Kurs i forsøksdyrlære, laboratoriedyr, teori, funksjon A, B og D
Masteremne
- Studiepoeng
- 8
- Undervisningssemester
- Haust, Vår
- Emnekode
- CAREIN
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Engelsk
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhald
Hovudmålet med kurset er å sikre etisk og human handtering av forsøksdyr, trening i eksperimentdesign som involverar dyr, og innsamling av informative, objektive og reproduserbare data frå gjennomførte dyreforsøk.
Det teoretiske kurset dekkar dei følgande artsgruppene av forsøksdyr når dei nyttast som modellorganismar i biomedisinsk forsking: Gnagarar, svin og modellfisk (t.d sebrafisk, medaka).
Emnet er naudsynt, i medhald av lovgivinga, for personell som planlegg og/eller utførar dyreforsøk i Noreg, og er i samsvar med krava for utdanning og opplæring fastsatt i Forskrift om bruk av dyr i forsøk § 24 og Vedlegg E (samsvarande med artikkel 23 og vedlegg 5 i EU-direktiv 2010/63). Emnet oppfyllar krava til teoretisk opplæring for funksjon A, B og D i medhald til EU-kommisjonen sitt rammeverk for utdanning og opplæring (http://ec.europa.eu/environment/chemicals/lab_animals/pdf/guidance/education_training/en.pdf)
Merk: For å utføre prosedyrar på dyr (funksjonane A og D) må studenten i tillegg fullføre praktisk opplæring for funksjonane A og D, i samsvar med krava gitt av kurskomiteen. Praktiske opplæringsmodular vert tilboden som separate kurs hjå dei samarbeidande universiteta i CAREIN-samarbeidet.
Emnet dekkar dei teoretiske modulane naudsynt for funksjonane A, B og D for dei overnemnde artsgruppene. Spesifikt dekkar emnet alle dei følgande teoretiske modulane:
Kjernemodular (Funksjon A, B, D):
1. Nasjonal lovgjeving
2. Etikk, dyrevelferd og dei tre R'ane (replacement, reduction, refinement), nivå 1
3.1 Basal og spesifikk biologi
4. Artsspesifikt dyrestell, -helse og-håndtering
5. Gjenkjenning av smerte, liding og kvalar (inkludert alvorsvurdering og humane sluttpunkt)
6.1 Humane avlivingsmetodar
Funksjonsspesifikke modular for funksjonane A og B
7. Minimalt invasive prosedyrar utan anestesi
10. Design av prosedyrar og prosjekt (nivå 1)
11. Design av prosedyrar og prosjekt (nivå 2)
Oppgåvespesifikke modular
20. Anestesi for mindre prosedyrar
21. Avansert anestesi for kirurgiske eller langvarige prosedyrar
22. Kirurgiske prinsipp
Læringsutbyte
Læringsutbytet for kvar modul av emnet er i medhald av læringsutbyte satt av EU-kommisjonens rammeverk for utdanning og opplæring (http://ec.europa.eu/environment/chemicals/lab_animals/pdf/guidance/education_training/en.pdf).
Etter fullført emne har studenten følgande kunnskapar, ferdigheitar og generelle kompetansar:
Kunnskapar
Studenten kan
- gjere greie for nasjonal og internasjonal lovgjeving som regulerar forsking på dyr
- forstå nøkkelrollane og ansvaret til personell som er involvert i forsking på dyr
- identifisere og forstå etiske og velferdsmessige problemstillingar som følger av bruk av dyr til forsking
- skildre og drøfte prinsippa bak dei tre R'ane og føreslå korleis desse kan implementerast i ein konkret prosjektskildring
- detaljere biologi (anatomi, fysiologi, genetikk og åtferd) for relevante modelldyr
- gjere greie for korrekt handtering og dyrehaldspraksis for relevante modelldyr
- gjenkjenne og skildre prinsippa for smerte, smertehandtering, humane endepunkt og human avliving av relevante modelldyr
- identifisere mogleg menneskeleg helserisiko knytta til dyrestudiar og skildre passande beskyttelsestiltak
- gjere greie for vanlege artsspesifikke eksperimentmetodar
- identifisere og forklare nøkkelfaktorar for hensiktsmessig planlegging og design av dyreforsøk
- beskrive og forstå prinsippa for anestesi og analgesi
- beskrive og forstå dei grunnleggande kirurgiske prinsippa
Ferdigheitar
Studenten kan...
- vurdere bruken av, og sette i verk, alternativ og supplement til dyreforsøk
- gjere kvalifiserte vurderingar av, og respondere hensiktsmessig, på etiske og dyrevelferdsmessige problemstillingar
- har proaktive og medvitne haldningar til faktorar som kan påverke utfallet av eit dyreforsøk
- gjere kvalfisierte vurderingar knytta til bruk av analgesi, anestesi, humane sluttpunkt og avliving
- har medvitne haldningar til å førebygge menneskeleg helserisiko
Generelle kompetansar
Studenten kan...
- planleggje og leie dyrestudiar
- utføre prosedyrar på dyr under rettleiing
Studiepoeng, omfang
8
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningsstad
Krav til forkunnskapar
Studiepoengsreduksjon
LAS301 - 6 studiepoeng
LAS302 - 2 studiepoeng
CAREIN-B - 8 studiepoeng
CAREIN601-A - 8 studiepoeng
CAREIN601-B - 8 studiepoeng
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Emnet er nettbasert og nyttar Canvas/Mitt UiB som læringsplattform. Undervisinga består av sjølvstudium (førehandsinnspelte e-førelesingar, videoar, skriftleg materiale og sjølvtestar), saman med digital nettundervising i sanntid (førelesingar, spørsmål-og-svar sesjonar og gruppearbeid).
Antatt naudsynt tid for sjølvstudier er 3-4 veker. Nettbasert sanntidsundervising gis over ein periode på rundt ei veke. Den antatte tidsbruken til sjølvstudier er eit anslag som vil variere med studentens forkunnskapar, særleg innan biologi.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
- Individuelle sjølvstudieoppgåver og testar innanfor gitte fristar
- Deltaking i nettbasert sanntidsundervising (min. 80 % deltaking).
- 45 minutters lærarovervåka flervalgstest (MCQ) i Canvas/Mitt UiB
Aktivitetane må godkjennast for at studenten skal kunne ta eksamen i emnet.
Undervisinga i CAREIN går føre seg integrert og sekvensielt, og skal gje studentane ein heilskapleg og naudsynt opplæring i dyreforsøk. Derfor krevjast det at dei obligatoriske undervisingsaktivitetane gjennomførast samla innanfor kvart kurs. Kvar aktivitet er einskild ikkje gyldig utover det enkelte kurs, medan samla gjennomført undervising (alle aktivitetane) er gyldig i undervisingssemesteret og det påfølgande semesteret.
Vurderingsformer
Heimeeksamen beståande av 6-8 oppgåver (med underoppgåver).
Tre vekers innleveringsfrist.
Eksamen dekker alle modular og læringsaktivitetar i emnet. Føremålet med eksamen er å teste studentanes evne til å reflektere, kombinere og bruke deira kunnskap til å planleggje og gjennomføre dyreforsøk i medhald av lovgivinga og etiske standardar.
Karakterskala
Vurderingssemester
Litteraturliste
Emneevaluering
Hjelpemiddel til eksamen
Programansvarleg
Emneansvarleg
Siri Knudsen - UiT
Siv Eggen - NTNU
Aurora Brønstad - UiB
Henrik Rasmussen, Knut Tomas Dalen, Cathrine Elisabeth Fagernes, Gro Flatekval (UiO)
Kurskomitéen for CAREIN består av faglege representantar fra institusjonar som samarbeidar i konsortiet - UiT, NTNU, UiB og UiO.