Hjem
Strategiarbeid - Det juridiske fakultet
INNSPILL STRATEGI

Innspill til strategien på vegne av Forskergruppen for naturressurs-, miljø- og utviklingsrett

Les innspill fra Ignacio Herrera Anchustegui, på vegne av Forskergruppe for naturressurs.

Ignacio Herrera Anchustegui
Førsteamanuensis Ignacio Herrera Anchustegui
Foto/ill.:
UiB

Hovedinnhold

Generelle kommentarer

Forskergruppen for naturressurs-, miljø- og utviklingsrett er generelt sett positive til den foreslåtte strategien. Vi mener at dette er et godt gjennomtenkt og balansert dokument. Det gjenspeiler nåtidens virkelighet, bygger på tidligere strategier og har fokus på både utdanning og forskning. Til tross for disse styrkene i strategien har vi flere kommentarer til veien videre.

For det første synes vi at strategien er vid og omfattende, men også vag, spesielt når det gjelder konkrete mål og klare ambisjoner. Definerte mål bidrar også til at vi oppnår disse målene. Videre gir målene tydelige signaler til fakultetets ansatte om forventninger til undervisnings- og publiseringskvalitet, mengde forskning, suksess knyttet til ekstern finansiering, osv., noe som bidrar til felles innsats. Bruk av metrikker og sammenlignbare referanseverdier gjør det mulig å måle fremgang og skape insentiver for forbedring. Vi anbefaler å vedta konkrete mål og målsettinger, inkludert milepæler for å vurdere fremgangen. Vi foreslår også å definere ledelsens visjon mer tydelig når det gjelder fakultetets utsikter etter denne strategiens periode. Det kunne vært nyttig å bruke andre institusjoner i Norge eller i utlandet til å gi referansepunkter (i forhold til studentstørrelse, publiseringsresultat og generell rangering). Dette vil styrke vår posisjon i Norge og være i tråd med praksisen blant høyt rangerte universiteter over hele verden.

For det andre er et aspekt som ikke er eksplisitt vurdert i strategien, nemlig hvilken påvirkning det har på vår undervisnings- og forskningsportefølje at flere undervisningssteder kan tilby mastergrad i juss (5 år). Siden strategien ble utarbeidet, har to nye institusjoner fått godkjent mastergrad i juss og tilby dette til studenter allerede høsten 2023. Denne utviklingen endrer det juridiske utdanningsmiljøet i Norge radikalt og krever vurderinger og planlegging fra vår side. Hvordan vi skal reagere, hva vi skal fremme og hva vi kan tilby som andre ikke gjør, vil være avgjørende for å sikre at vi er studentenes foretrukne valg.

For det tredje, strategien vektlegger regionalt fokus og rekkevidde, både når det gjelder forskning og rekruttering av studenter. Dette er en positiv utvikling som også passer godt med ett av de prioriterte områdene som er foreslått, nemlig klima, miljø, energi og utnyttelse av sjøområder. Forskere som samarbeider tett med regionale industrier og regionale offentlige og private regulatoriske/sektorielle interesseorganer, bør særlig støttes med administrativ bistand.

Prioriterte områder

Forskergruppen faller inn under ett av de tre fremhevede prioriterte områdene. Vi er både takknemlige, stolte og har en fornyet følelse av plikt og pågangsmot. Vi mener at denne prioriterte

statusen er berettiget basert på gruppens akademiske bidrag og undervisningsinnsats, og bør beholdes.

Vi er en stor og svært aktiv gruppe med mye aktivitet å rapportere om for de siste årene. Vårt antall øker takket være flere eksternt finansierte forskningsprosjekter som har støttet fakultetets økonomi og vist muligheten for å drive spennende, banebrytende, tverrfaglig og praktisk forskning (sammen med industripartnere og et utvalg av utdanningsinstitusjoner). Vi utfører forskning på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Disse tre nivåene bør støttes, og ambisjoner om å fremme internasjonal forskningsekspertise bør oppmuntres.

Betydningen av klima og energi for Vestlandet, Norge og verden er uten tvil stor, noe som vises gjennom interesse fra våre studenter, industrien og beslutningstakere. Dette vil ikke avta, men tvert imot bli mer relevante og integrerte i alle juridiske felt og utvikles mot å bli etablerte disipliner i seg selv. Dette vises blant annet gjennom det høye antallet studenter som er interessert i kursene vi tilbyr, de gjentatte forespørslene vi mottar fra andre avdelinger ved UiB og forespørsler fra andre utdanningsinstitusjoner om å delta i deres prosjekter, samt industrien og beslutningstakere som støtter deres initiativer.

På nasjonalt nivå kan det argumenteres for at vår gruppe er trolig den største og mest aktive innen disse feltene blant de andre fakultetene og juridiske utdanningsinstitusjonene. Prioritering av dette området vil hjelpe oss med å fremme disse rettsområdene og utvikle vår ledelse utenfor Norges grenser. Vår ambisjon er å bli et referansesenter for klima-, energi- og miljørett i Skandinavia. I denne forbindelse har vi diskutert muligheten for å utvikle et masterprogram i disse områdene.

Klima, havaktivitet og energi er også prioriterte områder for UiB. Denne synergien er gunstig for fakultetet fordi det lar oss fange opp midler og profilere den utmerkede undervisningen og forskningen vår. For UiB er det også et viktig "presentasjonskort" som ofte brukes i forhold til norske offentlige institusjoner, andre høyere utdanningsinstitusjoner, eksterne finansieringskilder og potensielle industrisamarbeidspartnere.

Strategien bør definere hva "prioritert status" innebærer. Med dette mener vi hvilke konkrete tiltak som vil bli implementert for å støtte og fremme disse fagområdene, hvilke forventninger ledelsen har til disse fagfeltene, og hva som er den langsiktige planen, spesielt med tanke på utfordringene og konkurransen som de tre nye juridiske utdanningsinstitusjonene utgjør.

Organisasjonsmuligheter

Forskergruppen er enig i behovet for å utvide Dekanatet og behovet for et nytt lag med akademisk og delvis administrativt/personellansvar mellom staben og ledelsen. Fakultetet har vokst raskt, og eksterne finansieringssuksesser, som i vår gruppe, tiltrekker seg nye midlertidige og faste ansatte, og skaper flere ansvarsområder for samme antall mennesker. Hvorvidt ledelsen utvides til 4, 5 eller 6 personer bør være gjenstand for diskusjon.

Ledelsen evaluerer for øyeblikket forskjellige organisasjonsmodeller for teamene av forskere som er delt inn i tematiske grupper. Basert på samtaler med ulike deler av staben, setter vi pris på at det er et bredt spekter av preferanser, og vi mener at et bredt spekter av løsninger vil fungere godt. Dette skyldes delvis den nedenfra-og-opp tilnærmingen som vår nåværende organisasjon har, og som i stor grad er en styrke.

Vi ser på dette som en mulighet til å utvikle nye organisasjonsmodeller, for eksempel "pilotprosjekter", og bruke en nedenfra-og-opp tilnærming der alternative organisasjonsmodeller kan testes over noen få år (tre til fem). I vårt tilfelle utfordrer temaene våre, vår samarbeidsstil og vår deltakelse i forskjellige store og tverrfaglige forskningsprosjekter, den noe begrensede strukturen til forskergruppen. Strategien legger opp til opprettelse av et senter for energi-, klima- og miljørett, noe vi støtter. Dette kunne også enkelt implementeres, uten for mange ekstra kostnader, gjennom et "pilotprosjekt" som nevnt, for eksempel: «The Bergen Energy, Climate and Environment Law Cluster/Center». Dette vil tillate at vi utvikler oss til en annen og mer uavhengig struktur, både av hensyn til ressurser, administrativ støtte, akademisk og personellansvar, noe som vil lette konsolideringen og strømlinjeformingen av prosjektstyring og fremme videre undervisnings- og forskningssynergier. Å ha en mer etablert, støttet og uavhengig struktur som utvikler seg fra den nåværende strukturen vil gi ytterligere effekter. Blant disse finner vi at synligheten ville bli forbedret, muligheten til å "markedsføre" oss som et faglig solid arbeidsmiljø vil være lettere, og ekstern finansiering kan være enklere å få tak i.