Helseøkonomi

Emnet har som mål å gjera studentane interessert i og i stand til å vurdera ulik politikk relatert til helse - sett i eit samfunnsøkonomisk perspektiv. For å komme dit, må ein forstå både kvifor ulike land vel ulike helsesystem, korleis aktørane i helsesystemet tilpassar seg, og korleis individa som nyttar helsesystemet tilpassar seg. På eit overordna plan skal emnet formidle forståing for dei økonomiske samanhengane mellom helse på den eine sida, og utvikling, forskjell og helsepolitikk på den andre sida.

Studiet tar opp tema som:

• Helse og utvikling - mikro- og makro-samanhengar
• Helsekapital
• Helseinvesteringar over livsløpet
• Helse og åtferd - med spesielt fokus på intervensjonar
• Den sosioøkonomiske gradienten i helse - kva påverkar kva?
• Helsesystem i ulike variantar, og dessutan reformer i nyare tid
• Utfordringar og insentiv på tilbodssida

Det kan variera litt frå gong til gong akkurat kva for nokre av desse tema vi fokuserer på.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• Samanhengen mellom helse og utvikling i makrostudiar
• Samanhengen mellom helse og utvikling i mikrostudiar
• Helse som konsum- og investeringsgode
• Grossmans humankapitalmodell
• Korleis åtferd påverkar dødelegheit og om/korleis åtferd kan påverkast
• Kva den sosioøkonomiske gradienten i helse består i
• Empirisk og teoretisk grunnlag for ein kausal samanheng mellom utdanning og helse
• Ulike helsesystem og kva hovudkomponentar dei har
• Restriksjonar ulike helsesystem legg på tilbods- versus etterspørselsida
• Policy-endringar i helsevesen i rike land (Europa og USA)
• Problem på tilbodssida: kompetanse, kvalitet og nærvær
• Insentiv på tilbodssida - om og korleis dei verkar

Ferdigheiter

Studenten kan

• Gjere greie for teoretisk og empirisk grunnlag for tema vi har gått gjennom i kurset
• Gi døme frå nyhendebildet / aktuelle debattar som relaterer seg til dei ulike tema vi har gått gjennom i kurset og analysere dei i eit samfunnsøkonomisk perspektiv
• Knyte saman teori og empiri
• Sjølvstendig belyse aktuelle forskingstema ved hjelp av teori og empiri
• Lese og forstå aktuelle vitskaplege artiklar som gjer bruk av konsept, teoriar og metodar vi har gått gjennom i kurset
• Kritisk vurdera vitskaplege artiklar og rapportar som omhandlar tema vi har gått gjennom i kurset
• Gjere greie for korleis dei ulike tema vi har gått gjennom i kurset er relevante for politikk utforming

Generell kompetanse

Studenten kan

• bruke kursinnhaldet i eige vitskapleg arbeid, til dømes i arbeid med masteroppgåve
• kommunisere om faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar innanfor fagområdet, både med spesialistar og til allmennheten