Hvordan melder jeg fra om et arkeologisk funn?

Staten har eiendomsretten til såkalte løse kulturminner fra oldtid og middelalder som kommer for dagen tilfeldig, ved utgravninger eller på annen måte. Dette gjelder kulturminner som er eldre enn fra 1537, og mynter som er eldre enn fra 1650. (Kulturminneloven av 9. juni 1978.) Kulturminner kan være redskaper, våpen, smykker, mynter, skjeletter, runeinnskrifter, bergkunst, og kirkeinventar.

Funn meldes til Fylkeskommunen
Finner av løse kulturminner plikter å melde funnet til Fylkeskommunen, eller eventuelt til politiet på stedet. Du finner et nyttig funnskjema her.

Det er forbudt å omsette oldsaker i Norge.

Metallsøking
Les mer om metallsøking og regler her. 

Finnerlønn?
I medhold av kulturminnelovens § 13 kan det tilkjennes finnerlønn for funn av løse kulturminner. Finnerlønnens størrelse fastsettes skjønnsmessig, og summen deles normalt likt mellom finner og grunneier når disse er forskjellige personer.

Museet er den som utarbeider en anbefaling om finnerlønn som oversendes Riksantikvaren. På bakgrunn av denne anbefalingen foretar Riksantikvaren endelig vedtak om det skal utbetales finnerlønn og i hvilken størrelsesorden. Riksantikvaren orienterer deretter finner/grunneier og museet om avgjørelsen og forestår eventuell utbetaling.

Museet kan anbefale finnerlønn i de tilfeller hvor finner/giver uttrykker ønske om det, og når nødvendige opplysninger er oppgitt i funnskjema.

Det er staten som er eier av løse kulturminner, og private har plikt etter loven å innlevere slike funn til myndighetene. Fastsettelse av finnerlønn bygger derfor på et belønningsprinsipp og kan ikke regnes som et reelt kjøp.

Dersom finnerlønn anbefales, settes den når det gjelder gull- og sølvgjenstander normalt til metallverdien, med et tillegg som ikke må være under 10 prosent av metallverdien. Når særlige grunner foreligger, kan imidlertid Riksantikvaren fastsette en lavere finnerlønn. Anbefalt finnerlønn kan påvirkes av faglige vurderinger, f.eks. bevaringstilstand, funnomstendigheter og hvor unik gjenstanden er, og dermed overstige beregninger foretatt utelukkende på grunnlag av metallverdien.

Retningslinjer for utfylling av funnskjema
Det er viktig at grundig dokumentasjon i forbindelse med innlevering av løsfunn følger med de innleverte gjenstandene. Manglende dokumentasjon er et stort problem og hvis dokumentasjonen er mangelfull i utgangspunktet, er dette noe som er svært vanskelig å rette opp i etterkant. Funnskjemaet innleveres med funnet til den fylkeskommune som har ansvar for det området hvor funnet ble gjort.

Funnskjemaet er delt inn i to deler. Den første del med aks.nr., B.nr. og saks.nr. er forbeholdt museet. Den andre delen av skjemaet fylles ut av finneren selv og fylkeskommunen. Nederst på skjemaet har fylkeskommunen mulighet til å komme med mer utfyllende kommentarer til funnet.

Nedenfor finner du forklaring på noen av punktene på funnskjemaet.

• Askeladden ID: Askeladden ID utfylles av respektive fylkeskommune.
• Innleveringsdato og innlevert av: Man må kun fylle ut innlevert av dersom vedkommende er en annen enn finner. Med innleveringsdato menes den dato da funnet ble innlevert til fylkeskommunen.
• Angi funnstedet ut fra faste terrengmerker: dette punkt er ofte mangelfullt. Man skal kunne finne tilbake til stedet selv om man aldri har vært der, og potensielt uten GPS. Derfor må det angis mest mulig nøyaktig hvor funnstedet befinner seg ut fra faste punkter/landemerker (for eksempel: ”Boplassen ligger 30 m vest for nordvestre hjørnet av låven på Nordheim (24/3) og 65 m SØ for høyspentmast på skillet mellom Nordheim og Sørheim (24/9)”. Eller: ”Funnet ble gjort 10 m S for våningshuset på Eide (15/5) og 45 m SV for krysset mellom gårdsvei inn til bruket og riksvei 39”).
• Koordinater, målemetode og vedlegg med kartavmerking: Koordinater må føres inn i skjemaet – det rekker ikke med Askeladden ID. Målemetode må oppgis. Det holder ikke med ”Målemetode: ukjent”. Er koordinatene for eksempel målt med GPS i felt eller lest av på digitale kart på kontoret?  Vedlegg av kart med avmerking av funnstedet, som sikring i forhold til feilregistrering kan være greit.