ikke delta på nytt i undervisningen utover forelesninger. 
   
   b. Eksamen gjentas til ordinær eksamen, med unntak av JUS231 Obligasjonsrett som kan gjentas enten til første kontinuasjonseksamen etter gjennomført emne eller til ordinær eksamen. Fra studieåret 2025/2026 kan også eksamen i JUS345 Strafferett og JUS346 Rettergang gjentas enten til første kontinuasjonseksamen etter gjennomført emne eller til ordinær eksamen.
   
   c. Eksamen i ett og samme emne kan gjentas inntil to ganger (se § 3-7 nr. 2 nedenfor om tellende forsøk), likevel med de begrensningene som går fram av nr. 2 og 3 nedenfor. Bestått masteroppgave kan ikke gjentas. 
   
   d. Ved frivillig gjentak av eksamen med flere deler må alle deler gjentas. 
2. Gjentakskvote 
   
   a. Studenter på femårig integrert masterprogram i rettsvitenskap kan frivillig gjenta inntil fire beståtte eksamener på første til fjerde studieår. Studenter på toårig masterprogram kan frivillig gjenta én eksamen i sitt første studieår. For tellende frivillig gjentak, se § 3-1 nr. 4.  
   
   b. Ex.phil.,  ex.fac. og spesialemner på 5. studieår skal ikke omfattes av gjentakskvoten.  
   
   c. Gjentakskvoten reduseres med ett forsøk for hvert studieår det gis faglig godkjenning for, jf. kapittel 5.  
    
3. Emnesperre 
   
   a. Eksamener fra første studieår i femårig integrert program kan ikke gjentas etter at man har begynt på tredje studieår. 
   
   Med «har begynt» menes at man 
   – har emner fra tredje studieår i utdanningsplanen for inneværende studieår, eller 
   – ved semesterstart er kvalifisert til å begynne på tredje studieår jf. § 2-6 nr. 1.
   
   b. Eksamener fra andre studieår i femårig integrert program kan ikke gjentas etter at man har begynt på fjerde eller femte studieår
   
   Med «har begynt» menes at man 
   – har emner fra fjerde studieår i utdanningsplanen for inneværende studieår, eller 
   – ved semesterstart er kvalifisert til å begynne på fjerde studieår, jf. § 2-6 nr. 1. 
   
   c. Eksamener fra tredje studieår i femårig integrert program kan ikke gjentas etter at man har bestått alle eksamener på fjerde studieår.
    
4. Frivillig gjentak til kontinuasjonseksamen 
   
   a. Utreisende studenter 
   
   Studenter som ikke kan møte til ordinær eksamen på grunn av utenlandsstudier, vil etter melding til fakultetet få ta eksamen ved første kontinuasjonseksamen etter at de kommer tilbake fra utenlandsstudiene. Dette gjelder der semesterslutt for studenten er mindre enn to uker før eksamen hjemme. 
   
   Dersom tiden for semesterstart eller –slutt for studenten ved vertsinstitusjonen er til hinder for at studenten kan delta både ved neste ordinære eksamen og ved neste påfølgende kontinuasjonseksamen, kan studenten avlegge gjentakseksamen ved kontinuasjonseksamen før utveksling. 
   
   b. Arbeidsgruppeledere 
   
   Studenter som iht. arbeidsavtale som arbeidsgruppeleder ikke kan gjenta eksamen, kan søke om å få gjenta eksamen til kontinuasjonseksamen sommeren før arbeidsforholdet tar til. 
   
   c. Rettshjelp
   
   Studenter som får godskrevet praksis fra Jussformidlingen eller tilsvarende som spesialemnet JUS325 Rettshjelp, får etter søknad gjenta fjerdeårsemner de har bestått for første gang etter praksisperioden til kontinuasjonseksamen.

§ 3-6 Kontinuasjonseksamen og frivillig gjentak for engelskspråklige valg- og spesialemner

1. Obligatoriske undervisningsaktiviteter
   
   Det framgår av hver enkelt emnebeskrivelse om kurset har obligatoriske undervisningsaktiviteter. Der det er vedtatt obligatoriske undervisningsaktiviteter, kommer bestemmelsene i § 3-4 nr. 1, § 3-4 nr. 2, a, og § 3-5 nr. 1, a til anvendelse. For innreisende utvekslingsstudenter kan det gis anledning til å gjenta obligatoriske undervisningsaktiviteter i samme semester som de ble underkjent, dersom de faglige kvalitetskravene opprettholdes.
    
2. Kontinuasjonseksamen
   
   a. Kontinuasjonseksamener i engelskspråklige val- og spesialemner i masterstudiet i rettsvitenskap avholdes mot slutten av påfølgende semester.
   
   b. Kontinuasjonseksamen avholdes der minst én student som hadde eksamensrett i det umiddelbart foregående semesteret, har “ikke bestått” som resultat, eller har gyldig fravær til eksamen.
   
   c. Dersom det avholdes kontinuasjonseksamen på grunn av situasjonen beskrevet i b, kan alle studenter som hadde eksamensrett det umiddelbart foregående semesteret, som står uten tellende resultat, og med minst ett tellende forsøk, melde seg til kontinuasjonseksamen.
   
   d. Ved eksamen i to deler fremgår det av emnebeskrivelsen for det enkelte emne hvorvidt begge eksamensdeler må avlegges på nytt ved kontinuasjonseksamen.
    
3. Frivillig gjentak­
   
   a. Frivillig gjentak av allerede bestått eksamen i engelskspråklige valgfrie emner gjøres til ordinær eksamen året etter.
   
   b. Ved frivillig gjentak av bestått eksamen i to deler må begge eksamensdeler avlegges på nytt.

§ 3-7 Felles regler om eksamen og frivillig gjentak

1. Antall vurderingsforsøk
   
   Man kan framstille seg til vurdering i samme emne inntil tre ganger, se punkt 2 nedenfor for tellende forsøk.
    
2. Tellende forsøk og gyldig fravær
   
   a. Tellende forsøk foreligger der studenten ikke har trukket eksamensmeldingen innen 14 kalenderdager før den fastsatte eksamensdagen eller innen 14 kalenderdager før utlevering av oppgaven til hjemmeeksamen. Dette gjelder både ordinær eksamen og kontinuasjonseksamen.
   
   Det er likevel ikke tellende forsøk der studenten er avskåret fra å avlegge eksamen på grunn av manglende godkjenning av obligatoriske undervisningsaktiviteter.
   
   b. Det er ikke tellende forsøk når studenten dokumenterer gyldig fravær. For gyldig fravær: Se UiB-forskriften § 5-5 og punkt 3 b nedenfor.
   
   c. Gyldig fravær gir ikke adgang til gjentak utover begrensingene i § 3-5.
    
3. Hjemmeeksamen – sykdom underveis i skriveperioden
   
   a. Forlengelse av skriveperioden: Dokumentasjon av sykdom for tre eller færre dager av skriveperioden for hjemmeeksamen gir ikke grunnlag for gyldig fravær til eksamen. Det gir i stedet forlengelse av skriveperioden med inntil tre dager. Studenten må søke fakultetet om forlenget skriveperiode senest ved ordinær innleveringsfrist.
   
   b. Gyldig fravær: Sykdom for mer enn tre dager av skriveperioden for hjemmeeksamen gir gyldig fravær til eksamen.
   
   c. Sykdommen må dokumenteres med attest fra lege eller annen sakkyndig. 
    
4. Frivillig gjentak
   
   a. Ved frivillig gjentak av eksamen blir den beste karakteren tellende.
   
   b. Endret vurderingsuttrykk: Hvis vurderingsuttrykket har endret seg (for eksempel fra bestått/ikke bestått til A-F eller omvendt) er det den nyeste karakteren som blir tellende.
   
   c. Ved anvendelsen av reglene om frivillig gjentak vil alle tidligere beståtte eksamener være tellende, uavhengig av om studenten i mellomtiden har vært uten og senere har oppnådd ny studierett, jf. likevel § 5-8.

§ 3-8 Digitale hjelpemidler til eksamen

1. Lover og forskrifter i Lovdata er tillatt hjelpemiddel ved skoleeksamen i alle obligatoriske emner ved Det juridiske fakultet. 
    
2. Lover og forskrifter i Lovdata er tillatt hjelpemiddel ved skoleeksamen i alle norskspråklige valgemner og spesialemner ved Det juridiske fakultet. 
    
3. Øvrige kilder i Lovdata bestemmes av emneansvarlig og publiseres i emnebeskrivelsen senest fire uker før undervisningen i emnet starter. Dette gjelder også utvalg gjort av emneansvarlig og eventuelt av studentene selv. 
    
4. Innarbeidelser
   
   a. Fargekoding og utheving: Det er ikke tillatt å nytte fargekoding eller annen utheving av enkeltord eller bokstaver på en slik måte at det former ord eller tekst som ellers ikke er tillatt som merknad. 
   
   b. Referanser: Lovlige referanser skrives i dedikert referansefelt. Det er tillatt å skrive referanser også til hjelpemidler som ikke er tillatt på den aktuelle eksamen. Referansen blir aktiv lenke bare der det vises til et lovlig hjelpemiddel. Det er ikke tillatt å skrive annen tekst enn referanser til øvrige rettskilder i referansefeltet. 
   
   c. Fritekst: Det er ingen begrensing på hva som kan skrives i fritekstfeltet. Fritekstfeltet er som hovedregel ikke tilgjengelig på skoleeksamen, men kan tillates av den enkelte emneansvarlige. 
5. Kontroll av digitale hjelpemidler – fusk
   
   a. Fakultetet kan kontrollere hvilke innarbeidelser studentene har gjort i Lovdata, som blir tilgjengelig på eksamen. Dette kan gjøres på stikkprøvebasis og/eller der det anes å være grunn til det. 
   
   b. Innarbeidelser eller andre tiltak som tar sikte på å omgå begrensingene i hjelpemidler og innarbeidelser eller som faktisk har en slik virkning, vil kunne bli å anse som fusk eller forsøk på fusk, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-4 første avsnitt.
    
6. I tillegg til datamaskinen, skal kun skrivesaker og eventuelt mat og drikke finnes på/ved eksamensbordet. Mobiltelefoner, smartklokker og lignende er ikke tillatt. 

§ 3-9 Analoge hjelpemidler til eksamen

1. Dersom ikke annet er fastsatt i emnebeskrivelsen, kan dette benyttes på skoleeksamen:

• Én rettskrivingsordliste eller ordbok. Jusleksikon og ordbøker med utfyllende faglig informasjon om oppslagsordene er ikke tillatt. 
• Ordbøker som er til/fra de to samme språkene – for eksempel norsk-engelsk/engelsk-norsk – i to fysiske bind regnes også som én ordbok. Disse kan ha forskjellig utgiver og/eller være ulike utgaver. 
• Ordbok som nevnt ovenfor kan ikke kombineres med andre typer ordbøker. Kombinasjoner som utgjør mer enn to fysiske bind er ikke tillatt.

2. Emnebeskrivelsen i hvert enkelt emne kan tillate ytterligere bruk av hjelpemiddel.

3. Utskrifter fra internett eller database er ikke tillatt hjelpemiddel til eksamen. 

4. Analoge hjelpemidler er ikke tillatt til skoleeksamener for de emner hvor Lovdata anvendes som hjelpemiddel på eksamen

§ 3-10 Innlevering og kontroll av analoge hjelpemidler

1. Bokkontroll gjennomføres på eksamener med analoge hjelpemidler i tråd med informasjon på fakultetets nettsider: Bokkontroll på eksamen: Det juridiske fakultet.

2. I tillegg til lovlige hjelpemidler skal bare nødvendige skrivesaker samt eventuelt mat og drikke finnes på/ved eksamensbordet. Mobiltelefoner, smartklokker og lignende er ikke tillatt.
    
3. Studenten er selv ansvarlig for at de medbrakte hjelpemidlene er i overensstemmelse med reglene om henvisninger, tilføyelser o.l., samt med bestemmelsene om hjelpemidler i den enkelte emnebeskrivelse. 
    
4. Materiale som finnes å være i strid med eksamensreglementet vil bli inndratt. Forholdet kan i tillegg kvalifisere til fusk, jf. kapittel 4 nedenfor. Det er ikke adgang til å avhjelpe regelbrudd eller på annen måte gjøre endringer i hjelpemidlene etter at bokkontrollen er påbegynt.
    
5. Studenter som har fått inndratt materiale før eller under eksamen vil få skriftlig begrunnelse for vedtaket fra fakultetet. Der orienteres også om den videre saksgang. 

§ 3-11 Henvisninger, tilføyelser o.a. i analoge hjelpemidler til eksamen

1. I alle medbrakte hjelpemiddel til eksamen kan det være understrekinger og/eller markering med markeringstusj o.l. av hele ord og setninger og vannrett og loddrett strek i margen, i alle farger.
    
2. I alle medbrakte hjelpemiddel kan det dessuten være innarbeidet henvisninger innbyrdes i hjelpemidlet og henvisninger til andre tillatte hjelpemiddel som er tillatt ved denne eksamenen. Dette gjelder likevel ikke i og til ordbøker.  
   
   Henvisningene kan bare innledes med ord som se/sjå, jf., cfr., contra, sammenlign (sml.), oppheva (opph.), endret. Henvisninger til lover, kgl. res., forskrifter og reglement kan bare inneholde tittel og/eller data (eventuelt nummer), paragraf og/eller ledd, avsnitt, punktum, setning, nummer eller litra. Vanlige forkortelser som grl., strl. og lignende, kan brukes.
   
   Eksempel: Sml.FAL § 18-1; opph. ved lov 13. februar 1976; jf. lov nr. 261969 § 2-1.
    
3. Indeksmerker (flagg eller lignende) som har til formål å lette bruken av hjelpemidler er tillatt. Disse kan bare inneholde henvisning i tråd med reglene over, for siden som er indeksert. De kan ikke i noe tilfelle inneholde tekst som er i strid med reglene her.

§ 3-12 Bærbar datamaskin

Til alle skriftlige eksamener må studentene sørge for egen bærbar datamaskin, med installert og fungerende programvare i henhold til universitetets anvisning.

§ 3-13 Alminnelige regler om sensur og begrunnelse

1. Sensurfristen reguleres av universitets- og høyskoleloven § 11-7, Forskrift om frister for sensur ved Det juridiske fakultet og Forskrift om sensurfrist for mastergradsoppgaver. Sensurdato opplyses i tilknytning til eksamen. Der sensuren faller senere enn det som er opplyst, skal ny dato publiseres i Mitt UiB. 
    
2. For noen emner har fakultetet bestemt at det skal gis samtidig, skriftlig begrunnelse. Her vil studentene finne begrunnelsen idet sensuren faller. For alle emner kan krav om begrunnelse for sensurvedtak rettes til sensor primært på det tidspunkt («trefftiden») og på den måten fakultetet angir for den enkelte eksamen. Det er likevel adgang til å kreve begrunnelse inntil en uke etter kunngjøring av sensuren, jf. universitets- og høyskolelovens § 11-8. 
    
3. Hvis studenten har henvendt seg til sensor i trefftiden skal begrunnelsen gis senest dagen etter at kravet ble satt fram. Overholder ikke sensor denne fristen, eller hvis studenten ikke oppnår kontakt med sensor i løpet av trefftiden, skal studenten underrette administrativt ansvarlig for studieåret/emnet samme dag eller senest neste morgen. Hvis studenten har framsatt krav om begrunnelse etter trefftiden, men innenfor lovens ytre frist, gis begrunnelse senest to uker etter at kravet er satt fram. Overholder ikke sensor denne fristen, skal studenten underrette administrativt ansvarlig for studieåret/emnet senest neste dag. 
    
4. Det gis ikke hovedkarakter for graden master i rettsvitenskap. 

Kapittel 4. Krav til selvstendighet og kildehenvisning; regelbrudd

§ 4-1 Krav til ordgrense, selvstendighet og kildehenvisning

1. Alle arbeider som leveres for godkjenning/sensur, skal være studentens eget arbeid. Dette gjelder også der vedkommende arbeid(er) ikke inngår i grunnlaget for karakterfastsettelse. Kilder som nyttes skal angis i overensstemmelse med universitetets retningslinjer om kildebruk. Overtredelse vil bli å vurdere som fusk, se § 4-2. Bruk av KI-generert tekst uten at det er oppgitt regnes som fusk. Dette gjelder selv om besvarelsen som helhet oppfyller selvstendighetskravet, jf. nr. 2. 
    
2. Tekst som er skapt av generativ kunstig intelligens regnes ikke som studentens egen. Dersom slik tekst utgjør en ikke ubetydelig del av det samlede arbeidet, vil kravet til selvstendighet ikke være oppfylt.
    
3. I oppgave med ordgrense, skal antall ord oppgis på besvarelsen. Feilaktig angitt antall ord kan bli å vurdere som forsøk på fusk. 
   
   a. For masteroppgave vil overtredelse av ordgrensen føre til underkjennelse av oppgaven. Den må da omarbeides og leveres igjen et senere semester. 
   
   b. For obligatoriske kursoppgaver vil overtredelse av ordgrensen føre til underkjennelse av besvarelsen. Besvarelsen kan ikke leveres om igjen og kurset kan ikke godkjennes. Det må gjentas et senere semester. 
   
   c. For arbeidsgruppeoppgaver med absolutt ordgrense vil overtredelse av ordgrensen føre til underkjennelse av besvarelsen. Virkningen for kursgodkjenningen avhenger av om kravet til 75 % likevel er/blir oppfylt. 
   
   d. For eksamensoppgaver med absolutt ordgrense, vil overtredelse av ordgrensen føre til underkjennelse av besvarelsen. 

§ 4-2 Brudd på reglene

1. Overtredelse av reglene i § 4-1 eller i universitets- og høyskolelovens § 12-4, knyttet til masteroppgaver, eksamen eller innleverte besvarelser og/eller øvrige obligatoriske elementer i tilknytning til undervisning, vil kunne bli vurdert som fusk.
    
2. Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse vil kunne føre til annullering av den aktuelle eksamen/oppgave, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-4 første avsnitt, ev. også til utestengelse fra universitetet i inntil to semestre, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-4 fjerde avsnitt.
    
3. Forsøk på overtredelse blir å likestille med fullbyrdet overtredelse der det foreligger fullbyrdelsesforsett.
    
4. Annullert eksamen/oppgave teller som forsøk mht. antall ganger eksamen kan avlegges.
    
5. Falsk opplysning om frammøte på arbeids- eller storgrupper, ev. på annen undervisning som er obligatorisk, kan bli å vurdere som fusk eller forsøk på fusk.
    
6. Sak om annullering eller utestengelse avgjøres av Den sentrale klagenemnden. Klageinstans er det nasjonale klageorganet Felles klagenemnd, jf. Universitets- og høyskoleloven §§ 14-1 og 14-2.

Kapittel 5. Generelle regler om faglig godkjenning av utdanning fra annen norsk institusjon 

§ 5-1 Rett til faglig godkjenning (godskriving)

1. Beståtte emner, fag, eksamener eller prøver fra studier som er akkreditert etter universitets- og høyskoleloven godkjennes som en del av graden i den utstrekning de faglige kravene til tilsvarende emne, fag, eksamen eller prøve er oppfylt, jf. Universitets- og høyskoleloven § 9-1. For emner, fag, eksamener eller prøver ellers kan det etter søknad gis faglig godkjenning etter samme retningslinjer, jfr. Universitets- og høyskoleloven § 9-2. Masteroppgave vurderes etter nærmere kriterier, se § 5-10.
    
2. Følgende prinsipper legges til grunn i vurderingen av "tilsvarende" for faglig godkjenning av eksterne emner, jfr. nr. 1 over:
   
   a. Emner som inngår i akkrediterte masterstudier eller bachelorstudier i rettsvitenskap, godkjennes i rettsstudiet i Bergen dersom de oppfyller de faglige kravene for emnet, og ivaretar emnets funksjon i å oppfylle læringsutbyttet på programnivå.
   
   b. Emner som ikke inngår i akkrediterte masterstudier eller bachelorstudier i rettsvitenskap, godkjennes som hovedregel ikke for emner i rettsstudiet i Bergen. Konkrete unntak kan gjøres der emnet i snever forstand tilsvarer det aktuelle emnet her med hensyn til innhold, omfang og dybde.
    
3. Forhåndsgodkjente emner fra andre institusjoner publiseres på fakultetets nettside. 

§ 5-2 Faglig godkjenning av valgemner og spesialemner

1. Generelt
   
   a. Emner som helt eller delvis har samme faginnhold som de obligatoriske emnene i studieplanen godkjennes ikke som valgbare emner i graden, med mindre det godtgjøres at emnet i hovedsak er ulikt det obligatoriske emnet. Emner som også tilbys som valg- eller spesialemne ved fakultetet godkjennes under forutsetning av at samme emne ikke er bestått som valg- eller spesialemne ved UiB.
   
   b. Emner på bachelornivå kan ikke faglig godkjennes som spesialemner på masternivå i masterstudiet i rettsvitenskap. Godkjenning av enkelte emner innebærer likevel avkortning i studiepoeng for enkelte spesialemner på masternivå, jf. Universitets- og høyskoleloven § 9-1 andre avsnitt. Dette gjelder også der emnet på bachelornivå har inngått i grunnlaget for opptak til toårig masterprogram.
    
2. Studieordningen av 2021 - Valgemner på tredje studieår som enkeltstående emner
   
   a. Norskspråklige valgemner på minst bachelornivå fra andre norske institusjoner godkjennes som valgemne på tredje studieår dersom de tilsvarer ett av de norske valgemnene på tredje studieår etter en sammenligning av læringsutbyttet. Andre norske valgemner på bachelornivå gir ikke godkjenning av norsk valgemne på tredje studieår.
   
   b. Godkjenning som innebærer fritak for norskspråklig valgemne på tredje studieår gis bare der emnet som det søkes godkjenning for bidrar til å oppfylle semesterets overordnede læringsmål om internasjonalisering.
   
   c. Engelskspråklige valgemner på minst bachelornivå fra andre norske institusjoner godkjennes som valgemne på tredje studieår i den grad emnets læringsmål og undervisningsform er egnet til å sikre målet om internasjonalisering på lik linje med de engelske valgemnene på tredje studieår ved fakultetet.
   
   d. Studenter kan likevel få godkjent de tre første studieårene på bakgrunn av en gjennomført bachelorgrad, selv om denne inneholder valgemner som ikke oppfyller kravene i a.-c. som enkeltstående emner.
    
3. Studieordningen av 2021 - Studier fra utlandet på tredje studieår
   
   Tidligere gjennomførte studier i utlandet på bachelornivå tilsvarende minimum 30 ECTS godkjennes som 6. semester der kravene i §§ 6-1 og 6-3 er oppfylt. Dersom tidligere studier i utlandet tilsvarer 30 ECTS, gis det faglig godkjenning for JUS233, og studentene må ta et ekstra valgbart emne i løpet av studiet for å kompensere for de to studiepoengene som mangler. Dersom studiene fra utlandet er på 32 studiepoeng eller mer, og oppfyller kravene i §§ 6-1 og 6-3, godkjennes hele 6. semester, inkludert emnet JUS233 Komparativ rett. 
    
4. Studieordningen av 2003 - Spesialemner på femte studieår
   
   Spesialemner på masternivå ved Det juridiske fakultet i Oslo som kan inngå i mastergraden der, og spesialemner på masternivå ved Det juridiske fakultet i Tromsø som kan inngå i mastergraden der, godkjennes som spesialemner i mastergraden ved Det juridiske fakultet i Bergen.
    
5. Studieordningen av 2021 - Fordypningsemner og spesialemner på femte studieår
   
   Spesialemner på masternivå ved andre læresteder i Norge som tilbyr master i rettsvitenskap, og som kan inngå i mastergraden der, godkjennes som fordypnings- og spesialemner på femte studieår der emnets læringsmål og undervisningsform er egnet til å sikre faglig fordypning og/eller internasjonalisering på lik linje med fordypnings- og spesialemnene på femte studieår ved fakultetet. 

§ 5-3 Deltakelse i undervisning og eksamen

Om en student kan få faglig godkjenning på bakgrunn av tidligere utdanning for emner på første til fjerde studieår, er det som hovedregel ikke adgang til å delta i undervisning og eksamen ved masterstudiet i emnene det gis godkjenning for. Etter søknad kan studenten likevel få tillatelse til dette. I så fall har studenten ikke rett til å få den tidligere eksamenen mv. innregnet i grunnlaget for vitnemål fra fakultetet. Fristen for slik søknad er førstkommende 1. februar etter at studenten har påbegynt eller gjenopptatt masterstudiet. 

§ 5-4 Allerede fullført emne

En student som allerede har fullført og bestått et emne på masterprogrammet, og som senere fullfører og består et tilsvarende emne ved en annen institusjon, har ikke rett til faglig godkjenning for dette. 

§ 5-5 Innføringsemne og Ex.phil.

1. Innføringsemne (Ex.fac.) fra andre rettsvitenskapelige utdanninger i Norge godkjennes som JUS100 Ex.fac. - Innføring i juridisk metode. Andre varianter av Ex.fac. godkjennes ikke.
    
2. Godkjenning av EXPHIL avgjøres av Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved Det humanistiske fakultet.

§ 5-6 Faglig godkjenning; virkning for utdanningsplanen

Studenter som har fått innvilget faglig godkjenning av emner i masterstudiet, kan ikke regne med å få en tilpasset utdanningsplan, med mindre godkjenningen gjelder hele studieår. Man vil som hovedregel følge sitt kull, og må regne med å ta mindre enn 60 studiepoeng de studieårene som inneholder emner man har fått fritak fra eller har fått godkjent. 

Studenter som etter faglig godkjenning får færre studiepoeng enn 300 i samlet grad, må supplere med ekstra valg- eller spesialemne. 

§ 5-7 Faglig godkjenning av tidligere faglig godkjenning

Der grunnlaget for faglig godkjenning allerede inneholder et eller flere tilfeller av faglig godkjenning, vil også disse bli vurdert på nytt ved søknad om faglig godkjenning i masterstudiet i rettsvitenskap ved UiB. Det kreves derfor dokumentasjon av alle emner som inngår i grunnlaget for faglig godkjenning. 

§ 5-8 Tidsmessig grense for faglig godkjenning

Masteroppgave og eksamener ved norsk juridisk fakultet som er bestått de siste ti år, kan inngå i mastergraden i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Etter søknad kan fakultetet godkjenne at også eksamener som er eldre enn ti år inngår i graden.

§ 5-9 Eksamener fra studieordningen av 2003

1. Studenter som har bestått Examen philosophicum og/eller Examen facultatum tidligere, er fritatt for disse emnene i studieordningen av 2021. Første og/eller andre studieår i masterstudiet i rettsvitenskap vil for disse studentene utgjøre 50 studiepoeng. Studenter som har første studieår fra studieordningen av 2003 får godkjent JUS211 Familie- og arverett, JUS212 Avtalerett og JUS215 Juridisk metode i studieordningen av 2021.
    
2. Studenter som har første og andre studieår fra studieordningen av 2003, får godkjent første og andre studieår i studieordningen av 2021. Disse studentene må ta JUS2307 Introduction to European Human Rights, eller tilsvarende emne under utveksling, som en del av sitt tredje studieår.  
    
3. Første til tredje studieår fra studieordningen av 2003 godkjennes som første til tredje studieår i studieordningen av 2021.
    
4. Første til fjerde studieår fra studieordningen av 2003 godkjennes som første til fjerde studieår i studieordningen av 2021.

§ 5-10 Faglig godkjenning av masteroppgave

1. Masteroppgave (30 eller 60 studiepoeng) godkjennes dersom studenten har bestått tilsvarende prøve ved norsk eller utenlandsk lærested i form av selvstendige skriftlige arbeider som oppfyller kravene som gjelder for masteroppgave på 30 eller 60 studiepoeng.
    
2. Ved vurdering av om et skriftlig arbeid oppfyller kravene som gjelder for masteroppgave, legges det vekt på innhold, omfang og dybde. Omfang gjelder både antall ord og antall studiepoeng. Veiledende ordgrense for masteroppgave på 30 studiepoeng er 12 000 ord. Fakultetet kan likevel godkjenne et selvstendig skriftlig arbeid på minimum 10 000 ord. Ved vurdering av antall studiepoeng kan semesteret ses under ett.
    
3. For at et selvstendig skriftlig arbeid skal kunne godkjennes som masteroppgave, må oppgaven gjelde rettsvitenskapelige spørsmål. 
    
4. Dersom en oppgave som nevnt i nr. 1 til 3 er produsert under et utvekslingsopphold som er forhåndsgodkjent av fakultetet, bortfaller retten til å delta i JUS396/JUS397/JUS399 Masteroppgave ved fakultetet.

Kapittel 6. Utveksling

§ 6-1 Emner som kan forhåndsgodkjennes og faglig godkjennes

1. Følgende gjelder for alle: 
   
   a. § 5-1 om rett til faglig godkjenning gjelder tilsvarende for emner avlagt under utveksling ved utenlandske institusjoner.  
   
   b. Ved vurdering av kravet til "tilsvarende dybde" må det tas hensyn til variasjonene i utdanningsstruktur og rettssystem. Ved vurdering av "tilsvarende omfang" legges ECTS-systemet til grunn (1 ECTS = 1 studiepoeng). Ved faglig godkjenning av utdanning fra institusjoner som ikke bruker ECTS-systemet, beregnes omfang ut fra hva som utgjør fulltidsstudium for den juridiske graden ved den aktuelle institusjonen. 
    
2. Utveksling på tredje studieår: 
   
   a. Rettsvitenskapelige emner på bachelornivå og høyere kan forhåndsgodkjennes og faglig godkjennes som 30 studiepoeng tilhørende vårsemesteret på tredje studieår.  
   
   b. Studenter som reiser på utveksling på tredje studieår skal gjennomføre emnet JUS233 Komparativ rett (2 studiepoeng), jf. Studieplanen i utvekslingssemesteret. Det gis ikke fritak fra JUS233 Komparativ rett. 
    
3. Utveksling på femte studieår: 
   
   a. Rettsvitenskapelige emner på masternivå kan forhåndsgodkjennes og faglig godkjennes som valgfrie emner på femte studieår. 
   
   b. Se § 5-10 for regler om godkjenning av masteroppgave.
    
4. Følgende gjelder for studenter på studieordningen av 2003 for utveksling gjennomført i studieåret 2024/2025 eller tidligere: 
   
   a. Som hovedregel kan bare emner som er på masternivå på vertsinstitusjonen forhåndsgodkjennes og faglig godkjennes i masterprogrammet i rettsvitenskap. 
   
   b. Emner på bachelornivå kan kun forhåndsgodkjennes og faglig godkjennes der det bare er slike emner som er tilgjengelig. Emnene som forhåndsgodkjennes og faglig godkjennes skal være på så høyt faglig nivå som mulig. Juridiske fag i rettssystemer som ligger fjernt fra det norske, som for eksempel common law land (trust, equity, contract, tort mv.) kan gis faglig godkjenning som tilsvarende spesialemner på femte studieår ved fakultetet, selv om faget ikke er på masternivå i vedkommende land. 
   
   c. Emner på førsteårsnivå i et grunnstudium kan kun forhåndsgodkjennes og faglig godkjennes dersom emnet er obligatorisk for innreisende utvekslingsstudenter ved vertsinstitusjonen. 
   
   d. Se § 5-10 for regler om godkjenning av masteroppgave. 

§ 6-2 Grenser for nominasjon til utveksling, forhåndsgodkjenning og faglig godkjenning  

1. Følgende gjelder for alle
   
   Fakultetet gir bare forhåndsgodkjenning for fulltidsstudier.
   
   Ved forhåndsgodkjenning av delstudier i skandinavisk-språklige land må minst ett av emnene ha ikke-skandinavisk undervisningsspråk.
    
2. Utveksling på tredje studieår
   
   Det kan gis forhåndsgodkjenning for – og senere faglig godkjenning av – emner tilsvarende 30 studiepoeng valgemner på tredje studieår. Disse skal inngå i graden jf. § 8-1 nr. 5.
    
3. Utveksling på femte studieår
   
   a. Det kan gis forhåndsgodkjenning for - og senere faglig godkjenning av - emner tilsvarende 30 eller 60 studiepoeng på femte studieår. Disse skal inngå i graden jf. § 8-1 nr. 5.
   
   b. En student som ifølge utdanningsplanen ligger an til å bestå 30 studiepoeng på femte studieår før utveksling, kan kun få nominasjon til utveksling, og senere forhåndsgodkjenning av emner, i ett semester, eller et LLM-program.
   
   Dersom studenten har bestått, eller ligger an til å bestå, 30 studiepoeng valgfrie emner på femte studieår, forutsetter nominasjon og forhåndsgodkjenning at utveksling skal skje til et universitet der det er mulig å gjennomføre skriftlig arbeid tilsvarende masteroppgaven.
   
   c. En student som allerede har fått faglig godkjenning av 180 studiepoeng som del av graden kan kun få forhåndsgodkjenning for – og senere godkjenning av – emner tilsvarende 30 studiepoeng på femte studieår. Studenten kan likevel få nominasjon til et LLM-program.

§ 6-3 Regler om saksbehandling i forbindelse med utveksling 

1. Følgende gjelder for alle
   
   a. Når det er flere søkere enn antall studieplasser til et bestemt sted, avgjøres uttaket ved loddtrekning mellom de kvalifiserte søkerne. 
   
   b. For å legge forholdene til rette for størst mulig utbytte fra utveksling, utover det rent faglige utbyttet, nominerer fakultetet maksimalt åtte studenter til samme universitet i samme semester. Dette gjelder i de tilfellene utvekslingsavtalen ikke allerede setter en lavere grense.
   
   c. Studenter som har fått innvilget forhåndsgodkjenning av delstudier i utlandet må søke om endelig godkjenning. Studenter skal søke om endelig godkjenning av delstudier i utlandet så snart offisiell dokumentasjon på oppnådd resultat er mottatt. 
2. Utveksling på tredje studieår: 
   
   a. Etter bestått første- og andre studieår kan studenter reise på utveksling som en del av tredje studieår – vårsemesteret.
   
   b. En student som har fått forhåndsgodkjent, og har bestått, 6. semester i masterprogrammet som delstudier i utlandet, kan ikke ta ytterligere valgemner på bachelornivå i mastergraden, og vil ikke få innvilget godkjenning av valgemner fra andre institusjoner i 6. semester av graden sin.
   ​​​
3. Utveksling på femte studieår:
   
   a. Etter påbegynt fjerde studieår kan studenter nomineres til utveksling som en del av femte studieår.
   
   b. Studenter på MAJUR-2 kan utveksle etter å ha fullført sitt første studieår. Dersom ikke hele første studieår er bestått før utveksling, kan det gjøres unntak fra hovedregelen om at 60 studiepoeng skal være avlagt ved UiB før utveksling. Det samme gjelder for studenter som har fått godkjent de tre første studieårene på bakgrunn av tidligere studier.
     
   c. Begrensningen på maksimalt åtte studenter til samme universitet i samme semester gjelder ikke for utveksling for å ta en LLM.
   
   d. En student som har fått forhåndsgodkjent, og har bestått, de valgfrie emnene på femte studieår som delstudier i utlandet, kan ikke ta ytterligere valgfrie emner på femte studieår, og vil ikke få innvilget godkjenning av valgfrie emner fra andre institusjoner i graden sin.
   
   e. Der delstudier i utlandet utgjør de siste emnene i graden, skal dato for oppnådd grad settes til dato for vedtak om faglig godkjenning av disse. 

§ 6-4 Studier i utlandet utenom fakultetets utvekslingsavtaler 

Reglene i kapittel 6 og i §§ 5-1, 5-2 og 5-10 gjelder tilsvarende for studenter som søker, og får opptak til, studier i utlandet utenom fakultetets utvekslingsavtaler.

Kapittel 7. Etter- og videreutdanning

§ 7-1 Etter- og videreutdanning 

Det juridiske fakultet tildeler følgende erfaringsbaserte mastergrader:  

• Erfaringsbasert masterprogram i kommunal ledelse: Deltidsstudium på 90 studiepoeng (ECTS). Studieplanen fastsetter hvilke emner som inngår i studiet.  
   
• Erfaringsbasert masterprogram i operativ ledelse og myndighetsutøvelse: Deltidsstudium på 90 studiepoeng (ECTS). Studieplanen fastsetter hvilke emner som inngår i studiet.  

For emner som tilbys som etter- og videreutdanning, gjelder de bestemmelser som fremgår av emnebeskrivelsene og det sentrale reglement for videreutdanningsstudier. 

Kapittel 8. Vitnemål og videre studier

§ 8-1 Vitnemål: Utstedelse og grunnlag 

1. Vitnemål utstedes innen åtte uker etter at 
   
   a. de faglige kravene til graden er oppfylt og 
   
   b. kandidatløftet er avlagt. 
    
2. Kandidatløftet avlegges digitalt innen 
   
   – 1. september for studenter som fullfører graden i vårsemesteret.
   – 1. februar for studenter som fullfører graden i høstsemesteret.
    
3. De faglige kravene til graden går fram av §§ 2-1 og 2-2. 
    
4. Det juridiske fakultet registrerer oppnådd grad på første mulige tidspunkt. Emnene i utdanningsplanen utgjør grunnlag for vitnemål.
    
5. Som hovedregel kan graden ikke inneholde mer enn 300 studiepoeng, eller 120 studiepoeng for MAJUR-2. Der studenten har avlagt flere studiepoeng enn det som inngår i utdanningsplanen, gjelder følgende:  
   
   a. Emner godskrevet etter utveksling har prioritet 
   
   b. Emner tatt ved UiB har prioritet foran emner tatt ved andre norske institusjoner, eller andre institusjoner uten utvekslingsavtale.
   
   c. Hvis en student har tatt flere valgemner på bachelornivå enn studieplanen angir, er det emnet studenten tok først som kommer på vitnemålet. 
    
6. Der prioriteringene etter punkt 5 ikke avklarer hele grunnlaget for vitnemålet, har studenten selv ansvar for å angi hvilke emner som skal inngå i graden. 
    
7. Dersom studenten ikke har angitt hvilke emner som skal inngå i graden, vil fakultetet velge det/de eldste av de aktuelle emnene. Dersom dette heller ikke avklarer utvalget, velges emnet med best karakter, og deretter i alfabetisk rekkefølge. 

§ 8-2 Opphør av studieretten ved oppnådd grad 

Studieretten til masterprogrammet i rettsvitenskap avsluttes uten forvarsel når kravene til grad er oppnådd, eller ved fastsatt utløpsdato. Når vitnemål er utstedt kan det ikke gis ny studierett til masterprogrammet i rettsvitenskap. 

§ 8-3 Poststudierett 

1. Kandidater med master i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen kan søke poststudierett ved Det juridiske fakultet. Poststudierett kan kun gis én gang, og bare fra og med semesteret etter at grad er oppnådd. Søknadsperioder er 
   
   – 1. juli - 15. august for studenter som fullfører graden i vårsemesteret
   – 1. desember - 15. januar for studenter som fullfører graden i høstsemesteret.
    
2. Poststudierettens varighet er to semestre, men kan avsluttes tidligere etter melding til fakultetet. Utløpt eller avsluttet poststudierett kan ikke gjenåpnes. 
    
3. Med poststudierett kan man ta JUS241, JUS242, JUS243 og spesialemner, såfremt gjentaksregler e.l. ikke er til hinder. 
    
4. Eventuelle karakterforbedringer på allerede beståtte emner kan inkluderes på vitnemålet, såfremt dette ikke allerede er utstedt. 
    
5. Poststudierett innebærer automatisk utsatt vitnemålsutstedelse, men vitnemål kan likevel bestilles i løpet av poststudierettperioden. Poststudieretten avsluttes ikke når vitnemål bestilles eller utstedes. 

Kapittel 9. Ikraftsetting og overgangsregler. Utfyllende retningslinjer

§ 9-1 Ikraftsetting og overgangsregler 

Reglene her begynner å gjelde fra og med studieåret 2012/2013. 

§ 9-2 Utfyllende retningslinjer 

Studieutvalget eller fakultetsstyret kan fastsette utfyllende retningslinjer til reglene her. For tiden gjelder disse retningslinjene: 

• Krav til skriftlige arbeider på masterprogrammet i rettsvitenskap ved UiB

• Retningsliner for utrekning av obligatorisk deltaking 

• Lesesalsreglement for Det juridiske fakultet 

• Instruks om oppgåvegjeving og sensur 

• Instruks for veiledning og sensur på JUS399 masteroppgave 

• Instruks for sensur av JUS397 Masteroppgave forskerlinje 

• Instruks for studentrepresentanter i eksamenslokalene 

Se også 

• UiBs retningslinjer for redelighet og fusk

• Forskrift om frister for sensur av eksamen ved Det juridiske fakultet 

• Studieplan for femårig masterprogram i rettsvitenskap – studieordning av 2021 

• Studieplan for femårig masterprogram i rettsvitenskap - studieordning av 2003 

• Studieplan for MAJUR-2 Rettsvitskap, master, 2 år 

• UiBs Reglement for videreutdanningsstudier 

Kapittel 10. Master of Laws (LL.M.) in EU and EEA Law

§ 10-1 Utdanningsplan 

Fakultetet tildeler graden Master of Laws (LL.M.) in EU and EEA Law, fastsatt med hjemmel i lov av 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler § 3-8, jf. forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler § 3 nr. 5. Det juridiske fakultet fastsetter i studieplanen hvilke emner som inngår i studiet og den rekkefølge emnene skal tas i.   

Normert studietid er ett og et halvt år (tre semester). Hvert semester er 30 studiepoeng og graden er 90 studiepoeng (ECTS).  

Fakultetet kan etter søknad fastsette en avvikende utdanningsplan for den enkelte student der studenten ikke kan følge den ordinære utdanningsplanen på grunn av innvilget godkjenning, eller på grunn av sykdom eller andre tungtveiende grunner. I disse tilfellene kan fakultetet gi forkortet eller forlenget studierett. 

Studentenes utdanningsplaner følges opp i tråd med reglene i UiB-forskriften §§ 4-5 og 4-6. 

§ 10-2 Alminnelige regler om undervisning og obligatoriske undervisningsaktiviteter 

§ 2-5 Alminnelige regler om undervisning og obligatoriske undervisningsaktiviteter gjelder for emnene på LLM-EU, med mindre noe annet er bestemt i emnebeskrivelsen.  

§ 10-3 Permisjon og pause fra studiene 

Permisjon fra studiene reguleres av UiB-forskriften § 5-2. 

Studenter på LLM-EU har ikke rett på «pause fra studiene» jf. UiB-forskriften § 5-3. 

§ 10-4 Eksamen, regelbrudd og faglig godkjenning 

Reglene i kapittel 3, med unntak av §§3-4 og 3-5 gjelder for studenter på LLM-EU. 

Reglene i kapittel 4 gjelder for studenter på LLM-EU.  

Følgende regler i kapittel 5 gjelder for studenter på LLM-EU: §§ 5-4 og 5-7. 

§ 10-5 Vitnemål 

1. Vitnemål utstedes i tråd med reglene i UiB-forskriften kapittel 12.
    
2. Graden LLM-EU kan ikke inneholde mer enn 90 studiepoeng. Der studenten har avlagt flere studiepoeng enn det som inngår i utdanningsplanen, gjelder følgende:
   
   a. Emner godkjent etter utveksling har prioritet
   
   b. Emner tatt ved UiB har prioritet foran emner tatt ved andre norske institusjoner, eller andre institusjoner uten utvekslingsavtale.
   
   Der prioriteringene etter punkt 2 ikke avklarer hele grunnlaget for vitnemålet, har studenten selv ansvar for å angi hvilke emner som skal inngå i graden.
   
   Dersom studenten ikke har angitt hvilke emner som skal inngå i graden, vil fakultetet velge det/de eldste av de aktuelle emnene. Dersom dette heller ikke avklarer utvalget, velges emnet med best karakter, og deretter i alfabetisk rekkefølge.
    
3. Det gis ikke hovedkarakter for graden LLM-EU.

§ 10-6 Poststudierett

Studenter som har oppnådd graden LLM-EU kan søke poststudierett ved Det juridiske fakultet. Poststudierett kan kun gis én gang, og bare fra og med semesteret etter at grad er oppnådd. Søknadsperioder er  

– 1. juli - 15. august for studenter som fullfører graden i vårsemesteret
– 1. desember - 15. januar for studenter som fullfører graden i høstsemesteret.  

Poststudierettens varighet er to semestre, men kan avsluttes tidligere etter melding til fakultetet. Utløpt eller avsluttet poststudierett kan ikke gjenåpnes.

Med poststudierett kan man gjenta beståtte eksamener, eller ta emner som er åpne for alle studenter på UiB.

Eventuelle karakterforbedringer på allerede beståtte emner kan inkluderes på vitnemålet, såfremt dette ikke allerede er utstedt.