Semesteroppgåve i engelsk lingvistikk: språkhistorie
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester
- Vår
- Emnekode
- ENG261
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Engelsk
Emnebeskrivelse
Mål og innhald
Læringsutbyte
Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar
Studenten
- har utvida kunnskap om engelsk språk i eit historisk perspektiv
- har innsikt i prinsippa for språkendring generelt og kunnskap om endring i engelsk spesielt
Ferdigheiter
Studenten
- kan greie ut om og analysere engelsk språk i lys av historisk utvikling
Generell kompetanse
Studenten
- har øvd opp ei kritisk og sjølvstendig haldning til språkvitskaplege problemstillingar
- kan uttrykkje seg korrekt på akademisk engelsk
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningsstad
Krav til forkunnskapar
Tilrådde forkunnskapar
Ein rår til at studentane har fullført førstesemesterstudiet og ENG110 (eller ENG114, ENG115) og ENG120 (eller ENG107, ENG108/118, ENG109/119), ENG122 og ENG125 eller tilsvarande.
For studentar med annan bakgrunn er det tilrådd med eit engelsknivå tilsvarande C1 eller høgre i samsvar med the Common European Framework of Reference for Languages.
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.
For exchange students: Applicants have to document English language proficiency to access the course. Students should hold a level of C1 in the Common European Framework of Reference for Language (CEFR). For valid tests, please see uib.no/exchange.
Arbeids- og undervisningsformer
Seminar: opp til 24 timar (normalt 2 timar i veka i 12 veker).
Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan undervisningstilbodet bli tilpassa studentalet. Studentane vil i så fall bli informerte om det alternative undervisningsopplegget ved semesterstart, og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september.
Det er venta at studentane er til stades og tek aktivt del i undervisninga. Dette ligg også til grunn for førebuing til eksamen.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Studentane skal levere eit utkast på semesteroppgåva på minimum 500 ord. Det blir gjeve rettleiing (individuelt eller i gruppe). Studentane har rett og plikt til rettleiing i arbeidet med semesteroppgåva. Det er obligatorisk å få rettleiing to gonger. Studentane pliktar å halde dei fristane for innleveringar og rettleiing som blir sette av faglæraren. Studentar som ikkje følgjer desse retningslinjene, misser retten til å ta eksamen i emnet.
Godkjenninga av obligatoriske arbeidskrav er gyldig i undervisningssemesteret og det påfølgjande semesteret.
Vurderingsformer
Eksamen er ei rettleidd oppgåve på 4500 ord (±10%), der studenten i eget kapittel om teori, data og metode på 1000 ord (±10%) skal presentere tankar rundt dei teoretiske og metodiske vinklingane dei har brukt i oppgåva. Tema for oppgåva vel studentane i samråd med faglærar. Antall ord i litteraturliste og vedlegg er ikkje medrekna.
I tillegg er det ei munnleg prøve der studentane blir eksaminerte i heile pensum og i det skriftlege arbeidet dei har levert. Den munnlege prøva er justerande med ein karakter. Ein må få ståkarakter i begge prøvene for å få ståkarakter i heile emnet, og begge eksamensdelane må gjennomførast i same semester.
Semesteroppgåva fyller kravet til det sjølvstendige arbeidet som skal gå inn i ein bachelorgrad.
Karakterskala
Vurderingssemester
Litteraturliste
Pensum omfattar ei framstilling av grunnleggande emne i engelsk språkhistorie og primærtekstar.
Litteraturlista vil vere klar innan 01.12. for vårsemesteret.