Times Higher Education: UiB best i Norge

Universitetet i Bergen (UiB) rangeres med sin 135 plass fortsatt som best i Norge. Universitetet i Oslo (UiO) er nå kommet inn på topp 200 oversikten på Times Higher Educations (THE) liste over verdens fremste universiteter. UiO vurderes som nummer 186.

- Jeg gratulerer UiO med plassen på topp 200 listen over verdens fremste universiteter. Det er viktig for landet at vi har flere universiteter i internasjonal verdensklasse, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo.

Stor spenning om UiO

Det har knyttet seg stor spenning om UiOs endelige plassering på Times Higher Education World University Ranking, som ble publisert tidligere i september. UiB var først det eneste norske universitetet blant de 200 beste. UiO protesterte på grunn av en rapporteringsfeil, og fikk gjennomslag for en ny vurdering.  UiO ble etter den nye runden vurdert som nummer 186 på listen over verdens universiteter. Det er dermed klart at UiBs 135 plass blir stående og er best i Norge etter THEs vurdering.

- Å havne som nummer 135 på listen over verdens 200 beste universiteter er en imponerende prestasjon, mener redaktør Ann Mroz i Times Higher Education, som blir regnet for å være det internasjonale forskningssamfunnets viktigste avis. Hun har tidligere gratulert Universitetet i Bergen med plasseringen i årets ranking.

- De 200 toppuniversitetene i verden representerer bare en svært liten brøkdel av de høyere utdanningsinstitusjonene i verden. Å være på denne listen betyr virkelig å være i verdensklassen, sier Mroz.

Fire norske med

Det er fire norske universiteter som er kvalifisert for en plass på listen over verdens 9000 universiteter. Ved siden av Bergen og Oslo, kommer Universitetet i Tromsø på 227. plass og NTNU på 273.

Av nordiske universiteter kommer Karolinska Institutet på 43. plass, universitetet i Lund på 89, Universitetet i Helsinki på 101., Danmark tekniske universitet DTU på 122., Stockholm universitet på 129, Universitetet i Bergen på 135., universitetet i Uppsala på 147., København universitet på 177, Kungliga Tekniska Høgskolan på 194. mens Sveriges Landbruksuniversitet havnet på 200. plass.

Universitetet i Bergen er nummer seks i Norden og på 43. plass i Europa UiB plasserer seg foran andre anerkjente nordiske universiteter som København og Uppsala.

Viktig mål

- Rangeringen er et svært viktig og synlig mål på våre prestasjoner i en internasjonal sammenheng og på vårt omdømme rundt om i verden, kommenterer rektor ved UiB, Sigmund Grønmo.

Det er særlig siteringer av publikasjoner og forskningens kvalitet og betydning som bidrar til UiBs sterke posisjon blant verdens fremste universiteter

- Dette viser klart hvor viktig det er at vi legger vekt på høy kvalitet over en stor faglig bredde, sier rektor Sigmund Grønmo.

Ny rangeringsmetode

Det har knyttet seg stor spenning til denne listen, fordi den er basert på en annen metode og til dels andre kriterier enn de rangeringene som tidligere er publisert av Times Higher Education. På den tidligere rangeringslisten, som nå er kjent som QS-rangeringen, har UiB avansert hele 187 plasser siden 2005 og rangerer som nummer 133 i år.

- At vi nå plasserer oss som nr 135 på den nye listen til Times Higher Education, er en ytterligere bekreftelse av våre framganger i de senere årene som internasjonalt synlig forskningsuniversitet, sier rektor ved UiB, Sigmund Grønmo.

Stor betydning

Ifølge rektor Grønmo vil plasseringen blant de fremste universitetene i verden bidra til at UiB blir enda mer attraktivt og enda mer synlig internasjonalt, noe som vil ha stor betydning for både studentene og fagmiljøene.

- At UiB markerer seg så sterkt på den internasjonale arenaen, er viktig for hele landet, og det har spesielt stor betydning for kultur-, samfunns- og næringslivet i Bergen og på Vestlandet, sier Grønmo.

Grundige analyser

Rangeringen til THE baseres på datainnsamling i samarbeid med selskapet Thomson Reuters. Sammenliknet med den tidligere rangeringen, som nå videreføres av selskapet QS, legger den nye THE-rangeringen mindre vekt på universitetenes omdømme og historie og større vekt på ulike ”harde” data om faktiske prestasjoner i forskning, utdanning og kunnskapsoverføring.

Omdømmevurderingene stammer fra en surveyundersøkelse blant 13000 akademikere fra hele verden. Rangeringen bygger på 13 ulike indikatorer, som fordeler seg på fem hovedkategorier, med følgende vektlegging:

• Undervisning og læringsmiljø – 30%
• Siteringer og forskningens betydning – 32,5%
• Forskning – volum, finansiering og omdømme – 30%
• Internasjonalt mangfold blant ansatte og studenter – 5%
• Finansiering fra næringslivet – 2,5%