Forskningsenheter

Denne tematiske forskningsenheten vil fokusere på nordmenns holdninger til klimaendringer - blant annet i hvilken grad de anser klimaendringer som et problem og om de bekymrer seg for det, hva de mener om klimadebatten og hvordan de stiller seg til mulige tiltak for å redusere utslipp. Denne enheten ønsker også å undersøke i hvilken grad nordmenn er opptatt av klima og miljø, og hvilken rolle Norge bør ha i dette feltet. I dette temaområdet vil det være spesielt interessant å studere endringer i nordmenns meninger over tid og sammenligne dem med mønstre i andre land.

Noen av resultatene fra KM-gruppen publiseres på https://energiogklima.no/tema/folk-mener/

Gruppen har seks permanente medlemmer. Fagkoordinatorene, Thea Gregersen, Gisela Böhm og Endre Tvinnereim, samt Svein Åge Kjøs Johnsen, Sverker C. Jagers, og Gisle Andersen.

Den tematiske forskningsenheten Mangfold og inkludering har vært en del av Norsk medborgerpanel siden oppstarten i 2013. I løpet av det siste tiåret har forskerne tilknyttet enheten tatt opp spørsmål av stor samfunns- og vitenskapelig relevans innenfor tre brede felt:

• Folkets meninger om spørsmål knyttet til innvandring, diskriminering, rettigheter og inkludering av religiøse, etniske og kulturelle minoriteter, samt medlemmer av marginaliserte eller sårbare grupper generelt.
• Populisme og politikken til det radikale høyre.
• Velferd, sosial klasse og politiske preferanser.

I 2023 består enheten for mangfold og inkludering av ni kjernemedlemmer fra tre ulike avdelinger ved UiB. Enheten huser to store eksternt finansierte forskningsprosjekter (INCLUDE og TERMS), i tillegg til flere mindre prosjekter. I fremtiden vil vi fortsette våre anstrengelser for å forstå politikken og offentlig mening om mangfold og inkludering, samtidig som vi utvider vår forskning til å omfatte studier av kjønnspolitikk, seksuell korrupsjon og barns rettigheter.

Fagkoordinatorer er Hege Høivik Bye og Lise Bjånesøy. 

Med vekt på eksperimentelle undersøkelsesteknikker tar denne forskningsenheten en bred og tverrfaglig tilnærming til grunnleggende forskningsspørsmål knyttet til demokrati og digital teknologi innen felt som politisk atferd, kommunikasjonsvitenskap, informasjonsvitenskap, atferdsdemokratisk teori, eksperimentell økonomi og juridisk politikk. DEMODIGI har som mål å påvirke norsk samfunn, politikk og styring ved å utforske og foreslå løsninger på spørsmål som er sentrale i dagens offentlige debatt i Norge, for eksempel:

• Hvordan påvirker fremskritt innen digital teknologi, som kunstig intelligens (KI), borgernes evner og muligheter til å holde seg informert og delta i demokratiet?
• Hvordan påvirker sosiale identiteter, normer og verdier menneskers holdninger og beslutninger i stadig mer digitaliserte samfunn?
• Hvordan vurderer mennesker legitimiteten og påliteligheten til KI-drevne beslutningsprosesser?
• Hvordan kan vi utvikle ny digital teknologi på en ansvarlig måte som beriker, heller enn truer, sentrale demokratiske verdier?

Fagkoordinatorer er Erik Knudsen, Åsta Dyrnes Nordø og Troy Saghaug Broderstad.

Hovedmålet med denne forskningsenheten er å øke vår forståelse av flernivå- og territorielle dimensjoner knyttet til borgernes oppfatninger og forventninger angående medborgere, regjering, politikere, partier og politikk. Mer spesifikt har denne forskningsenheten som mål å studere årsakene og konsekvensene av (oppfattede) territorielle ulikheter, samt rollen til politikere, partier, regjeringer og politikk i å uttrykke og rette opp disse ulikhetene. Dermed søker forskningsenheten å bidra til forståelsen av årsakene og konsekvensene av politisk og kulturell misnøye knyttet til sted.

Fagkoordinatorer er Arjan Schakel og Marta Rekdal Eidheim.