Velgervandringer fra Stortingsvalget 2021 til våren 2023

I Norsk medborgerpanel svarte ca. 12 000 respondenter på hva de stemte i Stortingsvalget 2021, og de fleste av disse ble i februar/mars i år spurt om sin stemmeintensjon i dag. Fordi de samme respondentene deltar i medborgerpanelet over tid, og fordi antallet respondenter er høyt, tillater disse dataene en mer detaljert analyse av velgerne som har forlatt regjeringspartiene enn hva ordinære meningsmålinger gjør. 

I dette notatet rapporter vi hovedresultater fra tidlige analyser av dette datamaterialet som ble tilgjengelig for forskning 5. april 2023. Vi ser først på hvor mange av velgerne til de ulike partiene som ville stemt på det samme partiet igjen nå. Vi vil deretter se grundigere på regjeringspartienes velgere. Fokuset er på velgerne som stemte på Ap eller Sp i 2021, men som nå oppgir en annen stemmeintensjon. Vi ser på forskjeller mellom kjønn, alder, utdanningsnivå, by/land-tilhørighet, landsdel, inntekt, ideologisk plassering og oppfatning av den økonomiske situasjonen i Norge.

Hovedresultatene kan oppsummeres slik:

• Både Ap og Sp har hatt et stort velgertap, men Ap har, relativt sett, tapt betydelig færre velgere enn Sp.
• Tilsiget av velgere har ikke vært i nærheten av å erstatte tapet. Nettotapet for begge partier er derfor stort.
• For begge partiene er velgertapene sosialt nøytrale, men politisk er det et tydelig mønster. Begge partier har mistet en større andel av sine mest høyreorienterte velgere.
• Velgere som har en negativ oppfatning av økonomien i Norge, har i større grad forlatt regjeringspartiene. Dette er en særlig viktig forklaring for frafallet blant Ap-velgere som plasserer seg på venstresiden ideologisk.
• Sp har enorme tap i områder der de tidligere ikke har stått sterkt, mens de forsvarer posisjonen noe bedre i sine tradisjonelle kjerneområder.