Havnivået steg voldsomt etter brå temperaturøkning
Smeltevann fra Norge og Barentshavet kan ha bidratt til at havet steg opptil 14 meter på under 350 år, viser en ny oppsiktsvekkende studie. Hittil har man trodd at dette skyldtes smeltevann fra Nord-Amerika og Antarktis.
Hovedinnhold
– Resultatene viser at selv en gigantisk innlandsis kan forsvinne raskt når klimaet endrer seg, særlig om den hviler på havbunn, sier Jo Brendryen.
En brå varmeepisode for 14 650 år siden satte fart i issmeltingen i vår del av verden. I løpet av 300–500 år brakk omtrent like mye is som det er i Vest-Antarktis av og smeltet i Norskehavet og Polhavet.
Det er konklusjonen i en artikkel publisert i tidsskriftet Nature Geoscience i april 2020.
Som forsker ved Bjerknessenteret, K.G. Jebsen-senter for dyphavsforskning og Institutt for geovitenskap ved UiB, har han ledet arbeidet med den nye studien, som er utført sammen med kolleger derfra og fra Universitetet i Tokyo.
Sporer smeltevann til Europa
Innlandsisen som dekket kontinentene under den siste istiden, var på sitt største for omtrent 20 000 år siden. Isen bandt opp så mye vann at det globale havnivået var 120–130 meter lavere enn i dag.
Tykk is dekket ikke bare Skandinavia, men strakte seg videre over Barentshavet og Svalbard og utover kontinentalsokkelen mot Norskehavet.
Ytterst brakk store isfjell av og drev utover i havet, slik vi ser ved kysten av Antarktis og Grønland i dag.
Sakte begynte isen å trekke seg tilbake. Så, for 14 650 år siden ble det brått mye varmere i luften over Nord-Atlanteren. Iskjerner på Grønland har vist at temperaturen der steg 14 grader i løpet av noen få tiår.
De svarte punktene viser hvor gamle data er blitt tidskorrigert, mens de hvite markerer dataene som ble brukt i arbeidet. De hvite tallene ved isgrensen er alderen man har satt grensen ved den nordlige og den sørlige delen av isdekket til, i tusenår.
Temperaturstigningen akselererte smeltingen, og i løpet av rundt 340 år steg det globale havnivået 12–14 meter.
Tidligere forskning har indikert at isen over det som i dag er Barentshavet og kontinentalsokkelen var borte allerede før den brå oppvarmingen begynte.
Derfor har man antatt at nesten alt smeltevann som nådde havet må ha kommet fra den store innlandsisen over Nord-Amerika og fra Antarktis.
Men hva om man har tatt feil?
Hva om isen i Barentshavet slett ikke var borte?
Hva om det heller var i denne perioden den smeltet bort?
Jo Brendryen og kollegene har rekonstruert selve tidsskalaen for Norskehavet i tiden for mellom 21 000 og 12 500 år siden.
Den nye tidsregningen flytter issmeltingen i havområdene 1500–1700 år fremover i tid. Da faller flommen av smeltevann fra vår del av verden sammen med den brå stigningen i havnivå.
Karbon viser tiden
Paleoklimaforskere studerer klimaet slik det var før vi fikk måleinstrumenter.
Til studier av havet kan de bruke fossiler hentet fra sedimentene i havbunnen til å si noe om hvordan klimaet var på den tiden da organismene levde. Men det er ikke nok å beregne selve klimaet.
Hvis man skal kunne bruke resultatene, må man også vite når klimaet var slik og slik. Funnene må tidfestes.
Det kan gjøres på flere måter.
En av de vanligste metodene er karbon-14-datering. Mengden karbon-14, eller C-14, i noe som har levd, forteller hvor gammelt det er. Helt enkelt er det likevel ikke. Forholdet mellom C-14-alder og virkelig alder varierer, særlig i havet.
Jo Brendryen og kollegene har laget en ny kurve som korrigerer den gamle tidsskalaen for C-14 i Norskehavet. Resultatene bygger på kalkskall funnet i sedimentene i havbunnen.
Forskerne sammenlignet C-14-alderen deres med dataserier med kjent tid fra andre steder.
