Hva gjør et bilde til et portrett?
Trykket Red Adair er tilsynelatende abstrakt, med røde striper som ser ut til å renne utover i små bekker, mot en blå og hvit bakgrunn. Etter hvert som vi ser på det, kommer omrisset av mannen til syne i de vertikale linjene. Så ser vi plutselig også noe som ligner ansiktstrekk i fargeflekkene. Men det er abstrakt nok til at vi ikke ville kjent igjen Adair på gaten, om dette portrettet var alt vi hadde å gå etter. Er det bare navnet som gjør det til et portrett?
Hovedinnhold
Paul N. ”Red” Adair (1915-2004) var en amerikansk spesialist i å stanse oljebranner. I løpet av sin lange karriere stanset han over 2000 branner, i oljebrønner både på land og offshore. Adair ble verdenskjent i 1962, da han slukket en brann i Gassi Touil-gassfeltet i Sahara-ørkenen. Denne brannen, som fikk navnet ”Djevelens sigarettenner” fordi den besto av en nesten 140 m høy flammesøyle, raste i nesten et halvt år, før Adair fikk slukket den. Han overlevde sitt ekstremt hasardiøse yrke, og var 75 år gammel da han i 1991 bidro til å slukke brannene i Irak i kjølvannet av Golfkrigen. Han trakk seg tilbake i 1993 som en svært rik mann.
Den flytende kvaliteten i flekkene kan minne om olje som sprer seg i vann. Rødt, hvitt og blått er fargene i det amerikanske flagget, og symbolsk sett kan vi også se det røde som brann, og det blå som vann. Selv om vann ikke slukker oljebranner, er det kjent for å kunne slukke ild. Fargene kjemper om plassen i bildet. Det røde ligger alltid inni felter av hvitt, som det blå spiser seg inn i. ”Red” var kallenavnet til Adair, og det røde dominerer billedflaten. Trass i de abstrakte strekene har Eikaas fått frem karakteristiske trekk ved Red Adair. Er det ikke nettopp det som kjennetegner et portrett?
Ludvig Eikaas (1920-2010) arbeidet med både maleri og skulptur, men det var først og fremst grafikken som gjorde ham til en sentral kunstner gjennom siste halvdel av 1900-tallet. Kunstnerskapet hans lar seg vanskelig sette i bås. I løpet av karrieren produserte han verk innenfor et bredt spekter av stiler, teknikker og motiver. Han arbeidet mye non-figurativt, men presenterte også verk som er nærmere pop-kunsten, som det kjente maleriet (senere trykk) Jeg. Fra 1970 var Eikaas professor i malerkunst ved Statens Kunstakademi, og han satt som rektor i perioden 1981–83. Mange av bildene hans er å finne i Eikaasgalleriet på Ålhus i Jølster.