De sterkeste dialektene

KRONIKK AV: Ann-Kristin Molde

Da Tone 17 flyttet fra Oslo til Bergen som 7-åring, var det sannsynligvis større sjanse for at hun kom til å holde på dialekten, enn at en som kom fra Bodø eller Trondheim gjorde det. Til nå har ingen undersøkt om dette stemmer, eller om det bare er en myte. Jeg gjennomfører nå en større undersøkelse av språklige livshistorier blant 17-åringer i Bergen, og den kan kaste lys over dette.

Innflyttere utgjør en vesentlig del av de lokale språksamfunnene i Norge. De sees ikke som representative for stedet der de bor, og derfor har de normalt falt utenfor talemålsundersøkelser de siste tiårene. Forskerne har nemlig vært mest opptatt av hva som skjer med de lokale dialektene.

Større språklig likhet

Vi går nå mer eller mindre i retning av større språklige likheter innenfor norske regioner, men fortsatt med klare språklige forskjeller mellom folk fra Sentral-Østlandet, Agder, Trøndelag osv. Det ser samtidig ut som om det varierer fra region til region hvor stor den språklige utjevningen er. Mens utjevningen er ganske stor på Østlandet, slik at språket blir mer likt over et større område, er det for eksempel vanskelig å gjenkjenne noen tilsvarende prosess på Vestlandet, selv om det også her skjer en utjevning innen mindre områder. 

Det er en rekke ulike årsaker til talemålsendringene i dag, men det er vanskelig å komme utenom at mer flytting enn før har betydning. Tidligere forskning tyder på at media er viktig for folks ordforråd, men ikke så mye for språkstrukturen deres, som vil si lyder, bøyingsendelser og oppbygging av fraser og setninger. Dette har blitt forstått som at endring av språkstruktur normalt krever at folk faktisk samhandler med mennesker som har den dialekten de nærmer seg. Denne samhandlingen skjer blant annet ved at folk som kommer fra ulike steder, går på samme skole eller jobber på samme arbeidsplass.  

Språklige livshistorier

Selv om det ser ut til å skje en viss utjevning av dialektene i Norge, blir folks dialekt fortsatt sett på som en viktig indikator for hvor man kommer fra. Men fordi folk kan ha flyttet fra et sted til et annet uten å bytte dialekt eller bare delvis ha byttet, stemmer ikke alltid dette hovedmønsteret.

Et viktig spørsmål blir derfor hva som skjer med folks dialekt ved flytting, og hva som er årsakene til det. Det har til nå blitt utført noen kvalitative studier som har undersøkt hva som skjer med et lite antall personer i flytteprosesser, og studiene har gitt viktige bidrag til kunnskapen om hvilke faktorer som har betydning. Men før doktorgradsprosjektet mitt har det ikke blitt gjennomført noen undersøkelse som gir systematiske data om dette for en større gruppe. Jeg holder nå på med en spørreskjemaundersøkelse av språklige livshistorier blant ca 500 2.-klassinger på videregående skoler i Bergen og Voss.

Innflytteres mulige språkvalg

Innflyttere har flere mulige språkvalg når de kommer flyttende til et nytt sted. Disse språkvalgene kan være mer eller mindre bevisste. Det første mulige språkvalget er å beholde den dialekten som man har fra før, om enn ofte med noen mindre tilpasninger, for eksempel ved at man bytter ut noen ord. Dette er det vanligste som skjer når man kommer flyttende som voksen. Flytter man fra Oslo til Bergen, vil man da i hovedsak beholde østlandsk, men for eksempel begynne i si ”boss” i stedet for ”søppel”.

Det andre mulige språkvalget innflyttere har, er å bytte til den dialekten som flertallet på det nye stedet snakker. Dette er det mest vanlige når man flytter som et lite barn. Flytter man med foreldrene sine fra Oslo til Bergen, vil man da vanligvis begynne å snakke bergensk, om enn kanskje med litt påvirkning fra foreldrene.

Det tredje mulige språkvalget er å kombinere den dialekten man har fra før, med dialekten på stedet der man kommer flyttende. Dette kan skje på to forskjellige hovedmåter. For det første kan man utvikle en blandingsdialekt, der man bruker noen elementer fra hver av dialektene. En mulighet her om man kommer flyttende fra Oslo til Bergen, er å beholde for eksempel rulle-r og tonefallet som man har fått i Oslo, og kombinere det med bergenske bøyingsendelser og ord. For det andre kan man veksle mellom å bruke de to dialektene, for eksempel ved å bruke østlandsk hjemme og bergensk på skolen.

Faktorer som påvirker språkvalgene

Et viktig spørsmål blir da hvilke faktorer som påvirker språkvalgene innflytterne gjør. Det finnes flere etablerte oppfatninger om faktorer som har betydning. En faktor er altså alder. En annen faktor er språksamfunnet man flytter til, blant annet ved at det er mer sannsynlig at man legger om dialekten dersom man som innflytter kommer inn i et ganske homogent språksamfunn, enn om man kommer til et mer heterogent språksamfunn. En tredje faktor er mer individuelle forhold, for eksempel i hvor stor grad man generelt er opptatt av og i stand til å tilpasse seg andre.

Samtidig er det naturlig å stille spørsmål om i hvor stor grad dialekten innflyttere har fra før, også har innvirkning på om de skifter dialekt eller ikke, og ikke minst da hvor dialekten er plassert i det sosiale prestisjehierarkiet i Norge. Det kan virke som om det er lettere å legge fra seg en dialekt som er stigmatisert enn en dialekt som ikke er det. Men vil det ikke da samtidig også være sannsynlig at de fra den høyere delen av prestisjehierarkiet lettere vil beholde sin dialekt ?

Sterke norske dialekter

Tradisjonelt er det nok rett å hevde at det er talemålet i Oslo vest som har hatt høyest prestisje i Norge. Men det ser ikke ut til at det er denne dialekten, men derimot dialekten i Oslo øst, som har størst påvirkningskraft på de lokale dialektene i regionen. Viktige fellesnevnere er at folk møter begge disse østlandske dialektene mye gjennom tv og filmer, og de fleste kjenner også flere som snakker en av dem. Jeg vil se etter likheter og forskjeller mellom hva som skjer ved flytting om man har en av disse dialektene, sammenlignet med andre norske dialekter. Påvirker det å snakke på en av disse måtene hvilke språkvalg man gjør når man kommer flyttende?

Utflyttede østlandsbarn som spesiell gruppe

Hovedhypotesen min er at flere utflyttede østlandsbarn beholder dialekten enn innflyttere fra andre steder. Det er flere mulige grunner til at utflyttede østlandsbarn vil kunne komme til å skille seg systematisk fra andre innflyttere. En første mulig grunn er at dialekten de snakker, lett blir forstått av alle, og slik kan sees som en litt ”nøytral” dialekt. Av denne grunn vil utflyttede østlandsbarn kanskje ikke føle et særlig stort press i retning av å bytte dialekt.

En annen mulig grunn er at disse østlandske dialektene kan bli opplevd nettopp som prestisjedialekter, og at dette igjen kan få de utflyttede østlandsbarna til å ikke ha lyst til å endre talemålet sitt bort fra det man snakker.

Samtidig kan man også tenke seg at det finnes visse motkrefter her. Dersom en dialekt fungerer som en prestisjedialekt i et språksamfunn, vil det også kunne oppstå motstand i befolkningen mot både dialekten og de personene som snakker slik. Ved å snakke en av disse østlandske dialektene kan man i så fall bli tillagt egenskaper som man ikke ønsker å identifisere seg med. Dette kan dermed bli en grunn til å ikke fortsette å snakke østlandsk etter at man har flyttet til et nytt sted.

Videre er det slik – uansett dialektbakgrunn – at om man ikke skifter til den dialekten som majoriteten på stedet man flytter til, snakker, så vil man ikke kunne bruke dialekten til å signalisere geografisk tilhørighet til det nye stedet. Det er også mulig at dette kan ha konsekvenser for i hvor stor grad man opplever at man er fullt ut inkludert sosialt sett.

Hovedmønstrene for språkvalg

Arbeidet med spørreundersøkelsene viser at det ikke er så lett å kategorisere individuelle forhold som språklige livshistorier, fordi alle livshistorier alltid vil ha en del unike trekk. Dette kan være en grunn til at man ikke før har prøvd å studere så mange individers språklige livshistorier samlet i Norge. Resultatet av mangelen på slik forskning er at det til nå ikke finnes noen oversikt over hva som kjennetegner språkvalgene til en større gruppe individer. Jeg håper med undersøkelsen min å kunne gi et klarere bilde av hovedmønstrene i hva som har kjennetegnet og motivert språkvalgene til Tone 17 og andre innflyttere.

Denne kronikken ble opprinnelig publisert 21.05.2010.