Årsplan 2012

Hovedinnhold

Årsplanen ble vedtatt av fakultetsstyret 07.02.2012.

Fakultetets strategiplan for 2011-2015 drar opp de overordnede målene og strategiene for fakultetet og blir utfylt og konkretisert ved årlige planer. Årsplan 2012 gir ikke en uttømmende oversikt over all aktivitet som skal skje, men inneholder i hovedsak mer strategisk viktige områder som skal prioriteres.

Fakultetet har med grunnlag i strategiplanen også vedtatt handlingsplaner for formidling, internasjonalisering og rekruttering og likestilling som gjelder for perioden 2011-2013. Omtalen av disse områdene er derfor i årsplanen langt mindre omfattende og konkret enn for planene for utdanning og forskning.

1. Utdanning

1.1 Innledning

Studiekvalitet på internasjonalt høyt nivå er ut fra strategiplanen et av fakultetets overordnede mål for utdanningsvirksomheten. Dette målet vil være hovedfokuset i arbeidet med fakultetets undervisningsvirksomhet i 2012.

Kvalitetsbegrepet knyttet til utdanning har vært satt under debatt ved fakultetet i 2011 og januar 2012, blant annet gjennom flere møter med de kursansvarlige på ulike studieår, og gjennom et eget to dagers seminar om studiekvalitet. Debatt rundt studiekvalitetens ulike aspekter og aktiv deltakelse i disse, er i seg selv viktige tiltak for videreutvikling av studiekvaliteten, og for å bidra til klar indre sammenheng og progresjon i studiet.

Når det utarbeides målsetninger og tiltak for fakultetets utdanningsvirksomhet i denne årsplanen for utdanning for 2012, innebærer det en konkretisering av hvordan arbeidet med studiekvalitet skal skje det kommende året. Strategiplanen for Det juridiske fakultet ligger til grunn for arbeidet både når det gjelder overordnete mål, og når det gjelder tiltak.

Om utdanning som samfunnsoppdrag heter det i strategiplanen:

Å utdanne juridiske kandidater med en metodisk og etisk bevissthet som gjør dem i stand til å løse komplekse juridiske spørsmål og samfunnsoppgaver på en selvstendig, balansert og verdimessig forsvarlig måte i et nasjonalt og internasjonalt arbeidsmarked.

Konkret om målsetningen for utdanningen, heter det:

Fakultetet skal videreutvikle sitt studieprogram faglig, pedagogisk og administrativt med sikte på å gi utdanningsvirksomheten en klar forskningsbasert profil, et bevisst fokus på forholdet mellom det nasjonale og det internasjonale, og studiekvalitet på internasjonalt høyt nivå.

I 2012 vil dette helhetlig orienterte arbeidet med studiekvalitet, i stor grad være konsentrert under overskriften ”nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning”. Her gis det klare rammer og strukturer for hvordan et studieprograms innhold skal uttrykkes i programmets overordnede forventede læringsutbytte, i de enkelte emnenes læringsutbytte, samt gjennom tilhørende faglige og pedagogiske virkemidler, på bachelor-, master- og ph.d.-nivå.

Som ledd i Bolognaprosessen har Kunnskapsdepartementet utviklet og vedtatt Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning på bakgrunn av det europeiske kvalifikasjonsrammeverket. I brev av 20. mars 2009 ble institusjonene orientert om vedtaket og ordningen, og fikk frist ut 2012 med implementering^.1

En større evaluering av masterprogrammet i rettsvitenskap vil finne sted i 2012 på bakgrunn av fakultetsstyrets vedtatte mandat; I tillegg skal det gjennomføres en separat evaluering av spesialemneporteføljen. I evalueringsarbeidet vil det blant annet rettes oppmerksomhet rundt helhet og sammenheng i studieprogrammet. Fakultetet ønsker at prosessene skal bidra i kvalitetsutviklingen av studiet.

Mulig omlegging av masterprogrammet i et 3-årig bachelorprogram og et 2-årig masterprogram skal utredes videre. En plan for hvordan dette utredningsarbeidet skal gjennomføres må konkretiseres i løpet av 2012.

Et viktig poeng i arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket og programevalueringen, er å identifisere og konkretisere hvordan et studieprogram utgjør mer enn summen av de enkelte emnene. Sammenhengen mellom emnene, integrert og særskilt metodeopplæring, den faglige progresjonen i studiet, eksplisitt og implisitt formidling av akademiske verdier og normer, bidrar til en egenverdi. Dette er kompetanse som vi per i dag i liten grad identifiserer, både i forhold til læringsutbytte, prøving eller sertifisering. Det vil være av stor betydning å avdekke, presisere og videreutvikle en slik kompetansemerverdi. Det gjelder for fakultetet som utdanningsinstitusjon, for samfunnet som skal ta imot de ferdig utdannede kandidatene, og ikke minst for studentenes faktiske og opplevde studiekvalitet, og deres bevissthet knyttet til egen kunnskaps-, ferdighets- og kompetanseoppbygning i løpet av studiet, og senere som utøvere av ulike juristroller og som samfunnsaktører.

Verdiene og målsetningene vil i stor grad defineres gjennom arbeidet med Kvalifikasjonsrammeverket. Vurdering av hvilke tiltak som vil bidra til økt læringsutbytte innenfor dagens rammer, blant annet fokus på undervisnings- og prøvingsformer, vil ventelig kunne identifiseres gjennom evalueringsprosessene. På denne måten utgjør de sentrale tiltakene for 2012 en helhet og vi kan vente synergieffekter av måten arbeidet planlegges gjennomført.

Kontinuitet i utviklingsarbeidet er viktig og utviklingsprosessene må koordineres. Slike arbeidsmåter stiller krav til samtidig utrednings- og iverksettings-kapasitet, noe som fakultetet ikke nødvendigvis alltid oppfyller.

Fakultetet har allerede en rekke konkrete punkter det skal arbeides videre med i 2012; dels som selvstendige oppgaver, dels integrert i de store prosjektene (program- og spesialemneevaluering og kvalifikasjonsrammeverk).

Et karakteristisk trekk ved planene er at prosessene innbyr til drøftelser.
Dels med drøftelsen som mål og dels med drøftelsen som middel på veien til mål som ligger lengre fram enn herværende årsplan. Dette er et bevisst valg; det er ønskelig at alle bidrar i den utviklingen fakultetet er i og skal videreføre. Og det er særlig ønskelig med overordnete, prinsipielle diskusjoner om mål og midler i den videre utviklingen, innenfor de rammer som strategiplanen og ytre rammebetingelser gir.

Fakultetet vil videreføre målsetningen om å knytte vitenskapelig og administrativ virksomhet tettere sammen der de har naturlige fellesarenaer. Ikke bare i forhold til daglig drift, men også i forhold til deltakelse på arenaer utenfor fakultetet og institusjonen der sektorens rammebetingelser og utvikling diskuteres. Stadig mer av ”definisjonsmakten” flyttes ut av enheten/institusjonen, og det er viktig at alle ansattgrupper deltar i prosesser og aktiviteter som bidrar til utforming av premisser for vår eksistens og utvikling.

1.2 Arbeidet med implementering av Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning

Målsetningen med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning slik den er definert av Kunnskapsdepartementet², er å samordne norske kvalifikasjonsbeskrivelser med en felles europeisk modell. Den europeiske modellen har som målsetning at kvalifikasjonene skal anerkjennes mellom institusjoner og over landegrensene. Dette skal i sin tur virke til at så vel studenter og ferdige kandidater, som arbeidstakere og –søkere innen ulike profesjoner, skal blir forstått når de presenterer sine kvalifikasjoner i land innen EQF-samarbeidet.³ Slik mobilitet er en målsetning i seg selv.

Fakultetets arbeid vil i stor grad sentreres rundt studieprogrammets overordnete forventede læringsutbytte. Dette vil knyttes til samfunnsoppdraget for studiet og også fakultetets strategiplan. Læringsutbytte defineres som ”Hva en kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha av totalt læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse”. Dette læringsutbyttet må samordnes med kravene til ferdige kandidater på riktig nivå i den nasjonale modellen, krav som er videre enn de tradisjonelle dogmatisk faglige beskrivelsene.

Fokuset på studentens læring ansvarliggjør den enkelte student i forhold til egen læreprosess, og danner grunnlag for en mer målrettet og effektiv innsats fra studentens side. Læringsutbyttebeskrivelsene vil også bevisstgjøre studentene i forhold til at studiet ikke bare gir kunnskap innenfor ulike rettsområder, men også bygger spesifikke ferdigheter og gir generell kompetanse i forhold til det fremtidige yrkeslivet. Fokuset på oppbygning av ferdigheter og kompetanse kan i tillegg få klarere frem et vesentlig element ved studieprogrammet, nemlig at det på et overordnet nivå dreier seg om den enkelte students personlige utvikling og dannelsesprosess.

Dernest må enkeltemnene i studieprogrammet gjennomgås for å sikre at de representerer optimale bidrag til programmets læringsutbytte, og vi må sikre at alle programmets læringsutbytter (kvalitativt eller kvantitativt) er ivaretatt. I denne sammenhengen kan det være aktuelt å gå nærmere inn på omfang og arbeidsbelastning, og undersøke selve sammenhengen mellom arbeidsmengde og studiepoeng; det fins en ECTS-norm for dette i ECTS Users Guide.⁴

Prosessene knyttet til utarbeidelse av forventet læringsutbytte på ulike nivå er rent faglige, og målsetningen er en sterk grad av forankring i kompetansen til den enkelte vitenskapelig ansatte, og i forskningsmiljøene. På denne måten henger prosessen nært sammen med målsetningen om forskningsbasert undervisning, som i strategiplanen er gitt en fremtredende plass, både i forhold til mål og midler.

Sett fra den kursansvarliges side dreier læringsutbyttebeskrivelsene seg delvis om å synliggjøre og understreke elementer som allerede eksisterer på kurset, og være mer bevisst og pedagogisk i forhold til hvilke deler av kurset som gir studentene den aktuelle kunnskapen og kompetansen. I tillegg vil refleksjoner rundt studentenes ønskede læringsutbytte kunne peke på sider ved kurset som må utvikles videre før kursinnholdet virkelig gir dekning for læringsutbyttet.

I forlengelsen av dette siste, er det viktig å se sammenhengen mellom læringsutbyttebeskrivelsene og de overordnete målsetningene som er formulert for undervisningen i fakultetets strategi- og årsplaner: Det skal gis forskningsbasert undervisning med særlig fokus på rettsvitenskap, metode, etikk og verdier. Da blir det viktig at studieprogrammets og de enkelte kursenes læringsutbyttebeskrivelser er gjennomtenkt i forhold til denne overordnete målsetningen, og at både studieprogrammet samlet og det enkelte kurs rent faktisk gir dekning for det formulerte læringsutbyttet.

Siden de fleste av dagens beskrivelser av læringsutbytte på det enkelte kurs fokuserer mest på studentenes kunnskap, og ofte bruker mer generelle formuleringer som å tolke, argumentere og redegjøre når det gjelder angivelse av studentenes nærmere ferdigheter, må fagmiljøet sammen diskutere hvilke ferdigheter som mer spesifikt kreves av en student for å beherske de vitenskapelige, metodiske, etiske og verdimessige aspektene ved juridisk virksomhet. Det må også diskuteres hvilken generell kompetanse våre studenter har, eller bør være i besittelse av, etter fullført studium.

Samtidig må fagmiljøet på mer generelt grunnlag diskutere hvordan de ulike elementene i et kurs kan utformes for å fremme de aktuelle ferdighetene og den aktuelle kompetansen, og hvordan en kan bevisstgjøre studentene i forhold til utvikling av slike egenskaper. Her må en ta i betraktning sammenhengen mellom de enkelte kursene sine forelesninger, arbeidsoppgaver, veiledninger til arbeidsgruppeledere, obligatoriske kursoppgaver med tilhørende veiledninger, eksamensoppgaver og sensorveiledninger. En må også ta hensyn til at progresjonen i studieprogrammet tilsier at det oppstilles ulike læringsmål på ulike stadier i studiet.

Dekanen vil nedsette en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til ny læringsutbyttebeskrivelse for programmet. Forslaget skal på høring blant ansatte og hos JSU og behandles i studieutvalget i april med sikte på vedtak i styret i mai. Nye læringsutbyttebeskrivelser for emner skal foreligge til vedtak i studieutvalget i oktober og i fakultetsstyret i desember.

Samlet sett vil læringsutbyttebeskrivelsene sende et tydelig signal innad mot studentene, og utad mot samfunnet og arbeidsgivere, med hensyn til hva et studium ved Det juridiske fakultet i Bergen representerer med hensyn til samlete kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Det vil også bidra til å bevisstgjøre oss selv som fakultet i forhold til hva vi mener representerer en god jurist, både i forhold til rettsvitenskap og i forhold til løsning av konkrete rettstvister.

1.3 Programevaluering

Det juridiske fakultets evaluering av studieprogrammet i 2012 må ta utgangspunkt i UiB sin “Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia”.

Evalueringen av studieprogrammets profil og struktur, målene for studieprogrammet og forslag til tiltak for å oppnå disse målene, må sees i lys av Det juridiske fakultets strategiplan for 2011-2015 og fakultetets siste årsplaner. Ut fra strategiplanen er det særlig tre overordnete strategiske mål som studieprogrammet må evalueres i forhold til:

1) Fakultetet skal sikre at det gjennomføres forskningsbasert undervisning på høyt faglig og pedagogisk nivå av forskere i fakultetets forskningsmiljø, basert på forskningens resultater og rettsvitenskapens idealer.

2) Fakultetet skal sikre et studieprogram med klar indre sammenheng og progresjon, faglig og pedagogisk. Det skal særlig legges vekt på metode, rettsvitenskap, etikk og verdier.

3) Fakultetet skal sikre at studieprogrammet ivaretar det internasjonale perspektivet i tillegg til det nasjonale.

Det er disse punktene som gjelder det faglige innholdet i studiet som må danne kjernen i evalueringen: I hvilken grad oppnås disse målene i dag, og hva må gjøres for å oppnå disse målene i størst mulig grad i tiden fremover? Både strategiplanen og årsplanen angir konkrete tiltak for å oppnå målene, og evalueringen må ta stilling til om disse tiltakene er egnede til å oppnå strategiplanens mål, eller om tiltakene må utvikles videre og suppleres med ytterligere tiltak^.5

Evalueringen kan sees som en idédugnad til hva som kan gjøres bedre eller annerledes. Det må imidlertid stilles krav om at forslag til nye tiltak skal bygge på en avveining av fordeler og ulemper med henholdsvis eksisterende og nye løsninger. I denne sammenheng skal det redegjøres for, eller i det minste gis en skisse over, økonomiske, administrative og personellmessige konsekvenser av nye tiltak eller nye løsninger.

1.4 Evaluering av spesialemner

Våren 2012 skal en gjennomgående evaluering av spesialemnene gjennomføres. Det tas sikte på å sette lys på alle sider ved spesialemnene, som porteføljens samlete egenskaper, nivået på emnene, sammenhengen mellom spesialemnene innbyrdes og mellom spesialemner og programmet som helhet, i tillegg til undersøkelse av hvert emnes egenskaper og funksjon.

I forlengelsen av spørsmålet om faglig sammenheng mellom emnene, ønsker vi å reise spørsmålet om fakultetet bør organisere emnene i faglige grupper som kan rettferdiggjøre betegnelsen ”programspesialisering” i kandidatenes grad. Vi har 60 sp til rådighet til faglig spesialisering – tre emner og masteroppgave. For at det skal være en reell programspesialisering, må det være krav om at også masteroppgaven støtter opp om temaet. En slik organisering må eventuelt skje i regi av fagmiljøene selv, og vil kunne være en egnet arena for å integrere studenter tettere i forskermiljøene. Dette har følgelig også en side til rekruttering til forskerstillinger.

Utvikling av spesialemnene har også en side til internasjonalisering i programmet.

1.5 Generelt om studiekvalitetshevende tiltak

Fakultetet har som målsetting å ha et helhetlig perspektiv på studiekvalitetsarbeidet i 2012 og fremover. I forberedelsen til studiekvalitetsseminaret i januar, samt i arbeidet med utviklingen av denne årsplanen for utdanning, har det blitt utarbeidet notater som detaljert tar for seg områder som skal diskuteres innenfor de store prosessene som skal skje på utdanningssiden i 2012. Dette i tillegg til allerede utarbeidede mandat og årsrapport for 2011.

1.5.1 Programsensorenes arbeid

Programsensorene innehar en nøkkelposisjon i fakultetets studiekvalitetsarbeid.⁶ Våren 2012 vil programsensorene fokusere på de etiske perspektivene i studiet. Oppgaven omfatter etikk i studiet og etiske normer i profesjonsutøvelsen, og spørsmålet er hvor godt dette ivaretas og hvor forbedringspotensialet er. Dette arbeidet vil være et viktig bidrag både inn i programevalueringen og inn i arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket.

1.5.2 Senter for fremragende utdanning

I 2009 vedtok Kunnskapsdepartementet etter en utredning i regi av Universitets- og høyskolerådet å opprette sentre for fremragende undervisning. Piloten var innen lærerutdanningen, og i 2013 vil det være mulig for andre fagområder å søke om slik status.

Selv om arbeid med mot en slik søknad ikke er tatt inn i strategiplanen har fakultetet som mål at vi i løpet av 2012 skal ta stilling til hvorvidt vi skal søke. Selv om det ikke skulle være aktuelt å fremme en søknad i denne omgang, er det ønskelig å ha SFU-aspektet med i prosessene knyttet til utdanning som skal gjennomføres i 2012 og fremover, med tanke på fremtidig søknad.

1.5.3 Studentaktiv forskning og tiltak for forskerrekruttering

Dette er et tema i skjæringspunktet mellom forskning og undervisning, og det illustrerer godt hvordan de to feltene samhandler. Dekanen vil sette ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til handlingsplan for rekruttering.

Med målsetning om å rekruttere søkere til framtidige forskerstillinger ved universitetet, ønsker vi å legge til rette for at motiverte studenter skriver stor masteroppgave (60 sp). For å få til dette, vil det også i 2012 bli lyst ut studentstipend knyttet til forskningsprosjekter som innebærer økonomisk støtte/belønning til studenter som søker og får innvilget dette. For ikke å ekskludere studenter som ønsker å dra på utveksling kan det vurderes om det også kan knyttes studentstipend til masteroppgaver på 30 sp.

1.5.4 Undervisnings- og forskningsteam

Arbeidet med etablering av undervisnings- og forskningsteam vil fortsette i 2012. Det er allerede fagmiljøer som har konkrete planer. Som det fremgår i strategiplanen skal fakultetet bidra med driftsmidler for å støtte oppstart og arbeid i slike team. Det vil bli avsatt midler i 2012-budsjettet til dette. Utviklingen av slike undervisnings- og forskningsteam vil bidra til økt forskningsbasert undervisning og kan gjøre det mer overkommelig med større endringer i kursene på kort tid. I strategiplanen er det understreket at fakultetets ledelse skal legge til rette for, og kan bidra med driftsmidler til kursansvarlige som videreutvikler undervisningen basert på egen forskningsvirksomhet innenfor slike undervisnings- og forskningsteam. Forutsetningen er at det foreligger langsiktige perspektiv på utviklingen av undervisningen i det aktuelle faget, både faglig og pedagogisk, og i lys av de overordnete læringsmålene for studieprogrammet.

[1] http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/hoyere_utdanning/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk.html?id=564809

[2] http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/livslang-laring/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk.html

[3] http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/livslang-laring/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk.html?id=601327

http://ec.europa.eu/education/lifelong-learning-policy/doc44_en.htm

[4] http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=ects%20user's%20guide%20de%202009&source=web&cd=1&ved=0CCEQFjAA&url=http%3A%2F%2Fec.europa.eu%2Feducation%2Flifelong-learning-policy%2Fdoc%2Fects%2Fguide_en.pdf&ei=C8UWT8TLHrDb4QS9qp37Aw&usg=AFQjCNGTeqrfthYQwTS8iRrbwhlRtgNHew

[5] Det kan ses på som problematisk å evaluere tiltakene i strategiplanen for 2011-2015 allerede i 2012, før tiltakene har fått tid til å virke. Programevalueringen av 2012 kan imidlertid benyttes som en underveisevaluering for å undersøke hvor langt en er kommet og for å stake ut kursen videre for å sikre at målene i strategiplanen oppnås innen 2015.

[6] https://www.uib.no/studiekvalitet/kvalitetshandboka/ekstern-sensur/retningslinjer-for-programsensor-ved-universitetet-i-bergen

2. Forskning

2.1 Innledning

Årsplanen for forskning for 2012 har som sitt fremste mål å angi tiltak som gjør fakultetet i stand til å nå de hovedmål og delmål for fakultetets forskning som strategiplan til Det juridiske fakultet 2011-2015 inneholder. De nye handlingsplanene for internasjonalisering, formidling og likestilling for perioden 2011-2013, vedtatt av fakultetsstyret 16.06. 2011 legger også føringer for forskningsaktiviteten i 2012.

Arbeid med tiltak for organisering og videreutvikling av samspillet mellom administrasjonen, de vitenskapelig ansatte og faglig ledelse, iverksatt i 2010 og videreført i 2011 blir også videreført i 2012. Status for arbeidet med årsplanen for forskning for 2011 fremgår av årsrapporten for 2011

2.2 Organisatoriske utfordringer

Den største utfordringen for forskningsledelsen i 2012 blir å forvalte eksisterende og nye tildelinger i 2012 på en god måte og herunder særlig å rekruttere kvalifiserte og egnede kandidater til midlertidige vitenskapelige stillinger. Det vil bli utlyst et nokså stort antall midlertidige stillinger i 2012 både i form av studentstipend, stipendiat-, forsker- og postdoktorstillinger. Fakultetet vil også utnytte muligheten til å engasjere midlertidige universitetslektorer som rekrutteringstiltak til stipendiatstilling. Det har det siste året vist seg vanskelig både å fylle og beholde kandidater i midlertidige vitenskapelige stillinger.

Det nye Bergen Centre for Competition Law and Economics (BECCLE) som er et samarbeidsprosjekt mellom Det juridiske fakultet (UiB), Institutt for samfunnsøkonomi (UiB) og NHH, ble åpnet i september 2011. Senterets ambisjon er å skape et sterkt forskningsmiljø helt i front på fagfeltet. Fakultetets engasjement, med en av våre ansatte i den daglige ledelsen av senteret, er helt i tråd med strategiplanens valg av konkurranserett som et av fakultetets strategiske satsingsområder. Manglende vilje til å bidra til å ruste opp fakultetet med faste stillinger på fagfeltet gjør fakultetets evne til å følge opp satsingen usikker. Fakultetsstyret skal derfor vurdere om fakultetet har bæreevne til å delta i den videre drift og oppbygging av senteret etter at det første driftsåret er gjennomført, det vil si i september 2012.

Ordningen med midlertidig vitenskapelige ansatte på mellomnivå i koordinator- eller assistentengasjementer i tilknytning til styringsgrupper relatert til satsinger og større forskningsmiljø blir videreført i de tre prosjektene der slike funksjoner ble etablert i 2011 (BFS, VAM og konkurranserett), men det er ikke planlagt nye slike engasjementer i 2012.

2.3 Forskerlederopplæring

I perioden 2010-2011 har ledelsen nedlagt et betydelig arbeid for å kartlegge hvordan kompetansen på forskningsledelse kan heves ved fakultetet. I 2012 vil det ved hjelp av konsulenttjenester bli gjennomført et forskerlederopplæringsprogram som svarer til de behov ledelsen har avdekket. Programmet vil strekke seg over en tredagers og to todagers samlinger som skal gjennomføres i juni, september og november og som totalt sett skal fylle følgende målsetninger:

følge opp fakultetets nye strategi ved å sette fokus på ledelse i vitenskapelig virksomhet og i organisasjonen
bygge en felles ledelsesplattform og forståelse for hvordan ledelse ved fakultetet bør utøves
tilrettelegge for en langsiktig, profesjonell og god utvikling av en organisasjon i rask vekst
lære av andre suksessrike akademiske enheter og virksomheter om hvordan man kan drive profesjonell og god ledelse
utvikle forståelse for hva som er optimal prosjektstyring og for hvordan faglige og administrative ressurser bør koordineres for å skape best mulig grunnlag for forskningsresultater av høy kvalitet
gi prosjektledere kunnskaper som kan gjøre dem best mulig rustet til å fungere som overordnet faglig leder for prosjektmedarbeidere
utvikle et klart forventningsinnhold til forskergrupper og forskergruppeledere
utvikle forståelse for betydningen av at forskningsaktiviteten ved fakultetet preger den alminnelige undervisningen på masterstudiet gjennom kombinerte forsknings- og undervisningsteam
bygge en mer helhetlig forståelse for fakultetets samlede virksomhet.

Målgruppen for ledelsesutvikling er alle personer med en lederposisjon knyttet til vitenskapelig virksomhet, herunder prosjektledere og forskergruppeledere, dekanatet og administrative ledere. Formålet med å tilby kurset til nokså ulike lederfunksjoner er å tilrettelegge for en felles forståelse og ledelsespolicy, samt informasjonsflyt og grensesnittsforståelse for ulike lederoppgaver,- funksjoner og roller i organisasjonen.

2.4 Forskergruppene

Det systematiske arbeidet med å reorganisere forskergruppene og sikre dedikert forskergruppeledelse fra 2011 har ført til at de fleste av forskergruppene har et regelmessig aktivitetsnivå. Noe arbeid gjenstår. Det vises i denne sammenheng til de endringer som allerede er foretatt og den status som fremgår av årsrapportene for 2010 og 2011.

Det er et sentralt punkt i forskerlederprogrammet å utvikle et klart forventningsinnhold til forskergruppene og forskergruppelederne. Det kan derfor være grunn til å tro at forskergruppen kan komme til å finne en noe annen form i løpet av året enn slik vi kjenner dem i dag.

Erfaringene med en delt forskergruppeledelse har fra et ledelsessynspunkt vært gode; Gruppene med slik ledelse har i 2011 hatt svært høy aktivitet. Det er derfor grunn til å vurdere om denne modellen bør iverksettes også i flere forskergrupper, men dette er noe som må avklares nærmere i løpet av forskerlederprogrammet.

Smådriftmidlene for 2012 er utlyst etter de prinsipper som ble lagt i 2011 der to tredjedeler av midlene er forbeholdt forskergruppene, men slik at kriteriene er tilpasset til de nye handlingsplanene for formidling og internasjonalisering.

2.5 Eksternfinansiering

Også i 2011 ble fakultetet styrket økonomisk gjennom tilslag på flere NFR-prosjekter. Særlig gledelig var det at NFR fant grunn til å støtte et prosjekt som primært tar sikte på å styrke administrative støttefunksjoner for internasjonal publisering (JUSISP). Planene for dette prosjektet er nærmere omtalt under pkt 3. Verdt å nevne er også at en av fakultetets søkere nådde opp i FRISAM-konkurransen om personlige postdoktorstipend. En større prosjektsøknad fikk også svært god evaluering fra FRISAM-panelet og en tildeling over Fellesløftet som vil kunne finansiere inntil to stipendiatstillinger er påregnelig for dette prosjektet.

Fakultetet har dessuten mottatt en privat gave som fra 2012 vil finansiere to forskerstillinger i henholdsvis to og to og et halvt år på det privatfinansierte prosjektet ”Om rettsvitenskapelig metode i tverrdisiplinær forskning - med vekt på rettsforskningens møte med biomedisin” 2012.

Det er en utfordring å forvalte prosjektporteføljen fakultetet nå har på en god måte, ikke minst personalmessig. I 2011 valgte to eksternfinansierte prosjektdeltakere å slutte og det er en utfordring å få erstattet disse i 2012. Fakultetet har også ubesatte stillinger i flere andre prosjekter. Påregnelige lekkasjer fra midlertidige prosjektstillinger til faste stillinger vil dessuten skjerpe rekrutteringsbehovet ytterligere.

Det ble vedtatt nye kvalitetsrutiner for bidrags- og oppdragsfinansiert forskning og disse rutinene skal innarbeides i 2012.

2.6 Forskerutdanning

Fra høstsemesteret 2011 er fakultetets forskeropplæring organisert i ”Ph.d.-programmet i rettsvitenskap”. Opplegget omfatter blant annet to obligatoriske kurs, hvert på 10 studiepoeng. Disse kursene - Grunnlinjen og Perspektivlinjen – arrangeres for første gang høst 2011/vår 2012, og vil arrangeres årlig. Leder av ph.d.-programmet vil gi en evalueringsrapport av det nye opplegget innen utgangen av 2012. Bjarte Askeland er oppnevnt som fagansvarlig for Grunnlinjen, mens Linda Gröning og Jørn Øyrehagen Sunde er oppnevnt som fagansvarlige for Perspektivlinjen. Jørn Jacobsen er imidlertid oppnevnt som erstatter for Sunde for perioden 30. august 2011 til 1. august 2012.

I det nye opplegget inngår en valgfri del der kandidatene setter sammen ulike aktiviteter med en belastning tilsvarende 10 studiepoeng. Det er åpnet opp for at språkkurs kan inngå i den valgfrie delen, ikke hvordan de skal vektes for godskriving. Det skal derfor utarbeides evalueringskriterier for godskriving av deltakelse på språkkurs i det nye ph.d.-programmet i løpet av vårsemesteret 2012.

Det er behov for å sette søkelys på veilederrollen i phd-opplæringen og det foregår et arbeid ved UiB sentralt for å sikre bedre veilederkompetanse på doktorgradsnivå. Fakultetet har planer om å avholde et seminar for fakultetets egne ph.d.-veiledere i 2012.

Samarbeidet med andre nordiske doktorgradsgivende institusjoner vil bli videreført i 2012. Konkret skal det legges bedre til rette for å ta spesialkurs på ph.d.-nivå ved andre nordiske institusjoner. Det nordiske fagmiljøet er blitt enige om å etablere en felles nettside for kursannonsering og Uppsala universitet har påtatt seg ansvaret for å utvikle en slik nettside på vegne av institusjonene. Det er forventet at nettsiden vil være klar i 2012.

Det sentrale forskningsutvalget ved UiB har oppfordret fakultetene til å utarbeide fakultetsspesifikke retningslinjer for artikkelbaserte avhandlinger. Slike retningslinjer finnes i dag ikke ved vårt fakultet, men en arbeidsgruppe vil bli nedsatt for å utarbeide slike innen sommeren 2012.

3. Formidling

Fakultetsstyret vedtok ny handlingsplan for formidling for perioden 2011-2013 den 16.06.2011. Til denne planen er det laget egen oppfølgingsplan for de enkelte år i planperioden og for tiltak som vil gå over hele perioden. For den konkrete oppfølgingen i 2012 viser det til dette dokumentet.

Formidling er et supplement til de primære oppgavene til en forsker. Et overordnet utgangspunkt for handlingsplanen for formidlingen er at den må ses på som en forlengelse av forskning og undervisning. Gode arenaer for formidling av forskningen er viktig, og også tanken om ”flerbruk”. Formidling i én kanal kan overføres til en annen kanal (med større eller mindre ekstra innsats). Finnes det en bredere formidlingspotensial i en vitenskapelig artikkel? Kan forskingsresultatet formidles i flere kanaler? For eksempel artikkel → kronikk, foredrag → kronikk, kronikk → foredrag, disputas → foredrag, disputas → forelesning.

Fakultetets arbeid og oppmerksomhet om betydningen av formidling av forskning og forskningsresultater har økt de siste årene. For øyeblikket er flere antologi-prosjekter planlagte resultater av seminaraktivitet ved fakultetet. Dette gjelder for eksempel ”Selvforståelsesprosjektet” der 2012 skal brukes til kvalitetssikring av antologi-bidrag i en bok som er planlagt utgitt ved årsskiftet 2012/2013. Også andre grupperinger ved fakultetet har tilsvarende planer for offentliggjøring av forskningsaktivitet.

Det vil også bli fokusert på forskningsformidling i forskeropplæringen og David Doublet-seminaret skal i 2012 ha forskningsformidling, først og fremst til allmennheten, som hovedtema.

Prosjektet ”Tilrettelegging og kvalitetssikring av internasjonal publisering av juridisk forskning” (JUSISP2) vil i 2012 ha som målsetting å ferdigstille håndbok for internasjonal publisering. Dette skal skje i samarbeid med biblioteket. Gjennom prosjektet vil det bli gitt støtte til språkvask til konkrete publiseringsprosjekt.

Opprettingen av en egen facebook-side for Det juridiske fakultet skal bidra til å spre informasjon om forskning ved fakultetet, informasjon om disputaser og seminarer, samt deling av kronikker, debattinnlegg og artikler i media med siteringer fra ansatte. Det vil bli arbeidet med å videreutvikle alumni-sidene – noe som også vil bidra til synliggjøring av forskning og aktiviteter ved fakultetet.

Et første alumni-seminar blir arrangert i mars, der juristutdanningens fremtid blir diskutert.

Spørsmålet om videreføring/nedlegging av fakultetets skriftserie vil bli drøftet i 2012. Strafferettsmiljøet ved fakultetet ønsker å utrede muligheten for et internasjonalt fagfelletidsskrift med utspring i fakultetet, og er tildelt midler fra Frihagens Minnefond for en slik utredning i inneværende år.

4. Internasjonalisering

5. Rekruttering og likestilling

04.05.2015