Ti år med utvikling av fremragende utdanning
Etter ti år som senter for fremragende utdanning trekker bioCEED frem følgende tre suksessfaktorer for å lykkes med god utdanning; en kunnskapsbasert og kollegial praksis, med studenter som partnere.
Hovedinnhold
Som et av Norges tre første sentre for fremragende utdanning (SFU), etter åpen søknadsrunde, har bioCEED siden 2014 vært en driver for utviklingen av fremragende utdanning i Norge. bioCEED, som består av dagens Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), Universitetspedagogikk (UiB), Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og Havforskningsinstituttet (HI), har jobbet aktivt for å styrke biologiutdanning og senteret har særlig jobbet med trekanten: teoretisk kunnskap - praktiske ferdigheter – samfunnsrelevans. Senterkoordinator Oddfrid Førland, trekker frem viktigheten av å bruke hele trekanten for å utdanne biologer som kan møte framtidas utfordringer.
- «Trekanten» ble en viktig del av bioCEEDs visjon for framtidas biologiutdanning fordi samfunnet trenger kandidater som er sterke på alle delene. Vi ville særlig styrke studentenes praktiske ferdigheter og forståelse av biologiens rolle i å løse samfunnets utfordringer. Skulle vi lykkes med å integrere dette i biologiutdanningen måtte både utdanningens innhold og måten vi underviser på endres, sier Førland.
Sidestilling av undervisning og forskning
En sentral del av bioCEEDs suksess handler om å bringe de beste aspektene av den sterke forskningskulturen inn i undervisningskulturen – en forskende tilnærming, deling, dokumentasjon og kollegialitet. Professor Sehoya Cotner, senterleder for bioCEED, trekker frem viktigheten av en kunnskapsbasert praksis, åpenhet og kollegialitet for å lykkes med å støtte utviklingen av en forskende utdanningskultur.
- Som forskere og undervisere gjennomfører vi en rekke aktiviteter basert på egne erfaringer. Men det å samle data og kunnskap om undervisning og læring i vår egen kontekst, motiverer oss til å utvikle vår undervisning og studere effekten av endringene vi gjør. Dette har vært en viktig suksessfaktor for bioCEED, sier Cotner.
- Noe av det bioCEED har lykkes mest med, er å skape et fellesskap og felles språk for å snakke om undervisning. Ved å skape arenaer og aktiviteter har vi gradvis fått med flere og flere engasjerte undervisere i utviklingen og samtalen, sier Cotner.
Videre trekker Cotner frem hvor viktig det er å ha trygge arenaer der en kan dele kunnskap mellom kollegaer.
- For å få til en kulturendring er trygge plasser for å kunne snakke om undervisning viktig. Til å begynne med var det å reise vekk på Lærersamlinger viktig. Etter hvert som det blir flere og flere som deltar, og det å snakke om undervisning blir mer og mer naturlig, sier Cotner.
På emnet BIO102 Organismebiologi, er feltarbeid og aktiv lærings en sentral del av undervisningen.
Studentene i sentrum
bioCEED har jobbet systematisk med å motivere og støtte undervisere og studenter i å ta i bruk mer kunnskapsbaserte og aktive lærings- og vurderingsformer. I dag har alle biologiemnene de to første årene av bachelorgraden i biologi aktiv læring, og ingen av studentene blir vurdert ved kun en slutteksamen. I samarbeid med underviserne har bioCEED endret mer enn 25 emner, og studentene blir inkludert som partnere i undervisningsutvikling og forskning. Pernille Eyde Nerlie er en av flere som har vært studentpartnere ved bioCEED, og hun trekker frem verdien av å kunne bidra meningsfullt til undervisningsutvikling.
- Som student hadde en ikke alltid følelsen av å bli hørt, men hos bioCEED fikk vi se «bak gardinen». Der var det en flat struktur, vi jobbet for det samme målet og vi følte at innspillene vi kom med var verdifulle og ble lyttet til, sier Eyde Nerlie.
Sett fra undervisers siden ga studentpartnerskap ny innsikt til en undervisningsrolle som er i endring. Sigrunn Eliassen, professor ved Institutt for biovitenskap og visedekan for utdanning ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet, framhever direkte og god dialog med studentene som sentralt.
- I undervisningen er det viktig å forstå hva studentene lurer på, hva de strever med og hvordan vi som undervisere best kan støtte studentene i læringsarbeidet. Noe av det vi lykkes med var å inkludere studentene i problemløsning og forskningsaktiviteter hvor de selv kunne stille spørsmål og komme med innspill på hva som var interessant for dem, sier Eliassen.
Under bioCEEDs 10-årsjubileum ble studentenes rolle løftet frem som en sentral del av bioCEEDs suksess generelt, og spesielt i sesjonen studenter som partnere i utvikling og forskning. F.v. PhD kandidat Ruben Schelbred Thormodsæter, professor og visedekan Sigrunn Eliassen, studentpartner Hanif Kawousi, studentpartner Pernille Eyde Nerlie og studentpartner Lars Martin Myhre.
I tillegg til direkte påvirkning på egen undervisning har studentpartnerne gjennomført en rekke tiltak og aktiviteter som har styrket forskningsbasert utdanning og det faglig-sosiale ved studiet. Studentene etablerte blant annet Bikuben, et studentdrevet fagfellevurdert tidsskrift, biORAKEL, en møteplass der erfarne studenter hjelper yngre studenter, og SCOPE, en studentdrevet konferanse om polare miljøer ved UNIS.
Formidling i stor skala
Etter ti år som senter for fremragende utdanning er merittlisten til bioCEED lang og fyldig. Spredning og deling har vært et eget satsningsområde for bioCEED.
- Som del av arbeidet med å bygge en kollegial og forskningsbasert undervisningskultur, har vi jobbet systematisk med spredning. Det har vært et mål å få flere med i samtalen om undervisning og læring. Når vi ser på utviklingen fra 2014 og fram til i dag er det tydelig at flere nå deltar. Hvis vi ser på for eksempel presentasjoner i 2014 var det 14 ulike personer som snakket på ulike arrangment om undervisning og læring. I 2023 var det 80 ulike personer som presenterte. I tillegg har studentene i løpet av 10 år arrangert og bidratt til over 345 ulike aktiviteter, sier Førland.
Oversikt over hvem som snakker om bioCEED de 10 siste årene.
Senterleder Sehoya Cotner er fornøyd med senteres resultater og trekker frem viktigheten av gode og langsiktige rammebetingelser.
- SFU-statusen for bioCEED var 10-årig, og det har vært helt essensielt. Hvis SFU-statusen kun hadde vært et fireårs prosjekt, hadde vi ikke klart å oppnå halvparten av det vi har i dag. Utviklingen har tatt tid. Dette reflekteres når vi ser på hvem det er som har formidlet fra bioCEED. I begynnelsene var det bare kjerneteamet, og etterhvert kom det med flere undervisere og studenter som har formidlet nasjonalt og internasjonalt, sier Cotner.
Kulturendringen som har skjedd på BIO – og hele MatNat fakultetet – de siste 10 årene kommer både studentene og institusjonen til gode.
- Bedre utdanning og undervisning er viktig for å øke muligheten for alle studenter til å lære mer, og der ligger mye av motivasjonen for å jobbe med utdanningskvalitet. Vi ser også at utdanning blir mer vektlagt i den nye finansieringsmodellen, og i så måte er det også viktig for oss å hente hjem de midlene vi kan, sier Cotner.
Fortsatt satsning på utdanningskvalitet ved MatNat
Selv om bioCEED avsluttes, satser MatNat videre på fremragende undervisning og utdanningskvalitet. I tillegg til utvikling og forsknings ved iEarth, MatNats andre senter for fremragende utdanning, samles og styrkes kunnskap og kompetanse om utdanning gjennom etableringen av det nye Forskningssenter i realfagslæring (STEM Education Research Center – SERC).
