Kart

I kartografiens spede begynnelse hadde kart ofte samme dekorative funksjon som kunstmalerier – de hang på veggen til pynt. Skillet mellom kart og kunst var på ingen måte tydelig.  Mange av kartene gir illusjoner av tredimensjonalitet. Bygninger, skip, dyr og mennesker ble til dels skildret med stor kunstnerisk skaperglede. Slike kart formidler gjerne et visuelt budskap, ofte om hva som produseres og ellers utmerker stedet vi ser.

Mer informasjon finnes på Kartsamlingens nettside

Bergen i Norge

Kartet som henger i hovedrommet på HF-biblioteket er en kopi av en original fra 1740-årene, som er deponert i Universitetsmuseet. Kopien er fra tidlig på 1900-tallet. Kartet viser Bergen sentrum slik det var på 1700-tallet. Fjellsidene og Gyllenpris er så å si helt uten bebyggelse, bare rundt Vågen ligger husene tett i tett. Bygningene er fremstilt i fugleperspektiv, og landemerker som Domkirken og Håkonshallen tårner over de mindre husene. Fasongen på fjordarmen er fremhevet med tykke konturer som markerer overgangen mellom land og vann. Kartografen har også tegnet inn en rekke seilskip på vei inn og ut av Vågen. Vågen peker nedover: kartet er orientert mer eller mindre mot øst, ikke mot nord, slik vi er vant til. Om det var det, ville Vågen ha ligget skrått oppover i bildet. Kartografen har altså prioritert estetikken og lettfatteligheten, og fremstilt Vågen fra sin beste side. Skipene viser Bergens status som sjøfarts- og handelsby.

I samlingene finnes også eksempler på eldre tekster om kart. Se for eksempel denne artikkelen om Et gammelt Norgeskart av Gerhard Munthe.

NORA SØRENSEN VAAGE