Forskningen som forklarer endringene

I denne utgaven av Naturen kan du lese mer om Fridtjof Nansens tanker om havforskning. Han tok doktorgraden ved Bergen Museum i 1887, og mente mye om hvor og hvordan den norske forskningen skulle utføres.

Og den historien er full av overraskelser. Universitetet i Bergen har en lang og interessant relasjon til Arktis og Antarktis. I dette temanummeret tar vi en spennende tur gjennom mange av Universitetets fagområder; historie, biologi, geologi, fysikk, sosialantropologi, meteorologi og oseanografi.

Artiklene kan leses gratis for studenter og ansatte ved institusjoner som har lisens til Idunn:

Havforskninga i kjølvannet av Fram - Harald Dag Jølle

Fridtjof Nansens ekspedisjon med Fram over Polhavet (1893–96) ga et veldig løft for norsk havforsking, og resulterte i et sterkt skandinavisk miljø innen oseanografi og meteorologi. Arbeidene med observasjonene fra det djupe Polhavet bidro til ny kunnskap om havets fysikk – og ble opptakten til moderne klimaforståelse.

Mikrober i isen: Havisens skjulte skatter - Lise Øvreås

Algeoppblomstringene er helt avgjørende for den totale biomasseproduktiviteten i polarhavet. Hvis iskanten flytter seg nordover og forsvinner, vil dette ha dramatiske effekter. Både med tanke på tap av biodiversitet, men også tap av viktige økosystemfunksjoner som er dannet og opprettholdt av et yrende mikroskopisk liv som er unikt tilpasset de ekstreme forholdene som havisen som habitat byr på.

Hvordan påvirker miljøgifter sjøpattedyrene i Arktis? - Anders Goksøyr og Heli Routti

Store sjøpattedyr som isbjørn og noen hvalarter står på toppen av næringskjeden og er svært utsatt for det vi kaller persistente organiske miljøgifter. Dette er stoffer som på grunn av sine fettløselige og lite nedbrytbare egenskaper, akkumulerer og hoper seg opp gjennom de trofiske nivåene i næringskjedene. Kunnskap om hvordan slike stoffer påvirker disse utsatte artene ligger i organismens gener, molekyler og celler.

Fra deltasand til sandsteinsklipper: Svalbards jordhistoriearkiv - William Helland-Hansen og Sigrid Solem Næsheim

Sedimentære bergarter er jordhistoriens arkiver. Og de er deponier for CO₂, vann, olje og naturgass. Ved å studere disse bergartene kan geologene hente verdifull informasjon om viktige geologiske hendelser og øke forståelsen for reservoarer i undergrunnen.

Når sjøis sprekker - Einar Ólason og Henrike Wilborn

Nye modelleringsmetoder lar oss med større grad av nøyaktighet simulere hvordan sprekker i sjøis dannes, og hvordan de formerer seg. Dette er viktig både på korte og lange tidsskalaer.

Polynjaer: Åpne vinduer i det isdekte polhavet - Eva Falck, Frank Nilsen og Ragnheid Skogseth

Under de rådende klimaendringene, med redusert flerårig sjøisdekke i Polhavet, og redusert sesongmessig sjøisdekke på den arktiske kontinentalsokkelen, er det uvisst hvilken rolle polynjaene vil ha i fremtiden for den storstilte havsirkulasjonen og de arktiske økosystemene.

Nordlyset - den himmelske danserinnen - Arve Aksnes og Kjellmar Oksavik

Når fargerikt nordlys danser over himmelen, er det på grunn av mye spennende fysikk i jordens nære nabolag. Birkelandsenteret for romforskning (BCSS) ved Universitetet i Bergen prøver å avdekke nordlysets hemmeligheter, og har gjort flere spennende funn.

Sosiale drama på Svalbard: Tilbakeføring til natur - Cecilie Vindal Ødegaard

Opprydningsprosjektet etter Svea-gruvene markerer utfasingen av den norske kulldriften på Svalbard. Ved å trekke på antropologiske forståelser av samfunnsendring og sosiale drama er Svea-prosjektet et omdreiningspunkt for ulike fortellinger om Svalbards nåtid, fremtid og fortid; om miljøhensyn og norsk tilstedeværelse. Natur og landskap utgjør sentrale størrelser i ulike aktørers forsøk på å gi utfasingen ny mening – og derved markere overgangen til en ny tid.

Geofysiske metoder avdekker hvordan Arktis tiner - Helene Meling Stemland og Tor Arne Johansen

Borehull med temperaturmålere er etablert i deler av Arktis og gir viktig informasjon om temperaturutviklingen i permafrosten. For å få en bedre romlig oversikt over hvor og hvordan permafrosten brytes ned, kan geofysiske metoder brukes til å overvåke endringer i frysningsgraden til permafrost.

Hvorfor er Arktis det området i verden med raskest oppvarming? Rune G. Graversen, Patrick J. Stoll og Johanne H. Rydsaa

I ekstremåret 2012 smeltet sjøis i et område på størrelse med hele Vest-Europa. Ny forskning avdekker hva som forårsaket smeltingen.

Vi går mot et isfritt Arktis - Lars H. Smedsrud og Tore Furevik

Tap av sjøis i Arktis er et av de mest synlige tegn på global oppvarming. Det er om sommeren dette tapet er størst, og da er utbredelsen omtrent halvert de siste 40 årene. De første årene uten sjøis om sommeren vil kunne oppstå om noen tiår, men klarer vi å nå målene i Parisavtalen vil det trolig være noe sjøis igjen i Arktis også i fortsettelsen.

• Les hele Naturen nr 02-03/21 her